S. Mackintosh - The Water Cure (Man Booker Longlist 2018)

Denne boken må modnes en stund, for den ga meg mye å tenke på! Jeg tror og håper vi ser debutanten Sophie Mackintosh på Man Bookers shortlist.

Forfatter: Sophie Mackintosh

Tittel: The Water Cure (2018)

Sideantall: 248

Plot: I en verden ikke helt ulik vår egen tas det ekstreme forhåndsregler når man oppdrar jentebarn. Søstrene Grace, Lia og Sky holdes adskilt fra verden. De må gjennomføre en rekke vannritualer for å beskytte seg selv. Søstrene lærer om grusomhetene menn påfører kvinner, og risikoen det utgjør å omgås dem. Kroppen må kontrolleres og det å lide er det som vil helbrede deg. Det krever mye kjærlighet å gjøre deg vondt på denne måten.
. 
I et nøtteskall: På hvilket tidspunkt er den paternalistiske og kontrollerende omsorgen og beskyttelsestiltakene verre enn den verdenen man beskytter mot?

Favorittutdrag:

“If we were to spit at them, they would spit back harder. We expected that - we were prepared for it even. What we didn't expect was their growing outrage that we even dared to have moisture in our mouths. Then outrage that we had mouths at all. They would have liked us all dead, I know that now.”

One day I looked at my husband and I thought, Would you knock them down? Would you stand up with your arms raised if they came for me? Coming for me was a thing I considered often, though the 'they' was hazy, it changed all the time. Once I had thought this bad thought, I couldn't stop thinking about it. I thought it when he was asleep and I was awake. No, I realized one day. He would lie down and let them.

 
Vold og kontroll
Jeg ble usikker når jeg leste på hva tilstanden i resten av verden egentlig var, vi forlater aldri huset. Var foreldrene til Grace, Lia og Sky noen isolerte gale mennesker, eller var bekymringene reelle? Boka hinter til at situasjonen for kvinner har blitt verre, og det kommer "ødelagte kvinner" til huset for å ta "the water cure". Men har det egentlig noe å si hva tilstanden i verden er? Kan "the cure" berettiges under noen forhold? 

Jeg leser boken som en kritikk av den sosiale kontrollen som noen kulturer og religioner utøver over unge jenter. Der disiplinen er så streng at det er snakk om utstøtning fra familien, eller i verste fall liv eller død om man ikke underordner seg. Men det ligger også en annen kritikk i boken, i spørsmålet om man som kvinne egentlig kan leve trygt, uansett. Det er en bok som sier noe om hvordan det er å leve i frykt (begrunnet eller ikke) under streng paternalistisk kontroll. Det er en diskusjon om sykdommen eller medisinen er verst. Noen menn skader kvinner. Noen menn ser kvinner som noe man kan bruke. Noen menn ser kvinner som eiendom. Det er ikke mulig å leve i ordets rette forstand under disse forholdene.

Boken var klaustrofobisk, mørk og ga meg mye å tenke på. Den var en slags dystopi, men med paralleller til virkeligheten. Jeg tenker på land der det er vanskelig å være kvinne, land der du må holde holdet lavt og være lydig, selv da er du ikke trygg. Land og foreldre med sine egne versjoner av "the watercure". Denne boken kan med fordel leses flere ganger. 

Karakter: B