tirsdag 6. november 2012

L. Lowry - The Giver

Jonas lever i en verden folk jeg er redd for før jeg skal sove ville karakterisert som perfekt. Alt er under kontroll, det er ingen frykt, smerte, fare eller valg for den saks skyld. Familier er tildelt av samfunnet, par får ikke egne barn - men en gruppe kvinner føder barn som så distribueres. En gutt og en jente til hver familie. Hver person får tildelt en rolle i samfunnet det året de fyller tolv. Jonas velges ut til å bli Giverens arvtaker. Giveren sitter med alle minnene om det reelle livet, smerten, gleden, familiebåndene, fargene, lydene - alle erfaringene menneskeheten har gjort seg. Hvordan vil Jonas takle livet når han lærer om verden slik vi kjenner den i dag?



Forfatter: Lois Lowry

Tittel: The Giver (1993).

Soundtrack: The Smiths – Atumn Leaves 

Trivialia: Står på Good Reads liste over bøker som bør filmatiseres snarest. Boken er også fast inventar på engelskpensum hos amerikanske ungdomskolelærere som holder en knapp på nyere litteratur i undervisningen.

I et nøtteskall: Ville en verden helt fri for smerte, krig og sult vært bedre? Svaret er nei og serveres med teskje. Litt 1984 light.

Favorittutdrag:
"for a contributing citizen to be released from the community was a final decision, a terrible punishment, an overwhelming statement of failure."

"It was a lesser job, night-crew nurturing, assigned to those who lacked the interest or skills or insight for the more vital jobs of the daytime hours. Most of the people on the night crew had not even been given spouses because they lacked, somehow, the essential capacity to connect to others, which was required for the creation of a familiy unit."

"This evening, he almost would have preferred to keep his feelings hidden. But it was, of course, against the rules."

Tanker i ettertid: Menneskers mulighet til å ta selvstendige valg, til å være fri kommer med en kostnad. Kostnaden er enorm og resulterer i krig, sult og ujevn fordeling av ressurser. Likevel er prisen man må betale for å sikre at alt er likt og ingen har det vondt - noen gang, større. Jeg syntes boken undervurderer tenåringer og deres evne til å forstå konsepter og ideer, den bidrar med for lite grunnlag for refleksjon, syntes jeg. Boken inneholder også småfeil som man vil stusse over som leser. For eksempel sies det at det å bli tildelt rollen som "fødsels-mor" er lav-status. Det fødes 50 barn hvert år, halvparten gutter - halvparten jenter. Fødselsmødrene føder i tre barn hver, før de blir arbeidere. Dette regnestykket skulle tilsi at majoriteten av jentene ble fødselsmødre. Slike ting. Boken er lettlest, den fenger - men den skraper bare i overflaten på et interessant spørsmål. Den oppleves som lite tilfredsstillende.

Anbefales: Tror boken kan leses og likes av politisk aktiv ungdom.

Karakter: nå er det en D (men 15 år gamle Linn ville nok syntes det var en B)

3 kommentarer:

  1. Denne hadde jeg glemt!

    En av mine favoritter på ungdomskolen. Bibliotekaren anbefalte den når vi hadde lesestund, og sånn ca hele klassen leste den. Bortsett fra noen vage minne om en slede (?), en baby, og en heftig beskrivelse av det å kunne se farger husker jeg ikke så mye. Bortsett fra at jeg ble veldig skremt, og følte meg fryktelig verdensvant og smart etter å ha lest den ferdig. Mens en del av klassekameratene mine syntes den var kjedelig.

    Så, du har nok veldig rett i målgruppa.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, det kan være jeg har vært vel streng - jeg ser for meg at jeg ville elsket den da jeg var 15 og den representerte nye ideer for meg.

      Slett
  2. Takk for en opplysende omtale av denne boken. Jeg har sett den på flere kåringer over de beste ungdomsbøkene. Det har jo kommet mange ungdomsbøker av denne typen senere som kanskje åpner mer for refleksjon. Tror jeg dropper denne i første omgang.

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS