A.Smith – Autumn (Seasonal #1)

Autumn er på shortlisten til Man Booker, og konkurrerer med fem andre titler om den jeve litteraturprisen. Det er to dager siden Man Booker annonserte shortlisten til årets litteraturpris. Tretten bøker har blitt seks. Prisvinnende og genierklærte Days Without End og The Underground Railroad kom ikke med og kanskje enda mer overraskende; The Ministry of Utmost Happiness var heller ikke med. Det var nok flere som stusset over hvor "kommersiell" listen over bøker i år var. Den var flott og leservennlig, men hadde flere bestselgere enn den pleide. Kanskje det var en strategi for å rekruttere nye lesere og posisjonere seg i forhold til andre litteraturpriser? Eller kanskje årets dommere bare hadde en litt annen tilnærming. Uansett, jeg er godt fornøyd med kortlisten. Jeg har lest tre av bøkene, og har tre igjen å lese. De jeg har lest er: Lincoln in the Bardo, Autumn og History of Wolves. Jeg liker alle tre, men favoritten min er Lincoln in the Bardo fordi den var så original og blandet humor og sorg på en herlig måte. Jeg har igjen å lese Elmet, 4 3 2 1 og Exit West. 

Jeg tror imidlertid Atumn har best vinnersjanser av bøkene på kortlisten, det har ikke vunnet en brite siden Hilary Mantel vant i 2012 med Bring up the Bodies og de tre siste årene har menn vunnet prisen (The Sellout, A Brief History of Seven Killings og The Narrow Road to the Deep North). Er ikke sikkert dommerne tenker slik. Jeg håper jo på enda en mann og amerikaner, men tror ikke det er slik det blir.

Forfatter: Ali Smith

Tittel: Autumn (Seasonal #1) (2016)

Sideantall: 264 sider.

Plot:
Daniel Glock har skylt opp på en stand. Han er naken, og nesten sikker på at han er død. Han tar seg i å være skuffet over at kroppen ikke er mer ungdommelig i etterlivet. Han er fanget i gammelmannskroppen. Bortover stranden ligger flere døde, nakne kropper som tilhører mennesker i alle forskjellige aldre. Han hører latter og ser en gruppe jenter nærme seg. Kroppen hans har endret seg og er ung igjen, bemerker han fornøyd.

Elisabet Demand er tidlig i 30-årene og forsøker forgjeves å få fornyet passet sitt på postkontoret. Daniel er Elisabets – og dette ordet tar jeg ikke i bruk ofte- sjelevenn, og omtrent 70 år eldre enn henne. I bokens innledende kapittel er han innlagt på en institusjon der han svever mellom liv og død.

I et nøtteskall:
Ali Smith har en herlig stemme, og hun forteller om påvirkningskraften vi har på hverandre– og om todelingen av samfunnet i immigrasjons-debatten – som foregår under navn som EU-debatt og verdidebatt.

Favorittutdrag:

“We have to hope, Daniel was saying, that the people who love us and who know us a little bit will in the end have seen us truly. In the end, not much else matters.” 

"All across the country, people felt it was the wrong thing. All across the country, people felt it was the right thing. All across the country, people felt they'd really lost. All across the country, people felt they'd really won. All across the country, people felt they'd done the right thing and other people had done the wrong thing. All across the country, people looked up Google: what is EU? All across the country, people looked up Google: move to Scotland. All across the country, people looked up Google: Irish Passport Applications. All across the country, people called each other cunts. All across the country, people felt unsafe. All across the country, people were laughing their heads off. All across the country, people felt legitimised. All across the country, people felt bereaved and shocked. All across the country, people felt righteous. All across the country, people felt sick. All across the country, people felt history at their shoulder. All across the country, people felt history meant nothing. All across the country, people felt like they counted for nothing. All across the country, people had pinned their hopes on it. All across the country, people waved flags in the rain. All across the country, people drew swastika graffiti. All across the country, people threatened other people. All across the country, people told people to leave. All across the country, the media was insane. All across the country, politicians lied. All across the country, politicians fell apart. All across the country, politicians vanished...”

Tanker i ettertid:
Autumn har klare referanser til A Tale of Two Cities (it was the best of times, it was the worst of times) og ser på hvordan nabolag blir todelt i diskusjoner som i all hovedsak handler om innvandring eller nasjonale interesser vs. felles interesser (Brexit og flyktningkrisen). Hvordan ingen snakker om det. Hvordan alle snakker om det. Hvordan Brexit var en stor seier. Hvordan Brexit var et stort tap. Flyktninger dra hjem. Flyktninger: Vi er allerede hjemme, tusen takk. Det beste i denne boken bortsett fra skildringene av relasjonene til Daniel og Elisabeth – er Ali Smiths stemme. Hun er klok og ukonvensjonell. 

Vennskapet til Daniel og Elisabeth viser hvordan to personer med veldig lite annet til felles enn at de er naboer kan ha et vennskap så dypt at det former livene deres. Daniel er en gammel mann, han er kulturelt interessert, nysgjerrig, liberal og belest. Elisabeth formes mye av Daniel, som moren ber henne ikke ha kontakt med fordi han er "en gammel homo med huset fullt av arty-art og dessuten trolig utenlandsk, gitt etternavnet Glock" eller noe slikt. Elisabeth er nysgjerrig og sosial, men mye alene. Moren som er ganske selvsentrert og dømmende, og som foretrekker TV-game shows foran annen input er ofte på hotell og møter fremmede menn. Så kommer en 70 års aldersforskjell på toppen av det. Likevel ser de to hverandre og vennskapet dem imellom er en flott illustrasjon på broer som kan bygges mellom tilsynelatende motsetninger, om man bare legger nysgjerrighet og godvilje til.

Så rart, forresten at Knausgaard er ute med en bok som heter Autumn, og som også er første bok i en Seasons Quartet. Jeg har ikke noe poeng her. Jeg bare synes det var merkelig.

Karakter: B

Anbefales: Alle som liker en god samtale, et godt vennskap og et godt glass vin. Som de fleste andre bøker, er der vel slik at de som hadde hatt størst utbytte av å lese den ikke er mottakelig for informasjon fra utsiden av ekkokammeret.