Jeg hørte Milkman på Goodreads, det kan anbefales. Oppleseren gir språket og boken et lite løft.
Forfatter: Anna Burns
Tittel: Milkman (2018)
Sideantall: 352
I et nøtteskall: Det kan komme ganske mye trøbbel ut av å være høflig og foreta seg «ingenting». Forfatteren utfordrer ideen om at det må ha blitt gjort eller sagt noe for at noen berettiget skal ha følt seg trakassert og ser på hvordan en by endrer karakter som følge av en politisk konflikt.
 |
| bildet er lånt fra forlagets Twitterkonto. Jeg hørte boken som lydbok på Audible |
Et samfunn redusert til sladder og paranoia
Forfatteren har ikke navngitt steder eller personer i boka, med unntak av noen få gatenavn. Det er et interessant grep, for det gjør historien spesifikk og universell samtidig. Det skjedde her, men det kunne skjedd overalt det er konflikt.
Karakterene i boka er «Middle sister», «3rd brother in law», «maybe boyfriend», «milkman» og «the real milkman» og mange flere. Det er imidlertid lett å forstå når og hvor handlingen finner sted. Det gjelder å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet i denne ryktemøllen av en by. Den politiske situasjonen har gjort folk mindre tolerante og Middle sister får allerede kritikk for noe så harmløst som at hun går og leser samtidig. Det blir ikke bedre når en karakter som kalles Milkman begynner å dukke opp der hun er. Det er tydelig at han er interessert i Middle Sister. Interessen gjengjeldes ikke. Middle Sister føler seg forfulgt, og det begynner å gå et rykte om at hun er Milkmans unge elskerinne. I det politiske klimaet som råder er dette en oppmerksomhet som ikke bare er ubehagelig, men også farlig.
Burns har et muntlig og repeterende språk i Milkman. Middle sister har alltid mange måter å si samme ting på, noe hun gjør – i overkant ofte. I tillegg har boken den irriterende faktoren der du har lyst til å riste karakteren og si «nå må du gjøre det du vet er riktig!» - men sånn er jo livet. Vi gjør ikke alltid det vi bør. Det mest interessante synes jeg var måten menneskene interagerte på under konflikten som ble beskrevet. All form for ikke-konformitet var grunnlag for ryktespredning, noe så uskyldig som å gå og lese bøker samtidig gjorde at hovedkarakteren ble sett på som «beyond the pale» - altså ikke en av «oss». Det ble også en gutt som snakket litt for mye om våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, noe som ble ansett som totalt irrelevant tatt i betraktning at landet handlingen foregår i hadde sin egen konflikt. Alt ble analysert, forklart med og sett i lys av den pågående konflikten. Det ble mindre tillit i samfunnet, og flere turte ikke leve det livet de egentlig ønsket – med den partneren de egentlig elsket – for hva ville andre si? Konflikten brakte frem den småligste versjonen av et samfunn. Den typen som får et telt på vidda til å høres ut som et godt alternativ.
Det kan være jeg er preget av å nylig ha lest The Water Cure, men Milkman hadde også elementer av menn som gjør kvinner vondt. Forfatteren trakk også frem volden mot katter (primært utført av menn), som en slags parallell til vold mot kvinner. Den sa noe slik, eller i det minste husker jeg det slik; som at noen kvinner ble utsatt for vold fordi de var for katte-aktige i sin holdning og autonomi, og at katter ble tolket som symbol for det feminine med sine elegante bevegelser. Så katter ble utsatt for vold fordi de minnet om kvinner og kvinner som minnet om katter ble også utsatt for vold. Et eller annet med katter gnir tydeligvis en del menn ganske feil. Kanskje bare tull, men det sitter igjen.
Karakter: C+
Forfatteren har ikke navngitt steder eller personer i boka, med unntak av noen få gatenavn. Det er et interessant grep, for det gjør historien spesifikk og universell samtidig. Det skjedde her, men det kunne skjedd overalt det er konflikt.
Karakterene i boka er «Middle sister», «3rd brother in law», «maybe boyfriend», «milkman» og «the real milkman» og mange flere. Det er imidlertid lett å forstå når og hvor handlingen finner sted. Det gjelder å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet i denne ryktemøllen av en by. Den politiske situasjonen har gjort folk mindre tolerante og Middle sister får allerede kritikk for noe så harmløst som at hun går og leser samtidig. Det blir ikke bedre når en karakter som kalles Milkman begynner å dukke opp der hun er. Det er tydelig at han er interessert i Middle Sister. Interessen gjengjeldes ikke. Middle Sister føler seg forfulgt, og det begynner å gå et rykte om at hun er Milkmans unge elskerinne. I det politiske klimaet som råder er dette en oppmerksomhet som ikke bare er ubehagelig, men også farlig.
Burns har et muntlig og repeterende språk i Milkman. Middle sister har alltid mange måter å si samme ting på, noe hun gjør – i overkant ofte. I tillegg har boken den irriterende faktoren der du har lyst til å riste karakteren og si «nå må du gjøre det du vet er riktig!» - men sånn er jo livet. Vi gjør ikke alltid det vi bør. Det mest interessante synes jeg var måten menneskene interagerte på under konflikten som ble beskrevet. All form for ikke-konformitet var grunnlag for ryktespredning, noe så uskyldig som å gå og lese bøker samtidig gjorde at hovedkarakteren ble sett på som «beyond the pale» - altså ikke en av «oss». Det ble også en gutt som snakket litt for mye om våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, noe som ble ansett som totalt irrelevant tatt i betraktning at landet handlingen foregår i hadde sin egen konflikt. Alt ble analysert, forklart med og sett i lys av den pågående konflikten. Det ble mindre tillit i samfunnet, og flere turte ikke leve det livet de egentlig ønsket – med den partneren de egentlig elsket – for hva ville andre si? Konflikten brakte frem den småligste versjonen av et samfunn. Den typen som får et telt på vidda til å høres ut som et godt alternativ.
Det kan være jeg er preget av å nylig ha lest The Water Cure, men Milkman hadde også elementer av menn som gjør kvinner vondt. Forfatteren trakk også frem volden mot katter (primært utført av menn), som en slags parallell til vold mot kvinner. Den sa noe slik, eller i det minste husker jeg det slik; som at noen kvinner ble utsatt for vold fordi de var for katte-aktige i sin holdning og autonomi, og at katter ble tolket som symbol for det feminine med sine elegante bevegelser. Så katter ble utsatt for vold fordi de minnet om kvinner og kvinner som minnet om katter ble også utsatt for vold. Et eller annet med katter gnir tydeligvis en del menn ganske feil. Kanskje bare tull, men det sitter igjen.
Karakter: C+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar