P. Kingsnorth - The Wake

Jeg fortsetter lesingen av Man Bookers longlist, med The Wake - ellevehundretallshistorien skrevet på gammelengelskish.

 

Historien skrives av de som vinner slagene, sies det. I The Wake fortelles vi hvordan England falt under normannernes invasjon i 1066, fra tapende parts perspektiv. Buccmaster of Holland - en mann med mer ego enn mot, beretter om livet tre år etter krigens utbrudd. I skogen samler engelske menn seg, de ønsker å kjempe for å ta tilbake England fra franskmennene. For Buccmaster har kampen en ekstra dimensjon, han ønsker å fordrive kristendommen og bringe tilbake de gamle gudene – som vi kjenner igjen fra vikingtiden. I tillegg vil han vise seg som stor kar. 

Så snart jeg hadde lest ferdig The Wake ringte jeg kjæresten, som fullførte boka i på flyet fra Valencia i går. "Vi må snakke om slutten!" 

Boka er gitt ut på Unpublished – som er et spleiselag av begeistrede lesere. Paul Kingsnorth har tidligere utgitt to bøker, One No, Many Yeses (2003) og Real England (2008). I tillegg har han skrevet en poesisamling med tittelen Kidland (2011). The Wake er hans første skjønnlitterære bok (Kilde: Man Booker).

 

Forfatter: Paul Kingsnorth

Tittel: The Wake (2014)

Sideantall: 384 sider

I et nøtteskall: Ingen kan si det bedre enn Adam McPhee på Goodreads:

"this is a good boc about a triewe anglisc man who was feotan the ingengas who cwelled harold cyng he is buccmaster a socman with three oxgangs but the fuccan frencs beorned his hus and his wifman so he macs himself a grene man who lifs in the holt hwit the treows"           

Favorittutdrag:

odelyn was my wifman i has talcced of her she was a good wifman to me gifan me luf and cildren and duty lic a wif sceolde. all men lusted for my odelyn thynne she was of wifly scape I will sae only that all things a wif moste do she wolde do and if she did not she wolde cnaw cwic about it.

the frenc he saed was in all places now and they was locan to see what they colde get from all anglisc men. they had raised geld in all places and they was macan men gif geld for all free things what had been their rights. geeyome the bastard he had macd a law gifen all the land in angland to him and nefer had there been succ a great synn done and micel of this land he had gifen to hes frenc brothors and freonds and the scuccas what cum with him to cwell our great cyng at sanlac and now they was macan their new thralls bow to them.

Tanker i ettertid:
Hvorfor er dette gamle slaget aktuelt? Undrer du kanskje. Selv ikke engelskmenn har viet denne delen av sin historie særlig med oppmerksomhet. I etterordet forteller forfatteren at det er synd fordi effektene av invasjonen fortsatt er gjeldende. I England i dag er det fortsatt slik at 70 % av landområdene eies av mindre enn 1 % av befolkningen – en så ujevn fordeling at England kun sees slått av Brasil i verdenssammenheng. Forfatteren mener dette trolig skyldes konsentrasjonen av britisk eiendom i hendene på den nye kongen for nesten 1000 år siden.

Når man skal skrive om the Wake kommer man ikke unna å si noe om språket og språkets effekt. Kingsnorth har skrevet hele boka med unntak av etterordet på et skyggespråk som skal likne gammelengelsk, men er tilpasset nok til at det er leselig. Jeg anbefaler deg å lese forfatterens etterord " a note on language" og "a note on history" før du leser selve boka. På spørsmålet hvorfor forfatteren har valgt å gjøre det så vanskelig for seg selv, og leseren – svarer han at språk reflekterer tiden vi lever i, vårt verdenssyn, våre holdninger og våre antakelser. "To put 21st century sentences into the mouth of eleventh century characters would be the equvalent of giving them iPads and cappuccinos: just wrong." Kingsnorth har også brukt språket for å vise avstanden mellom dagens briter og deres forfedre. Det tok noen sider å komme helt inn i språket, og hver gang jeg la fra meg boka og tok den frem igjen føltes det fremmed for meg. Men hjernen er tilpasningsdyktig, og boka er skrevet slik at de som kan lese engelsk, også vil kunne lese The Wake uten for store utfordringer. Kjæresten lot seg virkelig fascinere av effekten språket ga og sammenhengen mellom språk og historie. "Dette er noe helt for seg selv, noe helt eget" fortalte han meg ivrig. Og det ER noe helt eget. For å lese denne romanen, føles som å få overlevert et vitnesbyrd fra en slagen og engelskmann på ellevehundretallet. Vi ser verden slik han ser den, og England er så fremmed.

Dette er et interessant valg av Man Booker dommerne. Boken slår trolig best an hos historieinteresserte, og det ville overraske meg (gledelig) om den kommer med på Short List.

The Wake tar også opp temaer som er like relevante i dag – som hva det vil si å være en fri mann (eller kvinne), effekten av endringer i det øverste laget i samfunnet for de under og ikke minst hverdagslige betraktninger om det å ha et "esol" til nabo og være omgitt av dumme "hunds" som motarbeider en.

Styrkene til The Wake er måten den er skrevet, i form av bruk av språket og humoren. Jeg lo flere ganger, selv om fortellingen var gjennomgående mørk. Jeg likte også godt forfatterens to korte etterord, spesielt det der han forteller om slagets relevans for dagens England. Det jeg ikke liker så godt er Buccmasters lange rants om egen fortreffelighet, de blir veldig repetitive og kjedelige – men jeg ser at de er nødvendige for å gi oss et bilde av fortelleren, som er tvers igjennom usympatisk.

Boken har jeg kjøpt selv, og lest på Kindle.

Anbefales: Alle som er klar for en litt krevende og veldig annerledes leseropplevelse.

Karakter: B

Tags: #ManBooker, #Longlist2014, #middelalder, #oldenglish, #wifman, #invasjon