Min første Hamsun roman!
På baksiden av boken kan man lese:
Victoria er en av de varkreste og mest berømte kjærlighetshistoriene i norsk litteratur, og er blitt lest og elsket gjennom generasjoner. Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria som elsker hverandre, men som blir hindret i å leve ut sin kjærlighet på grunn av den sosiale forskjellen mellom dem, rører ung og gammel like sterkt fremdeles, over hundre år etter den utkom første gang.
Forfatter: Knut Hamsun
Tittel: Victoria (1898)
Sideantall: 104
I et nøtteskall: Romantisk drama av typen, "det er nok best å følge samfunnets normer - selv om det betyr jeg heller vil slenge meg i fossen".
Favorittutdrag:
Å nei, De skulle vite hvordan jeg har tenkt på Dem; herregud, var det noensinne en annen liten tanke i mitt hjerte! Av alle jeg så og alle jeg visste om så var det ikke andre mennesker i verden enn De. Jeg var ikke i stand til å tenke annerledes: Victoria er den skjønneste og herligste, og henne kjenner jeg!
Naturligvis får man ikke den kvinne man skal ha; men hender det en eneste gang av pur forbannet rett og rimelighet så dør hun altså straks efter.
Tanker i ettertid:
Jeg er kanskje den eneste i Norge som ikke leste denne boka på ungdomskolen eller videregående.
Den har vært ferdiglest et par dager, men jeg ville la den synke litt før jeg skrev omtale i håp om at jeg kanskje ble litt mer positivt innstilt. Det ble jeg ikke, noe som er synd - for jeg ville gjerne like boka. Jeg satte pris på Hamsuns humor i gjennom boka, og jeg forstår at samfunnets normer var en utfordring for det man ville ment var rasjonelt i dag. Det som irriterer meg er ikke at Victoria og Johannes ikke griper den innledende muligheten, men de får jo flere muligheter som forspilles. Etter Victorias forlovede er skutt på jakt og Johannes har slått seg opp som forfatter velger Johannes likevel å gifte seg med et annet nek av en ung kvinne, selv om han aldri slutter å ha følelser for Victoria. Jeg forstår ikke avgjørelsene som tas.
Den eneste formen for begrunnelse jeg kan forstå er at "evig eies kun det tapte". Hadde Johannes fått sin Victoria hadde kjærligheten troligens bleknet med tiden (snakk om romantisk teori...) Victoria hadde mistet sin skjønnhet (noen stor samtalepartner var hun ikke) og Johannes hadde kanskje mistet interessen. OK, jeg beveger meg ut på en tynn gren her, men som jeg oppsummerte i "This is how you lose her" er det slik at selv en liten bit kjærlighet kan vare evig. Det er en fin tanke, om enn formidlet på en irriterende måte.
I kategorien "umulig kjærlighet" er Hamsuns Victoria nordens Romeo og Juliet, slik Tromsø er nordens Paris - altså ikke i det heletatt.
Anbefales: Håpløse romantikere
Karakter: C
Tags: #drama_drama, #klassiker, #norsk, #filmatisert, #umulig_kjærlighet
Andre bloggere som har lest den:
Silje (syntes den var svulstig og lite engasjerende)
Karin (syntes det var nydelig og lyrisk)
Line (foretrakk filmen, og takker sin skaper for at hun aldri trenger lese boka igjen)
På baksiden av boken kan man lese:
Victoria er en av de varkreste og mest berømte kjærlighetshistoriene i norsk litteratur, og er blitt lest og elsket gjennom generasjoner. Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria som elsker hverandre, men som blir hindret i å leve ut sin kjærlighet på grunn av den sosiale forskjellen mellom dem, rører ung og gammel like sterkt fremdeles, over hundre år etter den utkom første gang.
Forfatter: Knut Hamsun
Tittel: Victoria (1898)
Sideantall: 104
I et nøtteskall: Romantisk drama av typen, "det er nok best å følge samfunnets normer - selv om det betyr jeg heller vil slenge meg i fossen".
Favorittutdrag:
Å nei, De skulle vite hvordan jeg har tenkt på Dem; herregud, var det noensinne en annen liten tanke i mitt hjerte! Av alle jeg så og alle jeg visste om så var det ikke andre mennesker i verden enn De. Jeg var ikke i stand til å tenke annerledes: Victoria er den skjønneste og herligste, og henne kjenner jeg!
Naturligvis får man ikke den kvinne man skal ha; men hender det en eneste gang av pur forbannet rett og rimelighet så dør hun altså straks efter.
Tanker i ettertid:
Jeg er kanskje den eneste i Norge som ikke leste denne boka på ungdomskolen eller videregående.
Den har vært ferdiglest et par dager, men jeg ville la den synke litt før jeg skrev omtale i håp om at jeg kanskje ble litt mer positivt innstilt. Det ble jeg ikke, noe som er synd - for jeg ville gjerne like boka. Jeg satte pris på Hamsuns humor i gjennom boka, og jeg forstår at samfunnets normer var en utfordring for det man ville ment var rasjonelt i dag. Det som irriterer meg er ikke at Victoria og Johannes ikke griper den innledende muligheten, men de får jo flere muligheter som forspilles. Etter Victorias forlovede er skutt på jakt og Johannes har slått seg opp som forfatter velger Johannes likevel å gifte seg med et annet nek av en ung kvinne, selv om han aldri slutter å ha følelser for Victoria. Jeg forstår ikke avgjørelsene som tas.
Den eneste formen for begrunnelse jeg kan forstå er at "evig eies kun det tapte". Hadde Johannes fått sin Victoria hadde kjærligheten troligens bleknet med tiden (snakk om romantisk teori...) Victoria hadde mistet sin skjønnhet (noen stor samtalepartner var hun ikke) og Johannes hadde kanskje mistet interessen. OK, jeg beveger meg ut på en tynn gren her, men som jeg oppsummerte i "This is how you lose her" er det slik at selv en liten bit kjærlighet kan vare evig. Det er en fin tanke, om enn formidlet på en irriterende måte.
I kategorien "umulig kjærlighet" er Hamsuns Victoria nordens Romeo og Juliet, slik Tromsø er nordens Paris - altså ikke i det heletatt.
Anbefales: Håpløse romantikere
Karakter: C
Tags: #drama_drama, #klassiker, #norsk, #filmatisert, #umulig_kjærlighet
Andre bloggere som har lest den:
Silje (syntes den var svulstig og lite engasjerende)
Karin (syntes det var nydelig og lyrisk)
Line (foretrakk filmen, og takker sin skaper for at hun aldri trenger lese boka igjen)
He he, godt at det ikke bare er meg. Jeg har generelt store problemer med Hamsun sine kjærlighetssyke helter. Glahn er uten tvil den verste, men jeg opplevde Johannes som slitsom også.
SvarSlettTil å nedlegge så mye energi i denne romansen tankemessig, skjer det forbausende lite. Fyren er jo besatt.
SlettVi er ihvertfall to som ikke har lest Victoria på skolen.. Og jeg sliter! For jeg føler jeg må, men orker ikke helt tanken. Jeg jobber imidlertid med planen om å be sambo med på kino og se filmen. Da har jeg selskap, en svær pose med godterier og en skulder å sovne på/evt. gnage på dersom frustrasjonen skulle overmanne meg totalt. Jeg jobber med idéen foreløpig... Omtalen din føyer seg pent inn i rekken av dem som jeg tror passer utmerket til mitt forhold til boka etter jeg har lest den, noe jeg sannsynligvis ikke kommer til å gjøre...
SvarSlettKlart du ikke må. Du kan faktisk lese akkurat hva du vil, med mindre du ikke er med i boksirkel da. ;)
SlettKino høres ut som en bra løsning, verdensproblemer kan løses med smågodt og godt selskap - så Victoria blir piece of cake.
Jeg leste ikke denne på skolen helle, men tidligere i år som en del av en lesesirkel. Jeg likte den heller ikke noe særlig og er ganske enig med mye av det du sier her. Litt slitsom, frustrerende og kjedelig synes jeg. Jeg synes jeg kan kjenne igjen en del av Johannes i senere norsk litteratur der jeg også har syntes den mannlige hovedkarakteren er slitsom. Hamsun sitt språk er jo storslått, men det holder ikke for å skape en god leseopplevelse.
SvarSlettJeg leste boka for første gang i fjor og likte den. Jeg ble ikke bergtatt av selve historien, for som du sier er umulig kjærlighet et velbrukt tema i litteraturen (og på film). Jeg synes likevel at denne lille romanen skilte seg ut på grunn av språket. Det var rett og slett nydelig og et pust fra en svunden tid :) Hvem snakker om kjærlighet på denne måten i dag?
SvarSlettJeg tror man som leser lett forventer at en bok som er så kjent som Viktoria vil ha en historie som motstår tidens tann. Kjærlighet går jo aldri av moten, men selv tenker jeg at boka er et produkt av "sin tid." Samfunnsforholdene og klasseskillene for 100 år siden kan jo ikke sammenlignes med slik vi har det i Norge i dag. Når man leser Viktoria i en slik kontekst er det kanskje lettere å forstå hovedpersonenes "tafatthet"?