Frobenius har stått ulest i bokhylla siden oktober. Jeg fikk lesereksemplar av forlaget, etter forespørsel. I hylla har jeg også Teori og Praksis, fra samme forfatter, som jeg gleder meg til å lese.
Årets 70ende bok (da har jeg nådd målet mitt i år) er "en psykologisk roman med grøsserelementer" (Forlaget i følgebrev).
Forfatter: Nikolaj Frobenius
Tittel: Mørke Grener
Sider: 276
Forlag: Gyldendal
Plot (hentet fra forlagets hjemmeside):
Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var.
Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans – ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler.
I et nøtteskall: whodunnit
Favorittutdrag:
Nå forestilte jeg meg Goodis som prototypen på det 21. århundrets forfatter; en selvutstøtt person med asosiale personlighetstrekk, unyttig i det massemediale teknologisamfunnet, bortsett fra, naturligvis, som en person fiksjonsprodusentene kunne stjele historier fra. (s.18)
Jeg laget i stand en porsjon med cornflakes til Emma og skrudde på radioen. De spilte Lana Del Rey, "Video Games".
Tanker i ettertid:
Boken er spennende og har et interessant plot. Den har flere interessante karakterer, og jeg skulle egentlig ønske boken var lengre - at vi ble bedre kjent med dem. Mest interessant syntes jeg Jo sin kone Agnete var. Jeg lo litt av at forfatteren, på under 300 sider, gjorde plass til tre skildringer av at fortelleren sitter med handa opp mellom et par dameben.
Kort oppsummert var det spennende, men litt tynt. Det kan skyldes sjangeren. jeg syntes spenningsromaner inneholder mye av det samme jeg ikke liker med krim. Som jeg mener har for stort fokus på hva som skjer med personer vi ikke har hatt tid til å få en relasjon til, og at historien kunne vært like godt fortalt på film. Ofte syntes jeg disse bøkene mangler litt av substansen som gjør at jeg elsker å lese. Men for all del, alt til sitt bruk - og spenning og krim leses vel oftere for underholdningens skyld og for å "koble av" enn for å lære noe nytt om mennesker. Jeg er forresten i stand til å verdsette bøker i denne kategorien, for jeg slukte Gillian Flynns "Gone girl" (utgitt på norsk under tittelen Flink Pike).
Jeg ville forresten bli overrasket om boken ikke ble filmatisert. Aksel Hennie har sikkert allerede fått en telefon.
Anbefales: De som liker krim og spenning
Karakter: C
Tags: #norsk, #spenning, #psykologisk, #barn, #whodunnit
Andre mener:
Karete anbefaler at du leser den med lyset på
Rose-Marie syntes den innfridde
Kasiopeiia syntes den var en god leseropplevelse
Leserhorden syntes den var sterk og fortjent nominert til Ungdommens kritikerpris 2014.
Årets 70ende bok (da har jeg nådd målet mitt i år) er "en psykologisk roman med grøsserelementer" (Forlaget i følgebrev).
 |
| Bilde lånt fra frobenius.no |
Tittel: Mørke Grener
Sider: 276
Forlag: Gyldendal
Plot (hentet fra forlagets hjemmeside):
Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var.
Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans – ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler.
I et nøtteskall: whodunnit
Favorittutdrag:
Nå forestilte jeg meg Goodis som prototypen på det 21. århundrets forfatter; en selvutstøtt person med asosiale personlighetstrekk, unyttig i det massemediale teknologisamfunnet, bortsett fra, naturligvis, som en person fiksjonsprodusentene kunne stjele historier fra. (s.18)
Jeg laget i stand en porsjon med cornflakes til Emma og skrudde på radioen. De spilte Lana Del Rey, "Video Games".
Tanker i ettertid:
Boken er spennende og har et interessant plot. Den har flere interessante karakterer, og jeg skulle egentlig ønske boken var lengre - at vi ble bedre kjent med dem. Mest interessant syntes jeg Jo sin kone Agnete var. Jeg lo litt av at forfatteren, på under 300 sider, gjorde plass til tre skildringer av at fortelleren sitter med handa opp mellom et par dameben.
Kort oppsummert var det spennende, men litt tynt. Det kan skyldes sjangeren. jeg syntes spenningsromaner inneholder mye av det samme jeg ikke liker med krim. Som jeg mener har for stort fokus på hva som skjer med personer vi ikke har hatt tid til å få en relasjon til, og at historien kunne vært like godt fortalt på film. Ofte syntes jeg disse bøkene mangler litt av substansen som gjør at jeg elsker å lese. Men for all del, alt til sitt bruk - og spenning og krim leses vel oftere for underholdningens skyld og for å "koble av" enn for å lære noe nytt om mennesker. Jeg er forresten i stand til å verdsette bøker i denne kategorien, for jeg slukte Gillian Flynns "Gone girl" (utgitt på norsk under tittelen Flink Pike).
Jeg ville forresten bli overrasket om boken ikke ble filmatisert. Aksel Hennie har sikkert allerede fått en telefon.
Anbefales: De som liker krim og spenning
Karakter: C
Tags: #norsk, #spenning, #psykologisk, #barn, #whodunnit
Andre mener:
Karete anbefaler at du leser den med lyset på
Rose-Marie syntes den innfridde
Kasiopeiia syntes den var en god leseropplevelse
Leserhorden syntes den var sterk og fortjent nominert til Ungdommens kritikerpris 2014.
Når eg les "for stort fokus på hva som skjer med personer vi ikke har hatt tid til å få en relasjon til", tenker eg at det er ein god måte å sette ord på det eg og eigentleg tenker om denne sjangeren. God sagt! Eg har bare lese Teori og praksis av Frobenius, ei bok eg likte godt, men det er ingen av dei andre bøkene eg har sett frå han som har sett veldig forlokkande ut.
SvarSlettTusen takk for at du fortsatt er leser, Bjørg. Håper du har hatt en fin jul. Jeg skal ta en titt på Teori og Praksis.
Slett