Dette er boken Helen Macdonald vant Samuel Johnson litteraturpris for
non-fiction + Costa litteraturpris både i sin kategori (biografi) og årets
bok med.
Fredag førstkommende kl 19.00 gjester hun Litteraturhuset (i Oslo) med Ole Giæver og Harald Eia.
Forfatter: Helen Macdonald
Tittel: H is for Hawk (2014)
Sideantall: 300 sider.
I et nøtteskall: Forfatteren forsøker å temme en falk og sin egen sorg
Som barn forsøkte Helen forgjeves å sove med armene bakpå ryggen, som vinger. Interessen for fugler hadde alltid vært der, hun leste om fugler, drømte om fugler og hadde konstant ansiktet opp mot himmelen for å se etter fugler. Favorittene hennes var rovfugler; falk, hauk, ørn og ugler. Hun bestemte seg for at hun skulle ha sin egen jaktfalk som voksen. I forberedelse av dette lærte hun seg terminologien (som får seilbåtspråk til å virke enkelt) og leste klassikerne innen emnet. En av bøkene som gjorde størst inntrykk på henne var T.H Whites bok The Goshawk. Denne har blitt beskrevet både som falkeverdens motstykke til Den Gamle Mannen og Havet og "en historie som demonstrerer absolutt alt man kan gjøre feil med en hauk". Kort tid etter Helen mister faren sin, bestemmer hun seg for å temme en hønsehauk (goshawk).
Favorittutdrag:
I never forgot those silent, wayward goshawks. But when I became a falconer I never wanted to fly one. They unnerved me. They were things of death and difficulty: spooky, pale-eyed psychopaths that lived and killed in woodland thickets. Falcons were the raptors I loved: sharp-winged, bullet-heavy birds with dark eyes and an extraordinary ease in the air.
I am beginning to see that for some people a hawk on the hand of a stranger urges confession, urges confidences, lets you speak words about hope and home and heart. And I realise, too, that in all my days of walking with Mabel the only people who have come up and spoken to us have been outsiders: children, teenage goths, homeless people, overseas students, travelers, drunks, people on holiday. "We are outsiders now, Mabel" I say, and the thought is not unpleasant.
Hvorfor skal du, som med 99 % sikkerhet ikke er over gjennomsnittet interessert i temming av hønsehauker, lese en bok om akkurat det?
Tenk på hauken som et verktøy, den kunne nok ikke vært hvilken som helst lidenskap – for litt at tematikken er samspillet mellom menneske og natur. Selve essensen i boken går på å takle noe av det verste vi skal igjennom; å miste tryggheten sin – en forelder. Det å finne tilbake balansen, meningen og gleden i livet. Likevel forteller hun om jakt med falk og hauk på en måte som kan gjøre den mest uinteresserte leser nysgjerrig. Jeg har snakket om falk og hauk i ei uke nå. Stakkars kjæreste. Nå skal det nevnes at jeg er ganske glad i fugler i utgangspunktet.
Er hauken en distraksjon, som leder tankene til forfatteren bort fra tapet av faren?
Å temme en hauk er ikke noe man kan gjøre halvveis, det krever full dedikasjon. Sånn sett kan man si at, ja – hauken gjør at hun ikke kunne ligge på sofaen å være deprimert og stenge verden ute. Men det finnes mer konstruktive måter å sørge på. Hun hadde en jobb å gjøre, noe som ga hverdagene mening. Heller enn en distraksjon, vil jeg si at hauken er det som holder henne flytende, og som gir henne mulighet til å distansere seg fra andre uten å være alene og samtidig sørge. Hauken setter og holder henne i kontakt med flere mennesker, som hun lærer mye om – fordi det er noe med å komme så nært innpå naturen som gjør at mennesker åpner seg.
Jeg må også raskt kommentere språket i boken, som er nydelig.
I Norge var falkonering utbredt i middeladeren, i mens det fortsatt er miljøer for dette i Europa – spesielt i Tyskland og Storbritannia – er det å holde og jakte med rovfugl forbudt i Norge. Vi totalfredet rovfugl på 70-tallet. (SNL, NRK).
Jeg gleder meg til å høre hva forfatteren har å fortelle om boka!
Jeg skal dessuten sporenstraks bestille og sende et eksemplar til min bestevenninnes Kindle. Dette er en slik type bok jeg ønsker at de jeg bryr meg om skal få med seg.
Anbefales: De som har mistet noen, fugleinteresserte og de som er nysgjerring på hvorfor denne boken sanker priser og lovord.
Karakter: B
Tags: #sorg, #falkonering, #Costa2014, #vakker, #natur, #britisk, #kjønn, #klasse, #mannssport
Fredag førstkommende kl 19.00 gjester hun Litteraturhuset (i Oslo) med Ole Giæver og Harald Eia.
 |
| Forfatteren etter hun vant Costa Litteraturpris tidligere i år (Bilde: Straitstimes) |
Forfatter: Helen Macdonald
Tittel: H is for Hawk (2014)
Sideantall: 300 sider.
I et nøtteskall: Forfatteren forsøker å temme en falk og sin egen sorg
Som barn forsøkte Helen forgjeves å sove med armene bakpå ryggen, som vinger. Interessen for fugler hadde alltid vært der, hun leste om fugler, drømte om fugler og hadde konstant ansiktet opp mot himmelen for å se etter fugler. Favorittene hennes var rovfugler; falk, hauk, ørn og ugler. Hun bestemte seg for at hun skulle ha sin egen jaktfalk som voksen. I forberedelse av dette lærte hun seg terminologien (som får seilbåtspråk til å virke enkelt) og leste klassikerne innen emnet. En av bøkene som gjorde størst inntrykk på henne var T.H Whites bok The Goshawk. Denne har blitt beskrevet både som falkeverdens motstykke til Den Gamle Mannen og Havet og "en historie som demonstrerer absolutt alt man kan gjøre feil med en hauk". Kort tid etter Helen mister faren sin, bestemmer hun seg for å temme en hønsehauk (goshawk).
Favorittutdrag:
I never forgot those silent, wayward goshawks. But when I became a falconer I never wanted to fly one. They unnerved me. They were things of death and difficulty: spooky, pale-eyed psychopaths that lived and killed in woodland thickets. Falcons were the raptors I loved: sharp-winged, bullet-heavy birds with dark eyes and an extraordinary ease in the air.
I am beginning to see that for some people a hawk on the hand of a stranger urges confession, urges confidences, lets you speak words about hope and home and heart. And I realise, too, that in all my days of walking with Mabel the only people who have come up and spoken to us have been outsiders: children, teenage goths, homeless people, overseas students, travelers, drunks, people on holiday. "We are outsiders now, Mabel" I say, and the thought is not unpleasant.
Hvorfor skal du, som med 99 % sikkerhet ikke er over gjennomsnittet interessert i temming av hønsehauker, lese en bok om akkurat det?
Tenk på hauken som et verktøy, den kunne nok ikke vært hvilken som helst lidenskap – for litt at tematikken er samspillet mellom menneske og natur. Selve essensen i boken går på å takle noe av det verste vi skal igjennom; å miste tryggheten sin – en forelder. Det å finne tilbake balansen, meningen og gleden i livet. Likevel forteller hun om jakt med falk og hauk på en måte som kan gjøre den mest uinteresserte leser nysgjerrig. Jeg har snakket om falk og hauk i ei uke nå. Stakkars kjæreste. Nå skal det nevnes at jeg er ganske glad i fugler i utgangspunktet.
Er hauken en distraksjon, som leder tankene til forfatteren bort fra tapet av faren?
Å temme en hauk er ikke noe man kan gjøre halvveis, det krever full dedikasjon. Sånn sett kan man si at, ja – hauken gjør at hun ikke kunne ligge på sofaen å være deprimert og stenge verden ute. Men det finnes mer konstruktive måter å sørge på. Hun hadde en jobb å gjøre, noe som ga hverdagene mening. Heller enn en distraksjon, vil jeg si at hauken er det som holder henne flytende, og som gir henne mulighet til å distansere seg fra andre uten å være alene og samtidig sørge. Hauken setter og holder henne i kontakt med flere mennesker, som hun lærer mye om – fordi det er noe med å komme så nært innpå naturen som gjør at mennesker åpner seg.
Jeg må også raskt kommentere språket i boken, som er nydelig.
 |
| Jakt med hønsehauk "gos" og hund (bilde: Pinterest) |
I Norge var falkonering utbredt i middeladeren, i mens det fortsatt er miljøer for dette i Europa – spesielt i Tyskland og Storbritannia – er det å holde og jakte med rovfugl forbudt i Norge. Vi totalfredet rovfugl på 70-tallet. (SNL, NRK).
Jeg gleder meg til å høre hva forfatteren har å fortelle om boka!
Jeg skal dessuten sporenstraks bestille og sende et eksemplar til min bestevenninnes Kindle. Dette er en slik type bok jeg ønsker at de jeg bryr meg om skal få med seg.
Anbefales: De som har mistet noen, fugleinteresserte og de som er nysgjerring på hvorfor denne boken sanker priser og lovord.
Karakter: B
Tags: #sorg, #falkonering, #Costa2014, #vakker, #natur, #britisk, #kjønn, #klasse, #mannssport
Jeg har sirklet rundt lydbokvarianten av denne en stund (for å holde oss til fuglespråk). Har veid fram og tilbake, men den står på ønskelista, ble litt dyttet på nå med din omtale, og en i avisa. Trenger sårt en biografi til biosirkelen om vitenskap (15.juni) og undrer på om denne kan passere. Dyretrening og dyreatferd er da vitenskaplig - eller hur - du som har lest - kan dette passere som en vitenskapsbiografi??
SvarSlettUt fra omtalen din høres det ut som om den er en bedre - mer litterær - utgave av - Wild (Cheryl Stray?), hun begynte å gå i fjellet for å komme seg ut av rus og takler morens død (har ikke lest) her har du fugletrening og fars død? Man trenger altså en hobby... Jeg kjenner sterkt at dette er ei bok for meg - vel og merke bare hvis hun er snill med og bonder med disse haukene. Alt annet er dealbreaker.
Dette er et supert valg til biografissirkelen, særlig godt liker jeg at det er en biografi i en biografi. Du scorer nemlig ekstrapoeng for skyggebiografien av White (som skrev om Arthur og sverdet i stenen etc). Jeg har ikke lest Wild, men det kan stemme at det er en mer litterær utgave, ja. Man trenger en hobby, men det er også noe med det der å forsvinne inn i noe og miste kontakten med alle rundt seg som ikke er særlig friskt. Hun er bare snill og god med hauken. Ikke noe dyreplageri her.
SvarSlettI certainly agree to some points that you have discussed on this post. I appreciate that you have shared some reliable tips on this review.
SvarSlett