Ti mer eller mindre (mest mindre) sjarmerende karakterer setter i land på Soldier Island, en fiktiv øy utenfor Storbritannia. De er gjester av den generøse millardæren U.N.Owen (Unknown – ukjent). Vertskapet gir beskjed om at han er noe forsinket, men at tjenerne er på plass og at gjestene skal spise middag og finne seg til rette i hovedbygningen på øya. Etter middagen begynner en grammofon å spille. Den anklager hver enkelt av de ti på øya for mord. Stemningen blir ikke særlig god av dette, men noen få muntres opp av den "artige" barnereglen som er inngravert i veggen på hvert soverom:
Barnereglen slutter raskt å være underholdende da en av gjestene allerede første kvelden dør etter å ha tatt en slurk av drinken sin og tilsynelatende fått noe i halsen.
Forfatter: Agatha Christie
Tittel: And then there were none (1939).
Trivialia: Denne boken har hatt en rekke mindre PK (politisk korrekte) titler gjennom tidene. I England ble den lansert under tittelen Ten Little Niggers, i USA under tittelen Ten little Indians – etter barnereglen den er basert på. Da det begynte å synke inn at dette kanskje var litt upassende titler ble boken trykket opp med Ten little Soldiers som tittel (det må da være greit at soldater dør en etter en, right?), før den endelig endret navn til And then there were none – som er siste strofe i barnereglen. Ulike oversettere i de respektive landene valgte også tittel, og her var det mye rart – den dårligste (i den grad det kan bli verre enn Ten Little Niggers) må ha vært denne på Malayalam: Oduvil Aarum Avasheshichilla (No one survived in the end). Danskene klinte også til med en litt mindre støtende tittel: En af os er morderen (One of Us is the Killer).
I et nøtteskall: Mord som performance art – i et nøtteskall er historien barnereglen ovenfor – and then there were none.
Tanker i ettertid: Hvem er morderen? Du skulle tro det ville bli enklere å gjette hvem morderen er etter hvert som folkene på øya dør, men nei. Når det er kun 2 personer igjen er jeg like forvirret, om ikke mer. Det fremgår at alle på øya på en eller annen måte er skyldig i at en annen person har mistet livet på en måte ingen rett ville kunne dømme dem for. De har alle gjort det med overlegg for egen vinning, nå har straffen kommet. Morderen ønsker å skape det perfekte mysterium, en rekke uløselige mord. Uten å gå for mye i detaljer var det siste mordet det jeg var mest kritisk til, er det egentlig mulig å få noen som i ett øyeblikk er glad og lettet til frivillig å henge seg – fordi det er slik regla går? Likevel, boken er fantastisk.
Anbefales: Stieg Larsson fans og religiøse gamle damer som mener du er fritatt all skyld og straff om du bare følger bibelen.
Karakter: B
Ten little Soldier boys went out to dine;
One choked his little self and then there were nine.
Nine little Soldier boys sat up very late;
One overslept himself and then there were eight.
Eight little Soldier Boys travelling in Devon
One said he'd stay there and then there were seven
Seven little Soldier Boys chopping up sticks;
One chopped himself in halves and then there were six.
Six little Soldier Boys playing with a hive;
A bumblebee stung one and then there were five.
Five little Soldier Boys going in for law;
One got in Chancery and then there were four.
Four little Soldier Boys going out to sea;
A red herring swallowed one and then there were three.
Three little Soldier Boys walking in the zoo;
A big bear hugged one and then there were two.
Two Little Soldier Boys sitting in the sun;
One got frizzled up and then there was one.
One little Soldier Boy left all alone;
He went out and hanged himself and then there were none
Barnereglen slutter raskt å være underholdende da en av gjestene allerede første kvelden dør etter å ha tatt en slurk av drinken sin og tilsynelatende fått noe i halsen.
Forfatter: Agatha Christie
Tittel: And then there were none (1939).
Trivialia: Denne boken har hatt en rekke mindre PK (politisk korrekte) titler gjennom tidene. I England ble den lansert under tittelen Ten Little Niggers, i USA under tittelen Ten little Indians – etter barnereglen den er basert på. Da det begynte å synke inn at dette kanskje var litt upassende titler ble boken trykket opp med Ten little Soldiers som tittel (det må da være greit at soldater dør en etter en, right?), før den endelig endret navn til And then there were none – som er siste strofe i barnereglen. Ulike oversettere i de respektive landene valgte også tittel, og her var det mye rart – den dårligste (i den grad det kan bli verre enn Ten Little Niggers) må ha vært denne på Malayalam: Oduvil Aarum Avasheshichilla (No one survived in the end). Danskene klinte også til med en litt mindre støtende tittel: En af os er morderen (One of Us is the Killer).
I et nøtteskall: Mord som performance art – i et nøtteskall er historien barnereglen ovenfor – and then there were none.
Tanker i ettertid: Hvem er morderen? Du skulle tro det ville bli enklere å gjette hvem morderen er etter hvert som folkene på øya dør, men nei. Når det er kun 2 personer igjen er jeg like forvirret, om ikke mer. Det fremgår at alle på øya på en eller annen måte er skyldig i at en annen person har mistet livet på en måte ingen rett ville kunne dømme dem for. De har alle gjort det med overlegg for egen vinning, nå har straffen kommet. Morderen ønsker å skape det perfekte mysterium, en rekke uløselige mord. Uten å gå for mye i detaljer var det siste mordet det jeg var mest kritisk til, er det egentlig mulig å få noen som i ett øyeblikk er glad og lettet til frivillig å henge seg – fordi det er slik regla går? Likevel, boken er fantastisk.
Anbefales: Stieg Larsson fans og religiøse gamle damer som mener du er fritatt all skyld og straff om du bare følger bibelen.
Karakter: B
NB! Jeg har ikke inkludert favorittutdrag i denne bokanmeldelsen - rett og slett fordi det var handlingen som drev boken fremover heller enn samtalene og tankerekkene. Det er ikke så mye å trekke ut som gir noe særlig glede å lese sånn for seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar