fredag 24. februar 2017

M. Isakstuen - Vær snill med dyrene

Karen skiller seg fra mannen og familien på tre går i oppløsning. Datteren på tre år bytter hjem annenhver uke. Dette er et dypdykk i følelsene til en mor som kjenner på at hun ikke lever godt med delt omsorg og splittet hjem. Hun har selv hatt foreldre som gikk fra hverandre og det ga henne mye sinne som liten. Sinne som manifesterte seg i at hun rev bena av insekter og brant maur med forstørrelsesglass. Tittelen forstår jeg derfor som en slags bønn til datteren; jeg vet du kommer til å ha sinne, men ikke ta det ut over stakkars småkryp. Vær snill med dyrene. 
 
Bilde fra: forfatterens blogg.

Forfatter: Monika Isakstuen
Tittel: Vær snill med dyrene (2016)
Sideantall: 208 sider.

I et nøtteskall:

Favorittutdrag:
"De yngste døtrene klamrer seg til mødrene i visshet om å være elsket.
De små døtrene lener seg inn mot mødrene med krav om å bli tatt vare på.
De litt større døtrene betror seg til mødrene med forventning om å bli forstått.
De voksne døtrene oppsøker mødrene i håp om ikke å bli avvist."

"Jeg vet, jeg vet, jeg vet. Dette er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den."

"For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født det."
Mamma annenhver uke
Karen er nyskilt og i begynnelsen av 30-årene. Forfatteren gir ikke noe innsikt i hva som har ledet opp til skilsmissen, boken rendyrker fortvilelsen over å være adskilt fra barnet sitt annen hver uke. Det blir derfor ingen avveining om hvorvidt skilsmissen var berettiget, eller verdt det på noen måte. Når Anna på tre år er sammen med Karen, skildrer hun stort sett øyeblikkene hun ikke klarer å være mentalt tilstede. Ellers beskrives savnet etter barnet på utallige kreative måter. Eksempler fra dyreverdenen er flittig brukt gjennom hele boken. Grønnlandsselen forlater for eksempel ungene sine etter om lag tolv dager etter fødselsen. Da er de ferdig fetet opp. Karen forstår ikke hvordan hun bare kan svømme bort fra de fire hvite pelsklumpene som ligger igjen på isen. Er det en ting hun har lært om seg selv, så er det at hun ikke er en moderne skilt kvinne som synes det er kjekt å kunne reise, drikke og jobbe overtid annenhver uke.

Jeg synes dette er interessant og godt skrevet, men ble litt overrasket over at dette var alt. Jeg forstår på en side rendyrkingen, og det er nok materiale til ettertanke. Men jeg skulle likevel ønske at boken var mer, at det var flere problemstillinger side om side og flere karakterer ble hørt.

Karakter: C

Tags: #norsklitteratur, #2016, #skilsmisse, #C

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS