onsdag 24. januar 2018

Lynomtale: Exit West og Elmet

Jeg har hatt det travelt og ikke rukket å skrive om to bøker jeg har lest i forbindelse med Man Booker i fjor, de får derfor en liten lynomtale i dag.



Mohsin Hamid - Exit West (2017) 231 sider
How to get filthy rich in rising Asia var en av 2013s beste bøker, synes jeg - så jeg var veldig nysgjerrig på Exit West. Dette er en kjærlighetshistorie der trusselen om borgerkrig driver et ungt par på flukt. Nadia går tradisjonelt kledd i fotlang sort kåpe, med tildekket hår. Hun er liberal og ikke religiøs, men har funnet ut at livet er lettere om hun ser ut som hun er det. Saeed er religiøs og på mange måter mer konservativ enn Nadia, han er en mild mann og han forguder henne. Når man leser en bok om flyktninger er man forberedt på å lese om selve flukten. Den er totalt fraværende her, i stedet beskrives livet på hvert nye sted paret ankommer – som om de har falt ned fra himmelen og landet akkrurat der. Eller bare gått gjennom en dør.  Det er et uventet og kreativt grep som jeg likte. Jeg ble dessverre ikke så grepet av Exit West. Jeg har sagt det før, men jeg står ved min oppsummering av denne boken: Ungt par forlater et land og entrer et annet (via en dør), røyker en joint og glir litt lengre fra hverandre. Repeat.

Fiona Mozley - Elmet (2017) 320 sider

Elmet er navnet på et lite sted der Daniel bor med Cathy og faren. De bor i et hus faren har bygget selv på en tomt som tilhører en lokal bonde med mye ego. Slikt blir det bråk av. Det blir ikke bedre av at moren til Daniel og Cathy er ungdomskjærligheten til nevnte bonde. Faren pleide å tjene penger på å sloss i turneringer på sosiale tilstelninger som underholdning. Han var ubeseiret i regionen, men er blitt eldre. Han er ikke sikker på om han fortsatt har det som trengs for å vinne, når bonden utfordrer ham til en siste kamp om retten til tomta huset er bygget på. Historien fortelles fra Daniels perspektiv, han er sin fars rake motsetning. En stille og tander gutt som mange tror er jente ved første øyenkast. Søsteren Cathy er den av dem som likner mest på faren, hun gjør noe forferdelig (dog ikke uberettiget) som leder hele familien til et kritisk punkt. Dette var en god bok! Lavmælt, men sterk. Anbefales! 

6 kommentarer:

  1. Det er ikke lett alltid å få skrevet om alt en leser, jeg strever med det hvert år. Så det er deilig å kunne slå to fluer i en smekk av og til :-)
    Jeg fikk lyst til å lese Elmet så den la seg til på leselista :-) Jeg må også komme igang med Little women, men har den unnskyldning at jeg hadde skolearbeid som måtte komme først.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke noe jeg har pleid å gjøre, men det er helt greit. Det er ikke alle bøker jeg leser som jeg synes danner grunnlaget for interessante bokomtaler heller, og da er det greit å slå sammen. Skolearbeid ja, ikke alltid så lett å finne tid til å lese da. Man er liksom aldri helt ferdiglest i pensum. Håper du har en god helg!

      Slett
  2. Så det er ikke for sent å blogge om fjorårets bookerbøker? Supert! Da kan jeg publiserer noen av kladdene mine.

    Jeg likte Exit West ganske godt (bedre enn de fleste andre norske bokbloggere i hvertfall). Lo godt av oppsummeringen din, veldig treffende - men det var nettopp dette hverdagslige preget som gjorde at jeg likte boka så godt. Life goes on, man kan ha samlivskrise selvom man er in transit lissom. Tror dette er den første norske omtalen jeg har lest som ikke er skeptisk til dørene foresten, likte dem godt selv.

    Elmet ble jeg sikkelig sikkelig gira av å lese, puttet den i utgangspunktet helt øverst på bookerlista mi lissom, men når jeg skulle oppsummere 2017 gikk det opp for meg at jeg nesten ikke husker noe fra den. Ikke et varig inntrykk altså. Bare adrenalin og fangirling fra min side.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg lurte litt på det selv, men jeg prøver å skrive om alle bøker jeg har lest og det går jo bare mer og mer i glemmeboka hva boka handlet om for hver nye bok jeg leser, så da knottet jeg ned det jeg husket. Men JA, publiser kladdene dine. Jeg vil gjerne lese de. Dørene var det mest originale med historien, og jeg likte det grepet. Jeg har det også litt slik med Elmet, at mye falmet etterpå - men jeg lurer på om det kan ha vært fordi den var så lavmælt? Lo godt av "bare adrenalin og fangirling", jeg har skrevet flere bokomtaler i mens jeg har vært "høy på boka" med en gang den har vært ferdiglest, men hei.

      Slett
  3. Liker hyppigheten på innleggene dine nå i det siste!

    Haha liker oppsummeringen din av Exit West, synes den er veldig passende. Ingen ordentlig karakterutvikling til tross for alt de opplever, det trakk veldig ned for min del. Men Hamid imponerte stort på opplesningen, han hadde en autoritet når han snakket og var åpenbart både flink og komfortabel på scenen.

    Elmet likte jeg også veldig godt. Den ble ganske kritisert for å være for ujevn, men jeg kan ikke si at jeg merket så mye til det da jeg leste den. Mulig jeg er for lite observant, men historien fenget meg i det minste. Hadde den og Autumn som delt andrefavoritt etter Lincoln. Tror nok at Autumn har gjort sterkere inntrykk over tid, men da jeg leste den synes jeg Elmet var på høyde med den eller muligens et hakk bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig at du er innom! Må nok innrømme å ha forhåndsskrevet et par innlegg som jeg har timet, men takk! Det er kanskje ikke så stor karakterutvikling, men på en måte kunne de bare eksistere innenfor de begrensende rammene av den opprinnelige byen de flyktet fra, fordi hun var så liberal og han så tradisjonell, tenkte jeg?

      Ujevn? Jeg likte slutten best, men kan ikke si jeg merket noe til at den var ujevn. Men det er jo litt ebb and flow, og det må være greit? Jeg tror ikke jeg merker slikt med mindre det føles som to ulike bøker satt sammen, eller forfatteren ikke har klart å skrive en slutt. Altså at det må være kritisk dårlig. Elmet vokste på meg på en måte Autumn ikke gjorde, men jeg var mer begeistret for Autumn rett etter jeg hadde lest den.

      Slett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS