Linnformasjonens guide til en krimfri påske.

På listen over små gleder i livet er marsipan og påskesol ganske høyt på lista. Krim, derimot står vel et sted mellom våte sokker og banantwist for min del. Dersom du heller ikke bryr deg nevneverdig om å lese den siste til Jo Nesbø kan det være greit å satse på andre bøker.

For andre gang, skal jeg forsøke å gi en guide til en krimfri påske.

Trenger du litt spenning? Prøv Gillian Flynns Gone Girl.
Nick og Amy Dunne forbereder sin femte bryllupsdag. Det har vært et par tøffe år, der de begge har mistet jobben (de fordømte bloggerne har gjort det umulig å leve av å skrive om filmer, musikk og kultur i magasiner). De har solgt huset i New York under takst, og flyttet tilbake til Nicks barndomsby North Carthage, i Missouri for å ta seg av Nicks gamle og syke foreldre. Til tross for en nær perfekt fasade er Amy slettes ingen enkel kvinne å leve med, hun er perfeksjonist i alt hun foretar seg og deler ut straff i gammeltestamentlig ånd. Når Amy forsvinner, blir Nick hovedmistenkt. Han føler presset fra media, politiet, Amys foreldre og lokalsamfunnet og når sant skal sies oppfører han seg rart. Lite genuint. Nick tas i løgn, bedrag og upassende oppførsel. Det er liten tvil om at han er en bitter og forsmådd ektemann, men er han en morder?

Hjemmepåske? Reis til India med Katherine Boo i Bak Den Vakre Fasaden
Gjennom Boo følger vi befolkningen som lever gjemt bak murveggen med flisereklamen "beautiful forever" i et slumområde utenfor Mumbais flyplass. Det er lett å glemme at man leser en dokumentarbok, så godt er språket - så presist er skildringene. Mens hotellene symboliserer Indias sterke økonomiske vekst, er Annawadi en hengemyr av bunnløs fattigdom og elendighet. Abdul vil bli rik på å sortere søppel. Asha håper datteren skal bli den første i slummen med høyere utdannelse. Religion, kastesystem, sex og maktkamp er grunnlaget for intriger. Boken er i stor grad en problematisering av den bunnløse fattigdommen og et sobert portrett av hvordan det er å være en av mange fattige i India.. Hvor pengene blir av og hvordan det preger oss å leve i omgivelser som dette - og hvordan de fattigste likevel håper - fordi håp er det eneste de har. Katherine Boo har klart kunsten å skildre disse menneskene uten å gjøre dem stakkarslige. Jeg er full av beundring ovenfor dem, for Boos indere i slummen er først og fremst ressurssterke og hardtarbeidende. Kanskje den beste boka jeg har lest så langt i år.

Syntes du religion (og påsken med den) er noe tull? Jeg anbefaler Life of Pi av Yann Martell.
Boka åpner relativt bastant med at den skal få leseren til å tro på Gud. Piscine Molitor "Pi" Patel er sønn av en dyrehagebestyrer, indisk, og intet mindre enn hindu, kristen OG muslim. Da familien pakker med store deler av dyrehagens innbyggere og forlater India for å søke lykken i Canada synker skipet på den fjerde dagen til sjøs. Vi følger så Pi 227 dager i en livbåt med en hyene, orangutang, en skadet zebra og en tohundre kilos bengaltiger med navnet Richard Parker. Life of Pi blir bare bedre og bedre og aller best er slutten, der den plutselig blir litt Pans labyrint. Jeg er positivt overrasket! Hvem var egentlig i båten med Pi?

Go classic! Ernest Hemmingways historie om Den Gamle Mannen og Havet er god.
Les den selv om du ikke bryr deg nevneverdig om verken fisk eller gamle menn. Du kommer til å takke deg selv for det etterpå. Etter 84 dager uten fisk, legger den gamle fiskeren ut på sjøen alene. Han fanger sitt livs fangst, og kjemper med den digre fisken dag og natt i flere døgn og blir trukket langt fra land før han klarer å drepe fisken og feste den til båten. Før han får kommet seg tilbake til havna er fisken spist av hai og det er bare skrotten igjen. Den gamle mannen og havet er et isfjell av en bok, i det at den er så mye mer enn historien om en gammel mann som fisker. På en måte er det vår historie også, den sier noe om menneskets natur – på 100 sider.