En eneste Man Booker bok har blitt lest før Shortlisten kom i går. I fjor leste jeg alle på longlisten, men i år har jeg ikke kapasitet og tar det i et roligere tempo. Jeg valgte å begynne med denne boken fordi den skrev om studentprotestene mot kommunistledelsen i Kina på slutten av åttitallet. Jeg liker å få innblikk i historiske øyeblikk gjennom skjønnlitteratur. Jeg har ikke lest noen bøker av Thien tidligere.
Forfatter: Madeleine Thien
Tittel: Do Not Say We Have Nothing (2016)
Sideantall: 480 sider.
Plot: Marie og moren bor sammen i Vancouver etter farens selvmord. De får uventet besøk av Ai-Ming, som er datteren til farens beste kamerat fra livet han har rømt fra i Kina. Do Not Say We Have Nothing er historien om to familiers liv over tre generasjoner under den kulturelle revolusjonen. Marie begynner å nøste opp i familiens fortid for å forstå mer om faren og egen historie.
Favorittutdrag:
Hvor kjekt er det ikke at Goodreads nå henter de markerte passasjene fra Kindle? Veldig kjekt!
"Q: How do you tell an extroverted mathematician from an introverted one?
A: An extroverted mathematician stares at your shoes when talking to you."
"Some people say what is in their hearts and other people say what glides easily off the tongue, how we can talk to one another?"
"Many lives and many selves might exist, but that doesn’t render each variation false. I don’t believe so."
Matte og musikk, men ingen kjemi
Her var det mye klassisk Man Booker tematikk; vi har immigrasjon, familierelasjoner og en homofil kjærlighetshistorie (som er vag nok til at de som synes det er vanskelig å lese om kan benekte at den fantes). Musikk og komposisjon står sentralt og forfatteren gjentar flere ganger betydningen av stillheten. Det som ikke er, som ikke lager lyd - for i kommunist-Kina er selv frie tanker en trussel. Det er mye usagt i Thiens bok og jeg liker det.
Jeg synes settingen er interessant - spesielt å se hvor forskjellig de tre generasjonene som beskrives i boka forholder seg til det totalitære regimet. Huseiere mister hjemmene, familier splittes og personer flyttes og omskoleres. Du er komponist? Nå skal du lage radioapparat på fabrikk. Du hadde et hus og noen bøker og plater? Rett til arbeidsleir, ditt kapitalistsvin.
Det som gjør at dette ikke ble en favoritt hos meg er at historien ikke beveger meg nevneverdig. Jeg interesserer meg ikke nok for karakterene til Thien og hva de driver med (unntaket er Big Mother Knife). Jeg ser noen av de som har anmeldt boka på Goodreads skriver det samme, selv om det er overveldende konsensus om at dette er en virkelig god bok. Så i utgangspunktet er dette som en date som virker bra på papiret, men som mangler kjemi. Det betyr ikke at boka ikke kan være veldig bra, for noen andre.
Karakter: C
Tags: #manbooker2016, #Mao, #musikk, #generasjonsskiller, #historisk, #villelikeden
Forfatter: Madeleine Thien
Tittel: Do Not Say We Have Nothing (2016)
Sideantall: 480 sider.
Plot: Marie og moren bor sammen i Vancouver etter farens selvmord. De får uventet besøk av Ai-Ming, som er datteren til farens beste kamerat fra livet han har rømt fra i Kina. Do Not Say We Have Nothing er historien om to familiers liv over tre generasjoner under den kulturelle revolusjonen. Marie begynner å nøste opp i familiens fortid for å forstå mer om faren og egen historie.
Favorittutdrag:
Hvor kjekt er det ikke at Goodreads nå henter de markerte passasjene fra Kindle? Veldig kjekt!
"Q: How do you tell an extroverted mathematician from an introverted one?
A: An extroverted mathematician stares at your shoes when talking to you."
"Some people say what is in their hearts and other people say what glides easily off the tongue, how we can talk to one another?"
"Many lives and many selves might exist, but that doesn’t render each variation false. I don’t believe so."
Matte og musikk, men ingen kjemi
Her var det mye klassisk Man Booker tematikk; vi har immigrasjon, familierelasjoner og en homofil kjærlighetshistorie (som er vag nok til at de som synes det er vanskelig å lese om kan benekte at den fantes). Musikk og komposisjon står sentralt og forfatteren gjentar flere ganger betydningen av stillheten. Det som ikke er, som ikke lager lyd - for i kommunist-Kina er selv frie tanker en trussel. Det er mye usagt i Thiens bok og jeg liker det.
Jeg synes settingen er interessant - spesielt å se hvor forskjellig de tre generasjonene som beskrives i boka forholder seg til det totalitære regimet. Huseiere mister hjemmene, familier splittes og personer flyttes og omskoleres. Du er komponist? Nå skal du lage radioapparat på fabrikk. Du hadde et hus og noen bøker og plater? Rett til arbeidsleir, ditt kapitalistsvin.
Det som gjør at dette ikke ble en favoritt hos meg er at historien ikke beveger meg nevneverdig. Jeg interesserer meg ikke nok for karakterene til Thien og hva de driver med (unntaket er Big Mother Knife). Jeg ser noen av de som har anmeldt boka på Goodreads skriver det samme, selv om det er overveldende konsensus om at dette er en virkelig god bok. Så i utgangspunktet er dette som en date som virker bra på papiret, men som mangler kjemi. Det betyr ikke at boka ikke kan være veldig bra, for noen andre.
Karakter: C
Tags: #manbooker2016, #Mao, #musikk, #generasjonsskiller, #historisk, #villelikeden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar