tirsdag 18. september 2018

R. Kushner - The Mars Room (Man Booker longlist 2018)


Dette var en bok jeg trodde jeg kom til å like bedre. Jeg ventet i det lengste på at historien skulle begynne. Boken var som alle scenene i mellom selve handlingen i Orange is the new black. De scenene som skal fortelle deg hvordan det er å være i kvinnefengsel. 

bilde: the spinoff

Forfatter: Rachel Kushner

Tittel: The Mars Room (2018)

Sideantall: 338 sider

I et nøtteskall: Hvordan det er å ikke ha noen fremtid og være adskilt fra barnet sitt.

Favorittutdrag: (hentet fra Goodreads siden jeg hørte boken som audiobok)
All the talk of regret. They make you form your life around one thing, the thing you did, and you have to grow yourself from what cannot be undone: they want you to make something from nothing. They make you hate them and yourself. They make it seem that they are the world, and you’ve betrayed it, them, but the world is so much bigger

A man could say every day that he wanted to change his life, was going to change it, and every day the lament became merely a part of the life he was already living, so that the desire for change was in fact a kind of stasis that allowed the unchanged life to continue, because at least the man knew to disapprove of it, which reassured him not all was lost.

The Mars Room er en kritikk mot amerikansk fengselsvesen. Rachel er overført til Stanville Women’s Correctional Facility i California. Fengselet har nylig lagt til «rehabilitation» i navnet sitt, men det er lite som minner om rehabilitering som foregår der.  Ikke at målet med Rachels opphold er rehabilitering, for hun soner to livstidsstraffer. Fengsel, slik det skildres i Mars Room er først og fremst straff, sekundært ser det ut til å være en konkurranse i laveste pris pr. måltid, minst sympatiske arbeidskraft og de mest oppfinnsomme måtene å frakte saker fra en celle til en annen. 

Det er et eksempel med en femten år gammel fange som føder under transport i en buss – der to medfanger legges i håndjern for å  forsøke å hjelpe henne. Barnet var borte da jenta våknet fra utmattelsen etter fødselen. Logikken til de fengselsansatte var noe slik som at om du hadde ønsket å være en mor for barnet ditt hadde du ikke tatt de valgene du gjorde som førte til at du kom i fengsel. Denne visdommen delte de generøst ut til alle kvinnene i fengselet.

En ting jeg er takknemlig for er at Laura Lip aldri fikk fortalt hva det gamle paret gjorde med barna de kidnappet fra fornøyelsesparken Magic Mountain.

Karakter: D

1 kommentar:

  1. Denne tror jeg er den store overraskelsen på årets kortliste for min del. Jeg har inntrykk av at de fleste synes denne enten er ganske dårlig eller er midt på treet. Jeg er spent på å lese den selv, men har ikke helt troen på at jeg vil like den.

    SvarSlett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS