K.Swan - Bringebærpiken

Cassie er midt i feiringen av sin ti års bryllupsdag. Hun er omgitt av venninnene fra skoledagene som har fått lurt henne inn i en kjole hun selv syntes ser mest ut som undertøy. Huset er fullt av gjester da hun oppdager at ektemannen er utro, med hennes beste venninne. I tillegg får hun vite at han er faren til venninnens fire år gamle sønn. Sønderknust rømmer hun fra overklassetilværelsen på den skotske landsbygda og legger livet sitt i hendene på vennegjengen fra skoledagene. Kelly, Anouk, Suzy bestemmer at Cassie skal bo fire måneder hos dem hver, etter tur – i New York, Paris og London. Slik skal hun få oppleve deres verden og se alternativer til livet hun har levd, i mens hun danner seg en mening om hvordan hun ønsker sitt nye selvstendige liv skal være. Det blir en utfordrende og eventyrlig reise, der hun treffer mennesker som lærer henne nye ting om seg selv. Det oppstår muligheter, nye vennskap og lærdommer som viser at livet har mye å lære den som er villig til å kaste seg i det. Bringebærpikene er fengslende (jeg leste de 540 sidene på en dag) og romantisk, men mest av alt er det en historie om virkelig gode venner og å finne ut hvem man er og hva slags liv man vil leve.

Jeg mottok boken som PDF-fil fra det nyoppstartede Apropos forlag. Det var superkjekt, for da kunne jeg lese den på iPaden.

Forfatter: Karen Swan

Tittel: Bringebærpiken (2013)

I et nøtteskall: Noen gang lurt på hvordan det vil være å leve livet innen den glattpolerte moteindustrien i New York, være bohemsk fristerinne i Paris, eller hjelpe bridezillaer i London med å planlegge drømmebryllupet? Cassie får prøve alt, men er noe av det egentlig henne?

Favorittutdrag:
«Værsågod, sett deg ned,» sa Robin og pekte på stolen. Hun satte seg forsiktig.
«Jeg elsker den lukten,» sa hun og snuste inn den rå, gamle lukten fra boken. «Det er ikke noe jeg liker bedre enn å gå i antikvariske bokhandler og bare lukte på gamle bøker.»
«Ja, jeg skjønner hva du mener.»
«Nye bøker lukter bare ikke like godt, er du ikke enig?» spurte hun. «Det må være på grunn av papiret, eller trykksverten eller noe sånt.»
«Begge deler. Men det kommer også av det som vi kaller for VOC – flyktige organiske forbindelser. Det er rett og slett lukten av papiret som brytes ned.»

«Jeg visste ikke at du følte det sånn,» sa Cassie mens de gikk tilbake over Pont Saint-Louis, broen som bandt sammen de to øyene midt i Seinen – kjernen som hele Paris hadde vokst fram fra.
«Jeg visste ikke at du følte det sånn, heller,» sa Anouk smilende og klemte armen hennes. Cassie trakk på skuldrene. «Jeg er veldig lei for det hvis jeg gjorde deg flau. Det var absolutt ikke meningen.»
«Det vet jeg.»
«Jeg har vel bare alltid følt at jeg har ligget et skritt bak deg, som om jeg aldri riktig har klart å ta deg igjen. Selv da vi var barn virket du alltid så voksen. Jeg har aldri trodd at jeg har klart å gi deg noe tilbake.»
«Bortsett fra medfølelse, humor, lojalitet, standhaftighet …neida, ikke noe i det hele tatt.»

«Jeg forsøkte å forklare ham alt sammen – at jeg fortsatt forsøker å finne ut hvem jeg er. Vet du hva han sa?!»
Anouk ventet.
«Han sa at det hørtes ut som om jeg hadde bodd i Los Angeles. Jeg!» Hun ristet på hodet. «Jeg mener, har jeg noen gang vært så selvopptatt? Jeg er den minst selvopptatte personen jeg kjenner.»

Tanker i ettertid:
Jeg liker stemningen i boken, og det er spennende å følge Cassies reise. Jeg elsker, som de fleste andre NY, Paris og London. Boken gir god innsikt i livene unge kvinner lever i de tre storbyene, hvordan de arbeider, sosialiserer, tar vare på seg selv og bruker fritiden sin. På mange måter gir denne boken meg akkurat det jeg ønsker meg når jeg er på ferie: En innsikt i hvordan det er å bo akkurat i den byen jeg besøker. Den gir også en liten titt inn i hvordan andre kvinner egentlig lever livene sine, tingene vi forskåner de fleste for – slik som karbohydratforbud, obskure skjønnhetsrutiner og usikkerheter. Jeg leser ikke så mye chick-lit, noe jeg helt klart vil karakterisere boken som – men denne var fornøyelig. Jeg tenkte også at den må være perfekt for filmatisering. Grunnen til at det ikke blir toppkarakter fra meg, rent bortsett fra at jeg er skikkelig gnien på toppkarakterene mine, er at den føles litt forutsigbar.

Anbefales: De som elsket "The devil wears prada".

Karakter: C

Andre bloggere som har omtalt boken:
Jeg fant ingen norske bokbloggere som har anmeldt boken. Beate har den på sin liste over bøker hun skal lese, så der kommer det nok en anmeldelse etterhvert. Har du anmeldt den, så legg igjen en kommentar med link til omtalen, slik at jeg kan legge deg til i lista.

Tags: #chick-lit, #NYC, #Paris, #London, #storby, #romantikk, #mote, #vennskap