V.Nabokob - Lolita

En dag jeg satt og leste på Quora i håp om å bli smartere fant jeg en interessant tråd med tittelen "Who are the best Ingenue characters in literature, film and television?" En "ingenue" er en uskyldig eller lite sofistikert kvinne. Et av svarene mente dette måtte være Vladumir Nabokovs Lolita. Det er vannskelig å si hvor "uskyldig" Lolita var utifra å boken, siden Humbert Humbert neppe er en troverdig forteller. Når det er sagt, var Lolita tolv, noe som jo bør indikere at hun var relativt uskyldig, da hun traff skap-pedofile Humbert Humbert og ble hans elskerinne. Lolita lærer seg kunsten å manipulere og gjør Humbert, forgriperen - til et offer for alle hennes innfall og ønsker. Lolita gjennomgår en forandring fra "ingenue" til "femme fatale". Best av alt, tar hun kontroll over egen skjebne og unnslipper Humberts perverse livsstil. Selv om det ikke er en ideell flukt, kommer Lolita seg vekk fra det destruktive livet hun levde med Humbert.

Jeg har unngått Lolita ganske lenge i frykt om halvpornografiske skildringer av forholdet mellom Lolita og Humbert. Dette viste seg å være ubegrunnet, da bokens fremste styrke er det vakre språket.

Litt artig er det også at Lana Del Reys album "Born to die" er full av Lolitareferanser.

Lana har sanger med tekster om "heart shaped sunglasses" og refrenget til "off to the races" går som følger;

Light of my life, fire of my loins
Be a good baby, do what I want
Light of my life, fire in my loins
Gimme them gold coins
Gimme them coins

og et track heter også "Lolita". Supert album forresten. Nok om det, over til bokanmeldelsen.

Forfatter: Vladimir Nabokov

Tittel: Lolita (Kindle Edition)

I et nøtteskall: I historien om sitt livs kjærlighet, maler Humbert Humbert sitt forhold til "nymfen" Lolita med like vakre ord som grusomme gjerninger. Humbert gjør leseren til jury over sine forbrytelser.

Favoritt-utdrag:

"Lolita, light of my life, fire of my loins. My sin, my soul, Lo-lee-ta: the tip of the tongue taking a trip of three steps down the palate to tap, at three, on the teeth. Lo. Lee. Ta."

"Now I wish to introduce the following idea. Between the age limits of nine and fourteen there occur maidens who, to certain bewitched travelers, twice or many times older than they, reveal their true nature which is not human, but nymphic (that is demoniac) and these chosen creatures I propose to designate as "nymphets" "

"Why did I hope we would be happy abroad? A change of environment is the traditional fallacy upon which doomed lovers, and lungs, rely."

"I am thinking of aurochs and angel, the secret of durable pigments, prophetic sonnets, the refuge of art. And this is the only immortality you and I may share, my Lolita.
Tanker i ettertid: Boken handler i mindre grad om livet til personen Lolita, enn Humberts konstruerte Lolita og den grenseløse kjærligheten han føler for henne. Humbert ser ikke ut til å ha noe annet valg enn å leve i et helvete med glimt av begjær. Han begjærer Lolita så mye at han nesten driver seg selv til vanvidd uten henne, og med henne lever han med smerten av å vite han gjør henne vondt, og frarøver henne barndommen. Bokens første tredjedel er den beste, etter dette har mesteparten av handlingen utspilt seg og spenningen synker jevnt. Flere sammenlikner historien om Humbert og Lolita med forholdet mellom det gamle Europa og unge Amerika. En allegori Nabokov selv har nektet at var påtenkt. Lolita kan sees som et symbol for usofistikerte Amerika som håpløst strever for å oppnå Europeisk eleganse, men sitter fast i Amerikansk middelklasse-kitch.

Anbefales: Alle. Det er en klassiker.

Karakter: C