En gruppe britiske smågutter er fanget på en tropisk øy etter en flystyrt. De første dagene ser det ut som de kommer til å håndtere en verden uten voksne ganske bra. De velger en leder, bygger hytter og fordeler ansvar. Det tar ikke lang tid før sivilisasjonen utfordres av primitive og voldelige holdninger, gruppa splittes og livet på øya tar en ubehagelig vending.
Forfatter: William Golding
Tittel: Lord of the Flies (1954).
Soundtrack: Om jeg skulle valgt en sang som representerte boken ville det vært Kanye West med Monster.
I et nøtteskall: Er det å være sivile en sosial konstruksjon som forsvinner med omgivelsene som formet den? LOST med barn.
Favorittutdrag:
Tanker i ettertid: Boka sier mye om menneskets natur, hvem er vi egentlig – og hvordan reagerer vi i situasjoner der ingen "passer på". Hvordan tar vi vare på de minste og svakeste? Hvilke ansvar tar vi, og hvilke ignorerer vi? Hvordan behandler vi hverandre? Vi kan være redd for hva som finnes ute i mørket, men den største drivkraften for destruksjon og frykt er inne i oss selv. Det bor et monster i de fleste av oss (noe vår egen historie gjerne bekrefter). Boken har vært tolket av mange, og kan sees som en historie om moral, et politisk spill, eller til og med en beskrivelse av drivkreftene i apokalypsen. Jeg leser Lord of the Flies og forstår godt hvorfor det er viktig å stabilisere økonomien i Europa. Det skjer noe med mennesker uten håp – vi ser ut til å miste den siviliserte delen av oss selv. Blir vi desperate nok, blir vi dyr – eller verre. Det er en skremmende erkjennelse. Boken gir samme utbytte i dag som på 50-tallet, det er ikke rart den er en moderne klassiker. Til slutt, min egne usympatiske bekjennelse: Jeg likte ingen av karakterene i boka. Størst sympati hadde jeg med småbarna som jeg sammenligner med de svakeste i et hvert samfunn – de uten innflytelse som er prisgitt menneskeligheten til de som styrer.
Anbefales: Alle, dette er en moderne klassiker.
Karakter: B
Forfatter: William Golding
Tittel: Lord of the Flies (1954).
Soundtrack: Om jeg skulle valgt en sang som representerte boken ville det vært Kanye West med Monster.
I et nøtteskall: Er det å være sivile en sosial konstruksjon som forsvinner med omgivelsene som formet den? LOST med barn.
Favorittutdrag:
What intelligence had been found was traceable to Piggy, while the most obvious leader was Jack.
The undoubted littluns, those aged about six, led a quite distinct, and at the same time intense life of their own. They ate most of the day, picking fruit where they could reach it and not particular about ripeness or quality. They were used now to stomach-aches and sort of chronic diarrhea. They suffered untold terrors in the dark and huddled together for comfort. Apart from food and sleep, they found time for play, aimless and trivial, among the white sand by the bright water. They cried for their mothers much less often than might have been expected; they were very brown, and filthy dirty.
He began to dance and his laughter became a bloodthirsty snarling. He capered towards Bill and the mask was a thing on its own, behind which Jack hid, liberated from shame and self-consciousness.
"What are you doing here all alone? Aren't you afraid of me?"
Simon shook.
"There isn't anyone to help you. Only me. And I'm the Beast".
Simon's mouth labored, brought forth audible words.
"Pig's head on a stick".
"Fancy thinking the Beast was something you could hunt and kill!" said the head.
Tanker i ettertid: Boka sier mye om menneskets natur, hvem er vi egentlig – og hvordan reagerer vi i situasjoner der ingen "passer på". Hvordan tar vi vare på de minste og svakeste? Hvilke ansvar tar vi, og hvilke ignorerer vi? Hvordan behandler vi hverandre? Vi kan være redd for hva som finnes ute i mørket, men den største drivkraften for destruksjon og frykt er inne i oss selv. Det bor et monster i de fleste av oss (noe vår egen historie gjerne bekrefter). Boken har vært tolket av mange, og kan sees som en historie om moral, et politisk spill, eller til og med en beskrivelse av drivkreftene i apokalypsen. Jeg leser Lord of the Flies og forstår godt hvorfor det er viktig å stabilisere økonomien i Europa. Det skjer noe med mennesker uten håp – vi ser ut til å miste den siviliserte delen av oss selv. Blir vi desperate nok, blir vi dyr – eller verre. Det er en skremmende erkjennelse. Boken gir samme utbytte i dag som på 50-tallet, det er ikke rart den er en moderne klassiker. Til slutt, min egne usympatiske bekjennelse: Jeg likte ingen av karakterene i boka. Størst sympati hadde jeg med småbarna som jeg sammenligner med de svakeste i et hvert samfunn – de uten innflytelse som er prisgitt menneskeligheten til de som styrer.
Anbefales: Alle, dette er en moderne klassiker.
Karakter: B
Denne har jeg hatt på leselisten lenge så det var fint å lese denne omtalen for å minne meg på den nok en gang. Godt å se at du mener den fortsatt er aktuell. Eller det kom kanskje litt galt ut, for det er ingenting godt med at mennesker er dyr eller monstre uten håp og sivilisasjon, men du bekrefter at boken må leses.
SvarSlettJeg skjønner akkurat hva du mener når du sier at det er godt den fortsatt virker aktuell, jeg tror den boken alltid kommer til å være det. Jeg var en av de som ikke leste den på skolen, flere av vennene mine gjorde det.
Slett