Det beste de har lest i år II (Bokblogger-edition!)

Året er snart omme og i den anledning har jeg bestemt meg for å spørre tre gode norske bokbloggere hva det beste de leste i år var. Dette er første bolk av flere.

Utover at det er en hendig manøver for å vri fokus bort fra mitt eget begivenhetsfrie liv, er det fint å få noen andres perspektiver. Kanskje får du noen ideer til bøker du kan lese i juleferien og bokblogger du bør lagre i Favoritter.

Tidligere i måneden skrev jeg et innlegg om tre venner på Facebook, med tittelen Det beste de har lest i år.

Her kommer del to i serien, der jeg har spurt tre gode norske bokbloggere hva deres beste leseropplevelser i 2013 var.

Karete, Bokblogger på BokKarete

Tre av mine største leseropplevelser i år (det er jo egentlig helt umulig å velge) har vært: "Hitler - min nabo" av Edgar Feuchtwanger. Likte boken utrolig godt, særlig fordi den gir oss et barns perspektiv på krigen. Her er link til omtale: http://bokkarete.blogspot.no/2013/09/hitler-min-nabo.html

"Mørke grener" av Nikolaj Frobenius syntes jeg var ubehagelig spennende og fantastisk godt fortalt. Jeg grøsser nesten når jeg tenker på boken hans. Her er link til omtale: http://bokkarete.blogspot.no/2013/10/mrke-grener.html

"Når lyset svinner" av Eugen Ruge er en bok jeg nylig er ferdig med. Kjempeinteressant bok. Du får et til tider humoristisk innblikk i det tidligere Øst-Tyskland. Digget denne boken! Har akkurat lest den ferdig, så omtalen er ikke på plass enda.


Silje, Bokblogger på Siljes Skriblerier

"Three lives of Tomomi Ishikawa" av Benjamin Constable var en av mine favoritter i år. Det var noe magisk ved å lese en bok der deler av handlingen foregår i Paris, mens jeg selv var i Paris, og jeg hadde noen dager da jeg brukte romanen som en reisebok der jeg gikk i hovedpersonens fotspor.

Romanen starter som mystisk og spennende skattejakt, der vi følger bokens Benjamin Constable mens han leter etter spor som venninnen Tomomi Ishikawa skal ha lagt igjen før hun tok livet av seg. Det som gjør romanen til en av mine 2013 favoritter er at den er så mye mye mer. Den har mange lag, og jo dypere vi kommer ned i Tomomi Ishikawa sine hemmeligheter, jo mørkere blir romanen.

Jeg liker veldig godt at forfatteren leker seg med begrepene fiksjon og fakta på mange nivåer og at vi som leser aldri helt kan være sikker på om det som skjer virkelig skjer eller om det er en historie i historien. Og karakterene! Og dialogen! Og skildringene! Det eneste jeg ikke likte var at boka tok slutt. Les omtalen min her: http://siljeblomst.wordpress.com/2013/07/07/three-lives-of-tomomi-ishikawa-av-benjamin-constable/


Bjørg, bokblogger på Mellom Linjene

Eg synest det er vanskeleg å plukke ut tre bøker for 2013, fordi eg har lese så mykje godt, når eg ser over lista mi. Men eg har landa på desse tre:

Digte av Yahya Hassan: Debutboka til den 18 år gamle dansk-palestinaren Yahya Hassan er den sterkaste lesaropplevinga i 2013. Dikta gir ei brutal skildring av oppveksta til ein innvandrargutt i Århus, på ein brutal og ærleg måte som beveger meg. Yahya Hassan gir med si bok ei stemme til ei gruppe som ikkje vanlegvis er veldig synlege i den offentlege debatten og dermed meiner eg og at det er den viktigaste boka i 2013. Blogpost om boka: http://linjene.wordpress.com/2013/11/26/yayhya-hassan/

Leksikon om lengsel av Hilde Østby: Leksikon om lengsel er ein svært original roman, som henter mykje frå sakprosaen. Med eit imponerande blikk over den vestlege litterære, kultruelle og religiøse kanon, presenterer idéhistorikaren Østby ei original gjenfortelling av ei rekke kjende og ukjende historier. Alle om ulykkeleg kjærleik. Boka er gjennomført, både i språk, komposisjon og innhald. Eg har blogga om boka her: http://linjene.wordpress.com/2013/08/05/1257/

Den tredje boka eg vil trekke fram, er ei sakprosabok. Olaug Nilsen skreiv Kjøkkenbenkrealisme, ei samling intervju om korleis ulike familiar har vald å løyse tidsklemma, på oppdrag frå Samlaget. Samtidig kom ho sjølv i ein situasjon kor ho blei nødt til å omprioritere, sette bort viktige verv og vere meir heime med sitt eige barn. Kjøkkenbenkrealisme er ei bok som er verdt å lese fordi ho viser fram så mange ulike måtar å kombinere jobb og familieliv, utan å vurdere og bedømme. Vi får innblikk i alt frå den skiftarbeidande sjukehuslegen med au pair til den deltidsarbeidande trebarnsmora som trivs med å stå med eit bein i og eit bein utanfor arbeidslivet. Eit nyanserande innlegg i den pågåande debatten om kjønnsroller og arbeidsliv. Blogginnlegget om boka finn du her: http://linjene.wordpress.com/2013/05/14/realisme-utan-heimelaga-koppkaeiks/