torsdag 17. januar 2019

Årets første bok: M.Miller - Circe

Først en bekjennelse: det var en lydbok (Audible). Så lenge NSB insisterer på å frakte pendlende etter KonMari-metoden er det å lese bøker under togreisen vrient. Det blir derfor en god del lydbøker på meg.



Forfatter: Madeline Miller

Tittel: Circe

Utgitt: 10. april 2018.

Sidetall: 393 sider

Magiske Circe
Circe var Goodreadslesernes favoritt innen kategorien Fantasy i 2018. Jeg vet ikke helt om jeg er enig med sjanger, men vet ikke hvilken annen sjanger den skulle vært. Det er en nyskriving av gresk mytologi om heksen og nymfen Circe. Forfatteren har oppgitt følgende utgangspunkt:

Kilde: Sunday Times på Twitter.
Jeg hadde ikke lest Song of Achilles først. Det burde jeg kanskje ha gjort, men Circe fungerte fint sånn for seg selv også. Jeg leser  lytter til Song of Achilles nå, fordi jeg ville ha mer av det samme når boken tok slutt.

Circe er en av døtrene til solguden Helios. Hun er ikke den vakreste, eller den mektigste - og faller raskt i familiens unåde. Circe finner selskap og trøst i mennesker. Hun forelsker seg i en fisker, men vet godt at et ektemål med ham er umulig.I sin søken etter løsninger for å kunne leve med ham oppdager hun at hun har krefter som skremmer gudene. Dette er starten på hendelsene som leder til at Circe må leve i eksil på den ellers ubebodde øyen Aeaea.

På et tidspunkt besøker Medea, som Circe er tanten til, og prins Jason øya som Circe er forvist til. Dette minnet meg på at jeg har lest en annen nyfortelling av gresk mytologi fra et kvinneperspektiv - boken Medealand av Sara Stridsberg. Den er virkelig noe for seg selv. Stort mørkere blir det ikke.

Favorittutdrag:
I asked her how she did it once, how she understood the world so clearly. She told me that it was a matter of keeping very still and showing no emotions, leaving room for others to reveal themselves.

I had no right to claim him, I know it. But in a solitary life, there are rare moments when another soul dips near yours, as stars once a year brush the earth. Such a constellation was he to me.

Anbefales!

Karakter: B+









2 kommentarer:

  1. Ja og ja.
    Jeg her også lest Circe i januar, og er også der at jeg vil ha mer. Leste i riktig rekkefølge, altså Achilles først, men synes ikke den var i nærheten av å være like god som Circe. Det kan selvfølgelig ha med inn/oppleser å gjøre, men mest sannsynlig finner jeg bare kvinneperspektivet mer interessant enn det mannlige. Circe over Achilles. No contest. A- fra meg.

    Btw. Stridsberg er mørkere enn dødsriket. Styx ville tørket inn i ren frykt.

    SvarSlett
  2. Helt enig med deg, Achilles var ikke like interessant som Circe og det var god avstand mellom de to. For min del var det nok også det at Achilles var en mer rendyrket kjærlighetshistorie, og det fenger meg mindre. Jeg stikker innom deg nuh for å sjekke hvordan det går med øyenskyggenyttårsforsettet og lesingen!

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS