S. Sahota - The Year of the Runaways (Man Booker Longlist 2015)

Denne boka hadde jeg gledet meg til, fordi jeg fikk litt Jhumpa Lahiri-vibber av den. De indiske Man Booker bidragene skriver ofte godt om familie og forpliktelser, lojalitet og indre kamp mellom egne ønsker og andres behov. I fjor var det Mukherjee som skrev godt om dette i The Lives of Others. Samtidig har de indiske Man Booker bidragene også en politisk brodd jeg liker. Sahotas roman om håpefulle innvandrere i søken om et bedre liv, kunne knapt vært mer aktuell. I tillegg har den blitt sammenliknet med Rohinton Mistreys mesterverk Balansekunst – på Goodreads.

 

Bildet har jeg lånt fra Express.co.uk siden jeg leste på Kindle

Forfatter: Sunjeev Sahota

Tittel: The Year of The Runaways (2015)

Sideantall: 480 sider

Plot: I The Year of the Runaways følger vi et knippe unge indere som har flyttet til England. Planen er å bli ett år, arbeide så mye som mulig og sende bidrag hjem. Vel fremme møter de andre i samme situasjon og deler bosted og arbeidsgiver under fattigslige kår i Sheffield. De som har vært der lenge ler av de nyankomnes plan om å returnere om et år. Randeep kommer til London på ekteskapsvisum etter avtale med Narinder som har gått med på å være proformaektefellen hans i ett år, til han får sitt eget visum. Hjemme i India venter jenta han egentlig elsker. Randeeps venn, Avtar, registrerer seg som student, men finner raskt ut av at han ikke vil få tid til å møte til verken forelesninger eller eksamen dersom han skal kunne sende penger hjem og holde hodet over vannet selv. Ingen av de arbeidssmme inderne står særlig høyt i kurs i England, men få føler så sterkt på det som Tochi, som har handicappet å være av lav kaste (Chamaar – untouchables), noe inderne i England tillegger stor betydning. Vi møter de som sliter, de som utnytter de som sliter og de som forsøker å hjelpe til.

I et nøtteskall: Memo to self når vi snakker om "Økonomiske flyktninger"

Favorittutdrag:

'I don't know why you freshies stare so much, man. Might be allright back home but it's proper rude here, you know? People get really offended.'
'Sorry, bhaji.'
'Allow it. And don't look so…so defensive all the time. It gives you guys away like a shit in a shoe. The way you lot stand close to the edge of the platform, exes fixed on where the train's coming from. The way quickly take a look at everyone on the bus as you walk down the aisle. The way you stand so straight, as if your ankles are tide together. Spot you guys a mile off. Just chill,' he finished, drawing out the word.

They talked. Narinder reassured the woman: Savraj was doing fine. Working, eating, living with friends. Nothing to worry about.
'Tell her we need double next month. The rent on the bike is due.'
'Any other message? How much you miss her?'
Massiji looked across, doubtful. 'I don't understand.'

Medmenneskelig om økonomiske flykninger
Vi følger så mange skjebner i The Year of the Runaways, at man lett kan gå litt i surr. Det er som om forfatteren vil ta ordentlig tak i leseren og si "se på alle disse skjebnene, alle disse menneskene som er drevet av lojalitet og familieforpliktelser har hver sin historie – men ingen av dem klarer å finne verdighet fordi situasjonen de er satt i er uverdig!" og han har så rett. Det er håpløst blant de fattige i India som setter all sin lit til "The Runaways" og det er ikke stort bedre å være den utsendte med hele familiens håp plassert på sine skuldre. De ønsker å arbeide mye og hardt, men de blir forbrytere som må gjemme seg for loven – og dermed utnyttes av andre i svart arbeid under dårlige arbeidsvilkår.

Jeg synes også Narinders kamp med sin egen samvittighet og verdiene i religionen hun praktiserer er interessant og velskrevet. Denne kampen kommer som en ekstra dimensjon i konflikten hun allerede står i - mot broren og til dels faren – de klassiske begrensningene av å være kvinne og fanget mellom to kulturer, familiens behov og egne behov. Narinder har et genuint ønske om å gjøre godt som hun først syntes å finne forenelig med sin identitet som religiøs og en god datter, men her oppstår det konflikter og hun står i fare for å bringe skam over familien. Hvem skal ha sympati for de nyankomne inderne om ikke forrige bølge indiske invandrere? Vel, resten av oss åpenbart. Men også dem.

Jeg likte avslutningen spesielt godt. For meg var dette en sterk roman, som tidvis forvirret meg litt med alle karakterene og de parallelle handlingene – men som jeg er glad jeg har lest og håper å se på longlist. Hittil min favoritt nest etter Jamaica-boka "A Brief History of Seven Killings."

Karakter: B

Tags: #økonomiske forskjeller, #global politikk, #india, #vesten, #forpliktelser, #verdivalg, #familie, #immigrantlitteratur