Sirkusartist. Burleskdanserinne. Hore.
Blanche kan ikke helt si hvordan det ene gled over i det andre, det gikk så naturlig for seg.
Franske Blanche var en av de mange jentene som underholdt San Franciscos menn fra senen og i senga på slutten av 1870-tallet. Hun var the creme de la creme, og annonsert på postere over hele byen. Nederst på rangstigen var de kinesiske jentene (two bittee lookee, four bittee feelee, six bittee doee). Byen kokte med lykkejegere fra hele verden, en brennende hetebølge og smittsomme kopper med høy dødelighet.
Så treffer Blanche Jenny. Eller, Jenny treffer Blanche – med en veltepetter i ganske god fart midt i sentrumsgatene. Jenny er en kvinne i bukser, en smilende, syngende froskefanger av en kvinne som stiller ubehagelige men åpenbare spørsmål. Spørsmål som hvor lenge Blanche har tenkt til å fø på den spradebassen av en kjæreste og hans kamerat, som spiller bort pengene hennes. Som hvor babyen Blanche fødte for et år siden holder hus. Slike spørsmål blir det bråk av, og når Jenny blir skutt gjennom vinduet på et stusselig vertshus utenfor byen – bestemmer Blanche seg for å løse mordmysteriet.
Forfatter: Emma Donoghue
Tittel: Frog Music (2014)
Sideantall: 416 sider
I et nøtteskall: sirkusartist->showgirl->gledespike->mor->etterforsker, det Blanche ikke kan er hun innstilt på å lære i denne historisk korrekte mordgåten.
Favorittutdrag:
Boomtown Moulin Rouge
Frog Music er et portrett av en by i eksplosiv utvikling og livet blant de nederst på rangstigen i San Franciscos Chinatown. Vår ikke helt etterrettelige forteller er korsettsnørt og malt etter alle kunstens regler. Gjennom historien går hun fra å være et objekt til en person, og krever gradvis under innflytelse fra bråkmakeren Jenny å behandles deretter.
Boken er også en whodunnit med sterke bånd til et ekte mord. Nesten alle karakterene i Frog Music er virkelige, basert på gamle avisartikler og rettsdokumenter ispedd litt historieutvikling fra forfatteren – for å forenkle og tilpasse plottet. Dette skriver forfatteren ganske utførlig om, med kildehenvisninger i bokens etterord.
Forresten, når jeg tenker burlesk, så tenker jeg Dita von Teese - dekket i paljetter og strutsefjær som plasker i enorme champagneglass og ellers korsetter, lårstrømper, sånne dusker på brystene - hele pakka. Så jeg bildegooglet hvordan burleskdansere så ut på slutten av 1870-tallet, og noen av resultatene var ganske artige. Så jeg legger de ved. Regner med dere blir skikkelig pirret nå! Min favoritt er hun i hestekostymet.
Plottet minner litt om Eleanor Cattons bookervinnende debutroman The Luminaries. Den er satt til ca samme periode (10 år før), og har prostituerte, gold diggers, en by i vekst med mange ulike nykommere og et mordmysterie. Sant nok i Hokitika (New Zealand) heller enn i SanFran, i tillegg er Frog Music langt mindre polert. Donoghue har skrevet flere bøker, blant dem Room – som jeg leste i 2011. Her har vi mer eksplisitt utnyttelse av en kvinne i en setting som mest av alt likner på noe Fritzel kunne fasilitert.
Jeg lot meg underholde av Frog Music, jeg fortærte den raskt. Men som en av Blanches danseshow, er det noe som er artig der og da, men som ikke bærer verken tyngde eller betydning i ettertid. Les den på reise!
Anbefales: De som ønsker rask spenning og en god dose snusk.
Karakter: C
Andre mener:
Clementine synes den var en ellevill mordgåte, og sier hun merker forfatteren har hatt det gøy
Tags: #USA1870s, #mord, #sex, #snusk, #spenning, #humor
Blanche kan ikke helt si hvordan det ene gled over i det andre, det gikk så naturlig for seg.
Franske Blanche var en av de mange jentene som underholdt San Franciscos menn fra senen og i senga på slutten av 1870-tallet. Hun var the creme de la creme, og annonsert på postere over hele byen. Nederst på rangstigen var de kinesiske jentene (two bittee lookee, four bittee feelee, six bittee doee). Byen kokte med lykkejegere fra hele verden, en brennende hetebølge og smittsomme kopper med høy dødelighet.
Så treffer Blanche Jenny. Eller, Jenny treffer Blanche – med en veltepetter i ganske god fart midt i sentrumsgatene. Jenny er en kvinne i bukser, en smilende, syngende froskefanger av en kvinne som stiller ubehagelige men åpenbare spørsmål. Spørsmål som hvor lenge Blanche har tenkt til å fø på den spradebassen av en kjæreste og hans kamerat, som spiller bort pengene hennes. Som hvor babyen Blanche fødte for et år siden holder hus. Slike spørsmål blir det bråk av, og når Jenny blir skutt gjennom vinduet på et stusselig vertshus utenfor byen – bestemmer Blanche seg for å løse mordmysteriet.
 |
| Bilde: Bookstoresantacruz.com |
Forfatter: Emma Donoghue
Tittel: Frog Music (2014)
Sideantall: 416 sider
I et nøtteskall: sirkusartist->showgirl->gledespike->mor->etterforsker, det Blanche ikke kan er hun innstilt på å lære i denne historisk korrekte mordgåten.
Favorittutdrag:
P'tit sobs from the skirting board. He's just figured out how to roll, but only one way, so he always ends up with his face mashed against the wall. Every day, some inconvenient new skill.
She feels that surge of warmth, and this time she remembers what it means: not love but piss. Or the love that's mixed with piss and can't be separated from it.
Boomtown Moulin Rouge
Frog Music er et portrett av en by i eksplosiv utvikling og livet blant de nederst på rangstigen i San Franciscos Chinatown. Vår ikke helt etterrettelige forteller er korsettsnørt og malt etter alle kunstens regler. Gjennom historien går hun fra å være et objekt til en person, og krever gradvis under innflytelse fra bråkmakeren Jenny å behandles deretter.
Boken er også en whodunnit med sterke bånd til et ekte mord. Nesten alle karakterene i Frog Music er virkelige, basert på gamle avisartikler og rettsdokumenter ispedd litt historieutvikling fra forfatteren – for å forenkle og tilpasse plottet. Dette skriver forfatteren ganske utførlig om, med kildehenvisninger i bokens etterord.
Forresten, når jeg tenker burlesk, så tenker jeg Dita von Teese - dekket i paljetter og strutsefjær som plasker i enorme champagneglass og ellers korsetter, lårstrømper, sånne dusker på brystene - hele pakka. Så jeg bildegooglet hvordan burleskdansere så ut på slutten av 1870-tallet, og noen av resultatene var ganske artige. Så jeg legger de ved. Regner med dere blir skikkelig pirret nå! Min favoritt er hun i hestekostymet.
Plottet minner litt om Eleanor Cattons bookervinnende debutroman The Luminaries. Den er satt til ca samme periode (10 år før), og har prostituerte, gold diggers, en by i vekst med mange ulike nykommere og et mordmysterie. Sant nok i Hokitika (New Zealand) heller enn i SanFran, i tillegg er Frog Music langt mindre polert. Donoghue har skrevet flere bøker, blant dem Room – som jeg leste i 2011. Her har vi mer eksplisitt utnyttelse av en kvinne i en setting som mest av alt likner på noe Fritzel kunne fasilitert.
Jeg lot meg underholde av Frog Music, jeg fortærte den raskt. Men som en av Blanches danseshow, er det noe som er artig der og da, men som ikke bærer verken tyngde eller betydning i ettertid. Les den på reise!
Anbefales: De som ønsker rask spenning og en god dose snusk.
Karakter: C
Andre mener:
Clementine synes den var en ellevill mordgåte, og sier hun merker forfatteren har hatt det gøy
Tags: #USA1870s, #mord, #sex, #snusk, #spenning, #humor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar