De tre beste leseopplevelsene mine i 2017

Jeg leste 21 bøker i 2017. Det er helt klart færre enn planlagte og ønsket å lese, men jeg er optimist og skal jobbe med å få mer tid til å lese i 2018. Jeg vil likevel si at året som gikk var et år med mye leseglede. Det jeg leste var stort sett bra, etter mine egne standarder. Favorittene i året som gikk var:

Lincoln in the Bardo av George Saunders. 

Boken handler om president Lincoln og elleveåringen hans, Willie som dør av sykdom rett før borgerkrigen i 1862. To dager etter begravelsen tilbringer Lincoln natten ved graven. Boken følger handlingen gjennom natten - og her skjer det ikke rent lite – det er mange ånder (!) som har mye på hjertet. Historisk med en skikkelig kreativ tvist med andre ord. Dette er en bok som må oppleves. Jeg tror den enten treffer skikkelig godt, eller ikke i det heletatt hos de som leser den. For meg gjorde kombinasjonen av originalitet, humor og dybde den til en innertier. Denne fungerer også utmerket som lydbok. Jeg vet flere norske bokbloggere elsket denne boka, flere av oss leste den i forbindelse med Man Bookers litteraturprisutdeling i 2017 - som den vant.

Napoli kvartetten av Elena Ferrante (Min Briljante venninne i Norge). 

Jeg må innrømme at jeg er helt bergtatt av Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Jeg leser med en interesse jeg ikke har hatt for bøker på over ett år. Det er interessant i hvor stor grad dynamikken mellom to personer settes tidlig. Lina og Elena har forandret seg mye siden de første årene de lekte sammen som småjenter, men maktforholdet og synet på hverandre er tilnærmet uforandret. De dannet en identitet da, om hvem de var – alene og sammenliknet med den andre, som ingen av dem bryter fri fra. Felles for dem begge, er at de har ambisjoner. Ekstraordinært fortalt om sylskarpe, men ikke alltid særlig sympatiske venninner i kamp med omgivelsene i Napoli. Min favoritt var bok to, men les alle sammen i riktig rekkefølge. 

Brave New World av Aldous Huxley
Den siste boken jeg vil nevne er Brave New World av Aldous Huxley som minnet meg på at noen av den mest ramsalte samfunnskritikken (som treffer bedre i dag enn da den ble skrevet) og de mest originale ideene kan finnes i gamle klassikere. Brave New World er fra 1932 og fremstår som den totalitære motsatsen til 1984. Her har man en slags ulitmat kapitalistdystopi, om man kan si det slik. En verden der alle er opptatt av konsum og nytelse i form av uforpliktende relasjoner og kjemisk stimuli (soma) og helt grunnleggende verdier og institusjoner - som forhold til natur og familie, er borte. Menneskene dyrkes i laboratorier for å bli Alfaer, Betaer, Gammaer og lavere klasser - med dedikerte yrkesmuligheter og begrensninger. Jeg lot meg fascinere og skal lese flere klassikere i 2018. Jeg er godt i gang, årets første bok i 2018 er The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers.

Hva var dine beste leseopplevelser i året som gikk? Jeg tar veldig gjerne i mot tips til bøker.