D. Ryan - From a low and quiet sea (Man Booker Longlist 2018)

Irske Donal Ryan er nominert til Man Bookers litteraturpris med denne boken. Det er fem år siden sist han var nominert, da med The SpinningHeart – om den irske finanskrisen. En god bok med 21 unike perspektiver. Men dette skal handle om «from a low and quiet sea» en bok som også inntar ulike perspektiver. Farouk har flyktet fra krig med kona og sin eneste datter. Lampy klarer ikke å slutte å tenke på Chloe, som har gjort det klart at hun er ferdig med ham. John er en gammel løgner og halvkjeltring som angrer på hvordan han har levd. De tre har lite til felles utover at de alle er menn som har mistet den de elsket og forsøker å finne en ro og tilfredshet.

Bildet er lånt fra Penguins Twitterkonto

Forfatter: Donal Ryan

Tittel: From a low and quiet sea (2018)

Sideantall: 192 sider

I et nøtteskall: Menn som savner kvinner.

Sterk åpning - men usikker på resten

Jeg begynte å le da jeg hørte (lydbok) åpningen av Donal Ryans bok:

«Let me tell you something about trees. They speak to each other. Just think, what they must say. What could a tree have to say to a tree? Lots and lots. I would think they could talk forever. Some of them can live for centuries. The things they must see, what happens around them. The things they must hear. They speak to each other through tunnels that extend from their roots opened in the earth by fungus, sending their messages cell by cell with a patience that can only be possessed by a living thing that cannot move. It would be like me telling you a story by saying one word each day.»

Var det blitt sendt ut en memo? «Hør her folkens, om dere skal ha noen sjans om å bli nominert til Man Booker i 2018 bør dere ha med minst en av følgende «trees talking and men stalking». Så begynnelsen av From a Low and Quiet Sea var ganske Overstory.

Jeg likte historien om Farouk best, den historien var virkelig sterk – særlig flukten over Middelhavet i båt. Det er egentlig litt synd at ikke bare denne historien fortsatte. Så synes jeg historiene ble gradvis svakere, etter Farouks prøvelser var sympatien for Lampy mindre enn det han kanskje fortjente. John fortjener ingen sympati og får heller ingen. Guri, jeg leste ikke denne boken som om det er jeg som har jobben med å vurdere syndende skriftere altså, selv om det kan høres slik ut nå. Det virket som om boka hadde følgende disposisjon: 30% om Farouk. 30 % om Lampy. 30 % om John. 10 % knytte disse tre historiene sammen på slutten, slik at det med rette kan kalles en roman. Slutten er ikke dårlig. Den bare føles underdimensjonert ut i fra utgangspunktet og de detaljerte introduksjonene av karakterene. 

Karakter: C-