65 % av oss lyver i følge en britisk undersøkelse om bøker, gjerne klassikere. Vi sier vi har lest mer enn vi har, men det er ikke tilfeldig hvilke bøker vi lyver om. Tipper for eksempel ikke så mange har skrytt på seg Fifty Shades of Grey, selv om ganske mange helt sikkert har løyet om at det IKKE har lest den (fysj og fy!). Av bøkene vi oftest skryter på oss topper Orwells 1984 lista. Fire av ti (42%) innrømmet å ha løyet om å ha lest den. Nesten en tredjedel (31%) fortalte at de hadde skrytt på seg Tolstovs "Krig og Fred".
Her er de ti bøkene vi oftest lyver om å ha lest:
1. George Orwell – 1984 (42 %)
2. Leo Tolstoy – Krig og Fred (31 %)
3. James Joyce – Ulysses (25 % )
4. Bibelen (ai ai ai) (24 %)
5. Gustave Flaubert – Madame Bovary (16 %)
6. Stephen Hawking – Vårt Utrolige Univers (15 %)
7. Salman Rushdie – Midnattsbarn (14 %)
8. Marcel Proust – På sporet av den tapte tid (9 %)
9. Barack Obama – Å leve en drøm (6 %)
10. Richard Dawkins – The Selfish Gene (6 %)
(kilde: BBC)
Av nyere litteratur nevnes I tillegg Infinite Jest av David Foster Wallace, som er nokså krevende (men veldig artig!) og The Corrections av Jonathan Franzen – som flere snakker om som om de har lest den (jeg har ikke lest den, men etter å ha lest Freedom har jeg veldig lyst).
Tidligere denne uken minnet sjefen min meg på den artigste delen av Henrik Langelands Wonderboy. Du vet, der hovedpersonen ringes opp av "på nattbordet-spalten" i Dagens næringsliv og dummer seg ut ved å si at han leser Hamsuns "på gjengrodde stier". For å gjøre vondt verre legger han til at han tror mange næringslivsledere kan lære mye av Hamsuns liv – og høres ut som den verste nynazisten uten å vite det selv. Han tenkte bare Hamsun var et godt og korrekt svar.
Bjørn Gabrielsen som skriver spalten "på nattbordet" utelukker ikke at folk tar en spansk en når han ringer. Han tror likevel at det har blitt mindre fokus på å nevne klassikere etter "Wonderboy". Det er i mindre grad et poeng å nevne Hamsun for å være lik alle andre.
Selv kan jeg ikke huske å ha løyet om å ha lest en bok (utelukker ikke at det kan ha hendt på et tidspunkt selv om jeg liker å tro det ikke er slik jeg er), men jeg har vært unøyaktig om hvor grundig jeg har lest den. Jeg har bladd igjennom og lest deler av Karl Marx sitt Kommunistiske Manifest. Når jeg tenker meg om har jeg nok sakt at jeg har lest den, selv om det ville vært riktigere å si at jeg har lest deler av den, skummet andre deler og ignorert noen biter. Ai, ikke bra, Linn. Ikke bra.
Har du noen gang skrytt på deg en bok?
Kilder:
The Guardian - Our guilty secrets: The books we only say we've read
ABC - De største bokløgnene
6th floor NY-Times - The books we lie about
Ja det har jeg! Og ikke hvilken som helst bok heller, men mursteinen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Det har jeg til og med gjort på bloggen ;-) Nå var det vel ikke for å skryte kanskje, jeg førte boka opp i lista over 1001 bøker jeg har lest, og var hellig overbevist om at jeg hadde "tvangslest" den engang i løpet av VGS. Det viste seg imidlertid at da jeg fant boka i bokhandelen her for noen uker siden, og virkelig bladde i boka og leste bakpå, så ser jeg forunderlig nok at jeg ikke har lest boka. Den er nå kjøpt, og fjernet fra lista - foreløpig. Planen er å lese den i 2013 :-)
SvarSlettJeg skylder på norsklærerinna mi fra VGS som fikk og til å lese uhorvelig mye (for meg dengang) uinteressante bøker, og var overbevist om at jeg hadde måttet pløye Lavransdattra... Ellers så har jeg skumlest bøker jeg har sagt jeg har lest, men den syns jeg faktisk er grei. Er det noe man ikke liker så godt så må det være lov å skumlese resten, og likevel si man har lest boka! Syns jei :o)
Haha, Marianne - fantastisk kommentar.
SvarSlettJeg "pløyde faktisk Lavransdattera" på videregående, fordi det var min norsklærers favorittbok. Jeg kan ikke huske stort av den nå, best husker jeg kanskje filmatiseringen - men mest fordi det er eneste gang jeg har sovnet på kino. Jeg kunne godt tenke meg å lese boka på nytt, for jeg tror jeg er mer mottakelig nå enn jeg var da.
Jeg er i grunn enig når det gjelder skumlesinga. Det er "hoppe over" bitene jeg er usikker på. Kanskje burde jeg heller si "jeg har lest i det kommunistiske manifest" enn "jeg har lest det kommunistiske manifest".
Studerte lista di nærmere over de 10 over her som vi lyver mest om, og innser - at jeg ikke har lest ei eneste ei! Nærmeste jeg kommer er George Orwell og 1984 som faktisk ligger klar på Kindle'n min til påsken har passert og det er passende med litt sci-fi igjen :o) Når det gjelder Lavransdattra... Det er ei uhorvelig tjukk bok når alle 3 bøkene er klabbet sammen til én uhåndterlig murstein. Jeg lurer på hvor mange ukene jeg kommer til å bruke på den...
Slett(artig post -)
SvarSlettJeg er arketypisk og lyver stadig vekk på meg mer av Ulysses enn jeg faktisk har maktet. Jeg har bladd og skummet og stønnet, og krysser skamløst av som lest på alle mulige lister. Det kommer jeg til å fortsette med helt til den kommer en regel som soleklart definerer hvor mye man kan skume opg likevel krysse.
(hey, boka er vanskelig, jeg skjønte ingenting)
Jeg forstår at man kan ønske å pynte seg med både Obama og Hawkings, men Madam Bovary?
Haha, samboeren har Ulysses på lydbok i bilen om dagen og sier det er ganske greit. De forskjellige stemmene hjelper ham visst å skille ulike karakterer fra hverandre også. Jeg hører på War and Peace som lydbok via Audible på telefonen om dagen. Det er litt tre nøtter til Askepott når en mann har alle stemmene. "Aristokratisk kvinnelig stemme" og "franskmann" er mine favoritter, helt på høyde med "men Deres høyhet, glem nu ikke leksene!" Er forøvrig helt enig med deg, hvem skryter på seg Madam Bovary, liksom. Bibelen er det åpenbart delte meninger om, for den har jo kommet ut i nytt opplag der den ser mer ut som en vanlig (gammel) bok, slik at den ikke skal være så flau å lese offentlig.
SlettHar skjønt at Ulysses er en bok man skulle ha lest, men som ingen leser...fordi den er så tung. Hva vet jeg, for jeg skal ikke lyge den på meg.
SvarSlettUten å virke skinnhellig håper jeg, så har jeg forøvrig min sti ren på dete ang å lyve på seg bøker. Skjønner ikke poenget, for å være helt ærlig--
Ja, Ulysses er krevende og high brow - jeg tror ikke jeg hadde likt den så jeg har ikke prøvd. Jeg leste umbrella av Will Self, det er kanskje den mest selsomme leseropplevelse noen gang. Noen sa det minnet om Ulysses i stil, så da økte ikke fristelsen akkurat.
SlettJeg skjønner heller ikke helt vitsen med å si man har lest noe man ikke har lest. Det er vel ikke så imponerende å ha lest en bok, det er jo mer interessant hva du fikk ut av det. Helst noe ikke en anmelder har skrevet et par dager i forveien.
Tror nok jeg har ljugd på meg "Det annet kjønn" av Simone de Beauvoir. Kjøpte den i de dager jeg tok ex.phil og ble veldig inspirert. Husker jeg leste en god del av den, eller iallefall nok til at jeg mente da at jeg kunne påstå at jeg hadde lest hele siden den er så innmari tjukk. Men den totale begeistringa var kortvarig og jeg har nok ikke åpna den siden jeg var ferdig med ex.phil.
SvarSlettSer den, men er ikke sikker på om jeg er enig i at du har ljugd den på deg om du har lest mer enn halvparten og "tonen er satt". Det er litt tricky det der. Særlig på bøker som ikke er skjønnlitterære, syntes jeg.
SlettEg trur faktisk ikkje eg lyg om bøker. 1984 har eg lese, Ullysses har eg lese dei første to kapitla av tre gonger og Madamme Bovary har eg og lese på ordentleg. Den einaste på lista eg er litt i tvil om, er Bibelen. Eg blir alltid usikker når Bibelen står på slike lister kor ein skal telje kor mange bøker ein har lese. Kor store deler av Bibelen må ein ha lese for at det skal reknast som ein har lese han? Det er jo mange bøker, og eg har lese fleire av dei, men eg har aldri lese heile frå perm til perm. Så kor går grensa?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettsjarmerende spam
Slett