mandag 3. desember 2012

K.Kesey - One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet)

Denne moderne klassikeren tok meg lang tid å lese ferdig. Jeg likte den ikke spesielt godt til å begynne med, men den kom seg. Historien fortelles av "Chief" Bromden, en av de innlagte på mentalsykehuset i Oregon. Han er stor av vekst, men i likhet med de andre mennene på institusjonen kun skygger av sitt gamle selv - iallfall til de møter McMurphy som i håp om en mer komfortabel soning får lurt seg inn på mentalsykehuset for å fullføre soningen der. McMurphy er en bråkmaker, som elsker gambling, kvinner og noe godt i glasset. Han utfordrer sykepleier Ratched som har styrt avdelingen med jernhånd. Mennene på avdelingen fremstår som kastrerte av Ratched, som i større grad enn sykepleier er diktator. Motstanden mot Ratched vokser og utvikler seg raskt til en stygg kamp mellom de innlagte og autoriteten. Jeg hadde ikke sett filmen (som også er blitt en klassiker), så for meg eskalerte ting virkelig på slutten.



 Forfatter: Ken Kesey

 Tittel: One Flew over The Cuckoo's Nest (Gjøkeredet).

 Soundtrack: Muse – Uprising

Trivialia: Kesey fant inspirasjon til boken gjennom å jobbe skift på mentalsykehuset i Menolo Park, California. Han snakket med pasientene og satte seg inn i hvordan institusjonen fungerte. Gjennom et prosjekt han deltok i var han også påvirket av hallusinerende stoffer som Peyote og LSD, dette gjorde ham mer sympatisk ovenfor pasientene fordi han fikk innsikt i hva det ville si å føle seg i mental ubalanse.


I et nøtteskall: Om folks psyke kunne være så utspekulert at den produserte flere personligheter, skulle den omsorgsfulle psykiateren finne demonen de utgjorde og samle dem i ett. Psykiatere var riddere av fornuften og skulle redde jomfruer fra dragene som eksisterte i deres egne sinn. Innen 1960 mente flere likevel at dragene var blitt psykiaterne og institusjonene som skulle ta vare på de syke. I One Flew Over the Cuckoos Nest legger Scanlon, en av pasientene frem de to valgene han føler han har "Either conform and be released or maintain your integrity and be kept in the ward." Hva vil det si å være gal, og hvor stort avvik fra normen kan samfunnet tolerere?

Favorittutdrag
I've been silent so long now it’s gonna roar out of me like floodwaters and you think the guy telling this is ranting and raving my God; you think this is too horrible to have really happened, this is too awful to be the truth! But, please. It’s still hard for me to have a clear mind thinking on it. But it’s the truth even if it didn’t happen

 When you take one of those red pills you don't just go to sleep; you're paralyzed with sleep, and all night long you can't wake no matter what goes on around you. That's why the staff gives me the pills; at the old place I took to waking up at night and catching them performing all kinds of horrible crimes on the patients sleeping around me."

 Never before did I realize that mental illness could have the aspect of power, power. Think of it; perhaps the more insane a man is, the more powerful he could become. Hitler an example. Fair makes the old brain reel, doesn't it? Food for thought there.
Tanker i ettertid:
Akkurat som gjøken, befinner McMurphy seg i et rede han ikke egentlig hører til i. Han presser de andre til å finne sin egne bortgjemte maskulinitet (som i denne historien også ser ut til å bety individualisme og frihet). Dette er en bok som kan leses på mange måter. For noen blir det en historie om å stå opp mot det etablerte, noen ilegger det et politisk motiv i det at hovedpersonen er indianer, for andre er det en sjåvinistisk bok der menn klager på å føle seg kastrert av kvinners utvikling og fremgang frem mot 60-tallet. Jeg syntes siste tolkning er ganske radikal, men kjøper heller ikke historien om McMurphy som noen helt. Han kom i fengsel fordi han ble dømt for voldtekt av en mindreårig jente (eller som han selv beskriver det: "hun ba om det, du skjønner hva jeg mener, kamerat."). Likevel, ideen om McMurphy er fascinerende – og feilene og svakhetene hans bidrar til å skape en person man opplever som ekte og interessant. Vel så interessant er også sykepleiren "Big Nurse Ratched", som fremstår som en spesielt uhyggelig form for ondskap i det at hun ser ut til å mene at alt hun gjør er for felleskapets beste. Hun er maktsyk og manipulerende på en subtil måte og kan ødelegge dagen din med et hint av et smil. Jeg tar historien litt mer bokstavelig og for meg vekker den spørsmål om hva det vil si å være psykisk syk i et samfunn. Jeg tror ganske mange av de som lever relativt vanlige liv med medisiner i dag ville kvalifisert til full institusjonalisering på 50-tallet. Denne boken fikk meg til å føle det jeg tror Will Self håpet leserene sine skulle kjenne på da de jobbet seg gjennom Umbrella.

Anbefales: De som holder en knapp på rebellen uavhengig av sak.

Karakter: C

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS