Forferdelig lenge siden sist. Etter jeg leverte masteroppgaven i desember, var jeg rett og slett litt ferdig med å lese en periode.
Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt. Jeg var i tvil om jeg skulle anmelde bøkene en og en eller som en helhet, og falt på sistnevnte.
Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: 1Q84 (2011) bok 1, 2 & 3
I et nøtteskall: I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis. Det er egentlig begrenset hvor mye av 1Q84 man får puttet i et nøtteskall, jeg kapitulerer og anbefaler deg å finne det ut selv.
Favoritt-utdrag:
"You can't easily generalize about pain. Each kind of pain has its own characteristics. To rephrase Tolstoy's famous line, all happiness is alike, but each pain is painful in its own way. I wouldn't go so far as to say you savor it. Don't you agree?"
"1Q84 - that is what I'll call this new world, Aomame decided. Q is for question mark A world that bears a question"
"she knitted her brows" - OK kanskje ikke så morsomt eller spennende, men han skriver det 100 ganger, så tilslutt lo jeg hver gang jeg så det.
""It's organized like a commune. They live a completely communal lifestyle and support themselves by farming. Dairy farming too, on a national scale. They don't believe in personal property and own everything collectively". "That's it. Fukada was supposedly looking for a utopia in the Takashima system", the Professor said with a frown."But utopias don't exist, of course, anywhere in the world. Like alchemy or perpetual motion. What Takashima is doing, if you ask me, is making mindless robots. They take the circuits out of people's brains that make it possible for them to think for themselves. Their world is like the one that George Orwell depicted in his novel. I'm sure you realize that there are plenty of people looking for exactly that kind of brain death. It makes life a lot easier. You don't have to think about difficult things, you just shut up and do what your superiors tell you to do."
Tanker i ettertid: Murakami bruker sine faste verktøy og virkemidler, men klarer likevel å lage noe helt nytt. Historien om Air Chrysalis og Takashima-sekten er spesielt spennende. Jeg savner de gode samtalene, de er litt fraværende - da de signifikate utvekslingene hovedkarakterene i mellom primært uttrykkes gjennom megetsigende blikk eller andre gester.
Anbefales: De som er glad i Murakami, eller som har vurdert å lese noe av ham lenge. Du må tåle noen banale tankerekker ala Paulo Choelho her og der, men historien er spennende og velfortalt.
Karakter: A
Murakami er en fantastisk one trick pony (er entriksponny et ord? Nei? Det skulle det ha vært). Jeg sier det i beste mening, for bokhylla begynner å bli ganske full av bøker som inneholder Murakamis fortellinger om parallelle univers, uendelige skildringer av kvinneører, katter og vage fornemmelser av ødipuskomplekser. Likevel, 1Q84 føles som boka Murakami har ladet opp til å skrive i alle år. Jeg mener det er hans beste bok så langt. Jeg var i tvil om jeg skulle anmelde bøkene en og en eller som en helhet, og falt på sistnevnte.
Forfatter: Haruki Murakami
Tittel: 1Q84 (2011) bok 1, 2 & 3
I et nøtteskall: I en parallell virkelighet til året 1984, 1Q84 - leter tredveårige Aomame etter Tengo, hvis hånd hun angrer på at hun slapp som 10åring. Mest fascinerende er likevel historien inni historien - Air Chrysalis. Det er egentlig begrenset hvor mye av 1Q84 man får puttet i et nøtteskall, jeg kapitulerer og anbefaler deg å finne det ut selv.
Favoritt-utdrag:
"You can't easily generalize about pain. Each kind of pain has its own characteristics. To rephrase Tolstoy's famous line, all happiness is alike, but each pain is painful in its own way. I wouldn't go so far as to say you savor it. Don't you agree?"
"1Q84 - that is what I'll call this new world, Aomame decided. Q is for question mark A world that bears a question"
"she knitted her brows" - OK kanskje ikke så morsomt eller spennende, men han skriver det 100 ganger, så tilslutt lo jeg hver gang jeg så det.
""It's organized like a commune. They live a completely communal lifestyle and support themselves by farming. Dairy farming too, on a national scale. They don't believe in personal property and own everything collectively". "That's it. Fukada was supposedly looking for a utopia in the Takashima system", the Professor said with a frown."But utopias don't exist, of course, anywhere in the world. Like alchemy or perpetual motion. What Takashima is doing, if you ask me, is making mindless robots. They take the circuits out of people's brains that make it possible for them to think for themselves. Their world is like the one that George Orwell depicted in his novel. I'm sure you realize that there are plenty of people looking for exactly that kind of brain death. It makes life a lot easier. You don't have to think about difficult things, you just shut up and do what your superiors tell you to do."
Tanker i ettertid: Murakami bruker sine faste verktøy og virkemidler, men klarer likevel å lage noe helt nytt. Historien om Air Chrysalis og Takashima-sekten er spesielt spennende. Jeg savner de gode samtalene, de er litt fraværende - da de signifikate utvekslingene hovedkarakterene i mellom primært uttrykkes gjennom megetsigende blikk eller andre gester.
Anbefales: De som er glad i Murakami, eller som har vurdert å lese noe av ham lenge. Du må tåle noen banale tankerekker ala Paulo Choelho her og der, men historien er spennende og velfortalt.
Karakter: A
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar