Romjula føles som evig søndag, men Linnea setter det hele litt i perspektiv.
Jeg har endelig fått lest Linnea Myhres Evig Søndag etter å ha hatt den på utlån til lillesøster i vinter. Jeg fulgte bloggen hennes og gledet meg til boken.
Boken presenteres som en roman. På mange måter er den roman på samme måte som Sylvia Plaths glassklokken er en roman. Altså ikke i det heletatt. Vi følger Linnea gjennom et år i terapi med Finn (Skårderud). Dette er en selvbiografisk skildring av hva det vil si å være deprimert.
Forfatter: Linnea Myhre
Tittel: Evig Søndag (2012)
I et nøtteskall: Jeg hater alle og jeg vil dø. Siden det å dø ikke syntes å være en mulighet sover og syter jeg mye.
Favorittutdrag:
Dette er slettes ingen dårlig bok, det er ikke det. Linnea skriver ærlig og eksponerer seg selv ispedd glimt av humoren hun er elsket for. Det som irriterer meg er dette med at hun står så steilt på at det er en roman. For som en roman, er dette tynne saker. Jeg syntes foreksempel at "The perks of being a wallflower" er en god roman om å være ung og deprimert, Evig Søndag blir en slags Girl UNinterrupted - der hovedkarakteren raller i vei om depresjonen sin i et år, uten at noe skjer. Jeg tenker kanskje Linnea vil ha det hele litt på armlengdes avstand, at det som bedømmes ikke er hennes historie, hennes liv - og derfor har kalt det en roman. Saken er bare den, at boken er langt sterkere som biografi enn som roman. Som roman kommer den til kort.
Anbefales: Tidligere lesere av Linneas blogg.
Karakter: C
Jeg har endelig fått lest Linnea Myhres Evig Søndag etter å ha hatt den på utlån til lillesøster i vinter. Jeg fulgte bloggen hennes og gledet meg til boken.
Boken presenteres som en roman. På mange måter er den roman på samme måte som Sylvia Plaths glassklokken er en roman. Altså ikke i det heletatt. Vi følger Linnea gjennom et år i terapi med Finn (Skårderud). Dette er en selvbiografisk skildring av hva det vil si å være deprimert.
Tittel: Evig Søndag (2012)
I et nøtteskall: Jeg hater alle og jeg vil dø. Siden det å dø ikke syntes å være en mulighet sover og syter jeg mye.
Favorittutdrag:
- Kvittot? Spør svensken.Tanker i ettertid:
- Nei takk, svarer jeg og putter varene i posen.
Jeg bryr meg ikke om svenskene lenger. Bare la dem holde på. De vet at vi ler av dem, men de bryr seg åpenbart ikke. Jeg kjenner ingen svensker.
Twitter er mer deprimert enn jeg har sett ham tidligere. Han har boret hodet så langt ned i koppen at man nesten ikke ser det lenger, mens det grønne trafikklyset som henger i taket av buret, liksom hviler oppå ryggen hans. Jeg har prøvd å lese litt om det på undulatprat.no, og det påstås at undulatens sinnstemning i stor grad påvirkes av menneskene rundt den. Men det er jo ikke akkurat som at han prøver å gjøre noe med dette, han heller. Så hva kan man gjøre?
Dette er slettes ingen dårlig bok, det er ikke det. Linnea skriver ærlig og eksponerer seg selv ispedd glimt av humoren hun er elsket for. Det som irriterer meg er dette med at hun står så steilt på at det er en roman. For som en roman, er dette tynne saker. Jeg syntes foreksempel at "The perks of being a wallflower" er en god roman om å være ung og deprimert, Evig Søndag blir en slags Girl UNinterrupted - der hovedkarakteren raller i vei om depresjonen sin i et år, uten at noe skjer. Jeg tenker kanskje Linnea vil ha det hele litt på armlengdes avstand, at det som bedømmes ikke er hennes historie, hennes liv - og derfor har kalt det en roman. Saken er bare den, at boken er langt sterkere som biografi enn som roman. Som roman kommer den til kort.
Anbefales: Tidligere lesere av Linneas blogg.
Karakter: C
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar