Det var Siljes omtale av Mord på kirkegården som gjorde at jeg fikk øynene opp for boka. Silke hadde vært vennlige og uoppfordret sendt meg et eksemplar, så jeg sa ja takk til litt tidlig påskestemning og gjorde meg klar for en nostalgisk krimgåte.
Bak på boken kan man lese følgende:
Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle krimialkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerene i den lille byen, for alle innser at morderen må være en av dem. Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være. Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.
Forfatter: Maria Lang (Pseudonym for Dagmar Lange)
Tittel: Mord på kirkegården (1954, trykket på nytt av Silke forlag 2013)
Trivialia: Den svenske krimdronningen Dagmar Lang, skrev alle sine 43 kriminalromaner for hånd med en nærmest uleselig skrift, så søsteren måtte renskrive på maskin slik at forlaget kunne lese dem. En film og en tv-serie basert på seks av Langs kriminalromaner er under utarbeidelse i skrivende stund.
I et nøtteskall: Klassisk "hvem er morderen-krim" av den gamle skolen.
Jeg har ikke understreket noen favorittutdrag i denne boken, mest sannsynlig fordi den er ganske rett frem i språket. Det er handling heller enn gode samtaler som driver historien fremover. Handling utover det som står bakpå boken vil jeg helst ikke dele med dere.
Tanker i ettertid:
Jeg plukket opp denne lille kriminalromanen for å komme i påskestemning. Jada, jeg vet det er tidlig – men det å glede seg er jo over halve moroa. Ellers i året leser jeg ikke noe særlig krim, jeg syntes egentlig ikke det er så spennende hvem som har drept personer jeg ikke har fått noe "forhold til". Og forhold får jeg svært sjelden til karakterene i kriminalromaner. "Mord på kirkegården" er ingen unntak der. Det betyr at jeg kanskje er spesielt dårlig egnet til å skrive en anmeldelse av denne boka, for det er sjangeren likeså mye som boka jeg har et problem med. Agatha Christie blir på en måte stående som milepæl når vi snakker kriminalromaner av typen "whodunnit" og få når opp. Jeg likte for eksempel "and then there were none" ganske bra. Uansett, "mord på kirkegården" er fornøyelig på samme måte som en episode "Midsomer murders" er fornøyelig, hvilket jeg forstår det er om det er ens kopp te. Jeg fikk litt lite ut av det, men legger merke til at stort sett alle de andre bokbloggerene har blitt minst litt sjarmert.
Anbefales: De som følger med på CSI, spiller Cluedo og liker å leke detektiv.
Karakter: D
Tags: #whodunnit, #krim, #svensk, #nostalgi
Andre bokbloggere syntes:
Silje syntes det var en lett, grei og sjarmerende krim
Beate ble trollbundet og ga boka terningkast seks
Karin syntes Maria Lang er svenskenes svar på Agatha Christie
Tone syntes det var en klassisk-rett-frem-krimgåte, og liker det
Bak på boken kan man lese følgende:
Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle krimialkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerene i den lille byen, for alle innser at morderen må være en av dem. Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være. Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.
Forfatter: Maria Lang (Pseudonym for Dagmar Lange)
Tittel: Mord på kirkegården (1954, trykket på nytt av Silke forlag 2013)
Trivialia: Den svenske krimdronningen Dagmar Lang, skrev alle sine 43 kriminalromaner for hånd med en nærmest uleselig skrift, så søsteren måtte renskrive på maskin slik at forlaget kunne lese dem. En film og en tv-serie basert på seks av Langs kriminalromaner er under utarbeidelse i skrivende stund.
I et nøtteskall: Klassisk "hvem er morderen-krim" av den gamle skolen.
Jeg har ikke understreket noen favorittutdrag i denne boken, mest sannsynlig fordi den er ganske rett frem i språket. Det er handling heller enn gode samtaler som driver historien fremover. Handling utover det som står bakpå boken vil jeg helst ikke dele med dere.
Tanker i ettertid:
Jeg plukket opp denne lille kriminalromanen for å komme i påskestemning. Jada, jeg vet det er tidlig – men det å glede seg er jo over halve moroa. Ellers i året leser jeg ikke noe særlig krim, jeg syntes egentlig ikke det er så spennende hvem som har drept personer jeg ikke har fått noe "forhold til". Og forhold får jeg svært sjelden til karakterene i kriminalromaner. "Mord på kirkegården" er ingen unntak der. Det betyr at jeg kanskje er spesielt dårlig egnet til å skrive en anmeldelse av denne boka, for det er sjangeren likeså mye som boka jeg har et problem med. Agatha Christie blir på en måte stående som milepæl når vi snakker kriminalromaner av typen "whodunnit" og få når opp. Jeg likte for eksempel "and then there were none" ganske bra. Uansett, "mord på kirkegården" er fornøyelig på samme måte som en episode "Midsomer murders" er fornøyelig, hvilket jeg forstår det er om det er ens kopp te. Jeg fikk litt lite ut av det, men legger merke til at stort sett alle de andre bokbloggerene har blitt minst litt sjarmert.
Anbefales: De som følger med på CSI, spiller Cluedo og liker å leke detektiv.
Karakter: D
Tags: #whodunnit, #krim, #svensk, #nostalgi
Andre bokbloggere syntes:
Silje syntes det var en lett, grei og sjarmerende krim
Beate ble trollbundet og ga boka terningkast seks
Karin syntes Maria Lang er svenskenes svar på Agatha Christie
Tone syntes det var en klassisk-rett-frem-krimgåte, og liker det
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar