tirsdag 10. desember 2013

Skikkelig dårlig norsk bok, ville du anmeldt den?

Har hatt litt dårlig samvittighet for dere de siste dagene. Det er ikke det at julestria har tatt meg, heller. Jeg har brukt tid på å lese det jeg vurderte til å være en skikkelig dårlig bok.

Skikkelig dårlige bøker... og noen gode, hos Libris (bilde fra lattr.no)
Det er mange måter jeg mener en bok kan være dårlig på, men å lese denne boka var som å printe ut Maria Menas sangtekster og ha høytlesning av dem uten pustepause. Alternativ tittel kunne vært "Ode to my selfpity". I tillegg gjorde forfatteren et poeng ut av aldri å bruke punktum. Underveis i boka merket jeg at jeg ble mer og mer irritert. Samtidig vokste det frem en problemstilling. Dette er noens litterære debut, ønsker jeg egentlig å:

a) Si hva jeg mener om den? Dette må jo være noe av det verste jeg har lest.
b) Lese denne boken ferdig? Har jo mange andre bøker liggende.

Å slakte Fifty Shades of Grey er ikke vrient. En norsk debutant blir litt annerledes. Konsekvensene blir større. Jeg mener jo kritikk er berettiget gitt at man begrunner synspunktene sine godt. Jeg pleier å poste anmeldelser om alle bøkene jeg leser, også de jeg ikke liker.

Jeg føler jeg var litt feig denne gangen, men det var virkelig vinn-vinn. Jeg slapp å lese ferdig, og forfatteren slapp slakt.

Hva ville du gjort?

4 kommentarer:

  1. Dette er ikke alltid så lett, jeg kan nok noen ganger bli så oppjaget og irritert at jeg må skrive om det.. Så ser man jo ofte i ettertid at det er bedre å la det ligge. Min blogg skal ha rom for kritikk, men det skal i hovedsak være et sted for overskudd og begeistring! Da er slakt lite givende.. Jeg tror du endte på riktig side!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er også litt der at jeg søker utløp for frustrasjonen min. Egentlig var jeg mest redd for at jeg ikke skulle være saklig nok og at deler av kritikken skulle være uberettiget.

      Slett
  2. Hadde du spurt for noen år siden ville jeg høylytt proklamert SLAKT. Nå vet jeg ikke, tror jeg er gått litt lei, det skjer oftere og oftere at jeg ikke gidder øse meg opp. Når det er sagt leser jeg ikke mange debutanter, så jeg har ikke følt så mye på det. Tendensen er at jeg skriver om de bøkene som får følelesene igang - positivt eller negativt, de i midten forsvinner ofte ubemerket. Det er ikke helt bra det heller -)

    (er det forresten Ragde som ligger der på toppen av bunken?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, for de fleste bøkene ( i allefall av de jeg leser) befinner seg et sted på midten. Det gjør jo at det er en del bøker du aldri får omtalt, men det sikrer også at det ikke blir kjedelige omtaler for leserne dine! Ja, Ragde på toppen av bunken. Regner med hun inngår i "og noen gode"-kategorien.

      Slett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS