A. Huxley - Brave New World

Noen bøker må man bare ha lest. Brave New World er en av dem. Det begynner å bli et par uker siden boka var ferdiglest og den er briljant diskutert i forordet av Margaret Atwood. Derfor blir dette en ganske kort anmeldelse.

Jeg leste boka gratis ved hjelp av e-bokappen eBokBib, der man bruker vanlig bibioteklånekort og kan låne e-bøker fra alle landets bibliotek. Så boka er lest på mobiltelefonen. Om du ikke har eBokBib anbefaler jeg den!

Brave New World er den totalitære motsatsen til 1984. Her har man en slags ulitmat kapitalistdystopi, om man kan si det slik. En verden der alle er opptatt av konsum og nytelse i form av uforpliktende relasjoner og kjemisk stimuli (soma) og helt grunnleggende verdier og institusjoner - som forhold til natur og familie, er borte. Menneskene dyrkes i laboratorier for å bli Alfaer, Betaer, Gammaer og lavere klasser - med dedikerte yrkesmuligheter og begrensninger. Den eneste som ser ut til ikke å innfinne seg er Bernard Marx, han planlegger en tur til reservatet. Der bor ville mennesker i usiviliserte former.

Det er litt morsomt at jeg akkurat er ferdig med denne, for hovedkarakteren Elisabeth, i Atumn av Ali Smith som jeg hører på lydbok om dagen leser også Brave New World.

Forfatter: Aldous Huxley

Tittel: Brave New World (1932)

Sideantall: 268 sider

I et nøtteskall: Alle behov blir møtt og menneskene er lykkelige, men valgene er forhåndsprogrammert og målet er konsum. Kapitalisttotalitært samfunn.

Favorittutdrag:

Fra forordet:"How does it stand up, seventy-five years later? And how close have we come, in real life, to the society of vapid consumers, idle pleasure-seekers, inner-space trippers, and programmed conformists that it presents? (...) The answer to the second question, Dear Reader, rests with you. Look in the mirror: do you see Lenina Crowne looking back at you, or do you see John the Savage? If you’re a human being, you’ll be seeing something of both, because we’ve always wanted things both ways. We wish to be as the careless gods, lying around on Olympus, eternally beautiful, having sex and being entertained by the anguish of others. And at the same time we want to be those anguished others, because we believe, with John, that life has meaning beyond the play of the senses, and that immediate gratification will never be enough."

fra selve boken:"Sleep teaching was actually prohibited in England. There was something called liberalism. Parliament, if you know what that was, passed a law against it. The records survive. Speeches about liberty of the subject. Liberty to be inefficient and miserable. Freedom to be a round peg in a square hole."

"I hadn’t been feeling very keen on promiscuity lately. There are times when one doesn’t. Haven’t you found that too, Fanny?’ Fanny nodded her sympathy and understanding. ‘But one’s got to make the effort,’ she said sententiously, ‘one’s got to play the game. After all, everyone belongs to everyone else.’ ‘Yes, everyone belongs to everyone else,’ Lenina repeated slowly and, sighing, was silent for a moment; then taking Fanny’s hand, gave it a little squeeze. ‘You’re quite right, Fanny. As usual. I’ll make the effort."

Klassiker!
Ingen må noen ting. Med mindre de lever i totalitære stater. Men jeg vil varmt anbefale å lese Brave New World. Særlig om du har lest 1984. Om du ikke har lest 1984 bør du lese begge. De er ganske interessante å sammenlikne. Linnformasjonen His Fordship commands it. Kanskje har du allerede lest den. Da bør du lese den igjen. Så god var den.

Dersom du har lest både Brave New World og 1984, og er klar for flere klassikere som beskriver verden som et sted det meste har gått galt anbefaler jeg The Handmaids Tale. HBO-adapsjonen er heller ikke verst, selv om den avviker ganske mye fra originalen.

Jeg lovte å holde det kort.

terningkast A.