Mine anbefalinger for en krim-fri påske

Jeg er ikke så stor på krim. Jeg syntes det ofte er en sjanger som er litt platt, det dør folk – men sjelden folk jeg bryr meg om. Jeg syntes mesteparten av krimmen jeg har lest egner seg best som opptenningsmateriale i påskepeisen. Neida. Joda. Derfor tenkte jeg at jeg kunne lage noen alternative lesetips til påske for deg som i likhet med meg ikke syntes krim er det helt store. Jeg har derfor valgt å fokusere på bøker som gjorde varig inntrykk, ja bøker som forandret meg littegrann. Det høres kleint ut, men det er jo de bøkene som gjør at jeg elsker å lese. Det fine med påsken er at den er en ferietid med mye innekos og tid til lesing, så når passer det egentlig bedre å gyve løs på en bok som krever litt ekstra av deg?

Les en klassiker: F.Scott Fitzgerald - The Great Gatsby
Om du bruker påsken på å lese en klassiker, slipper du å være en av de mange som lyver om å ha lest "The Great Gatsby". The Great Gatsby handler om den amerikanske drømmen - å bli rik og klatre i sosiale lag. Året er 1922 og Gatsby har skapt seg selv etter drømmene han hadde som 17åring. Han er rik, sofistikert og holder fantastiske fester flere hundre kommer på, likevel er han egentlig alltid alene. Det som på overflaten kan se ut som målet - er bare et tomt skall, for det gode selskap er ikke så godt. Det er fullt av voksne priviligerte mennesker som oppfører seg som barn, som ikke tar ansvar og som er blottet for lojalitet. Det er en sår historie, men en veldig vakker en. Et godt sted å starte for alle som vil lese en klassiker.

Les en historisk roman: Alice Hoffman- The Dovekeepers               

I en verden som brenner drives en liten gruppe Jøder til siste skanse, et fort i ørkenen utenfor Madea. Historisk korrekt, uten et sekund å være kjedelig. Jeg skal være ærlig, hadde jeg ikke fått den anbefalt hadde jeg nok ikke plukket opp The Dovekeepers. Handlingen er satt til Israel 70 e.Kr der jødene angripes av Romerene og drives på flukt ut i ørkenen. Gjesp, hadde jeg tenkt. Jeg hadde gått glipp av en fantastisk bok. Akkurat hva som er så fantastisk sliter jeg med å artikulere. Jeg likte måten de fire kvinnenes historier ble tvinnet sammen på, ingen av historiene noe svakere eller mindre interessante enn andre. Jeg syntes også jeg lærte endel av historisk riktige skildringer om hvordan mennesker drevet til siste skanse rasjonaliserer og ter seg.

Les noe helt, helt annerledes: Haruki Murakami - 1Q84

I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis. Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt.

 

Les noe som endrer deg litt for alltid: Rohinton Mistrey - Balansekunst

Tiden er 1975 og stedet er Bombay. Regjeringen, ledet av Indias første kvinnelige statsminister, Indira Gandhi, erklærer Unntakstilstand. En sentral del av planen er en "forskjønnelsesprosess" av landet som går ut på å fjerne slummen og sende slumbeboerene og de hjemløse i arbeidsleir. Et "familieplanleggingssenter" får også i oppgave å tvangssterilisere de fattigste. Korrupsjon og undertrykkelse råder og klasseforskjellene kommer tydlig frem. I en sliten liten leilighet samles den selvstendige enken Dina Dalal, studenten Maneck og skredderene Ishwar og Om. Dina har ansatt Ishwar og Om til å sy kjoler for et eksportfirma, og Maneck leier husets eneste soverom. Relasjonene karakterene i mellom utvikler seg fra mistro, via vennskap til kjærlighet. En venn, en kollega og min lillesøster har alle oppfordret meg til å lese denne boken. De sier det er en av de beste bøkene de har lest, og at den har gjort inntrykk på dem. Disse er nok så forskjellige mennesker, så jeg kan bare konkludere med at boken passer for omtrent alle som tåler at den er 600ish sider lang.

Les en bok som får deg til å se familien din i nytt lys: Jonathan Franzen- Freedom

Jonathan Franzen - Freedom , var et av de første svarene jeg fikk da jeg spurte Facebookvennene mine om favorittbøkene deres. Her er kjærlighet, forventinger og skuffelse skildret i alle tenkelige situasjoner og relasjoner mellom familie, venner og kollegaer. Bonusdimensjonen er at vi skal redde verden ved å fortelle (fattige) folk at de må slutte å formere seg. Relasjoner er vanskelige, og jo viktigere relasjonene er - jo vanskeligere syntes de å være. Alle ser ut til å være farget av sin egen oppvekst og kjærligheten de selv mottok som barn og i frykt for å gjenta sine foreldres feil bestemmer man seg for å ta valg i motsatt ende av handlingsspekteret, som igjen får en rekke uforutsette konsekvenser. Blir kjærlighet noengang perfekt? Nei, men det trenger den heller ikke være - selv om det er et mål å elske hverandre mer enn vi sårer hverandre. En flott bok som jeg fikk mer og mer sansen for jo mer jeg leste av den.

Har du noen gode tips til bøker jeg kan lese i påsken, som ikke er krim?