Forfatteren av den tredje Man Booker boken jeg begir meg ut på har blitt hyllet som den nye Jonathan Franzen. Det er imponerende i seg selv.
Paul forteller tålmodig eierne av råtnende tannsett og tannkjøtt at de må bruke tanntråd. Et råd de fleste ignorerer. Den førti år gamle tannlegen eier sin egen praksis på fasjonable Upper East Side i New York kommer til å få deg til å trekke på smilebåndet med sine betraktninger av omverden. Han hater sosiale medier, men klarer ikke legge fra seg iPhonen sin (som han omtaler som me-machine). Han regner seg selv som ateist, men søker konstant fellesskapet religion tilbyr. Han blir gjort oppmerksom på at foretaket har fått en webside, som ingen vedkjenner å ha laget. Det rare er at tannlegekontorets webside også har en kryptisk liten tekst om religion. Kort tid etter dukker det opp en facebook- og twitterkonto i hans navn – der det også postes om religion. Hvem skriver alt dette, og hvorfor?
Forfatter: Joshua Ferris
Tittel: To Rise Again on a Decent Hour (2014)
Sideantall: 340 sider.
I et nøtteskall: En nihilist og ateist, full av motsetninger, på søken etter tilhørighet.
Favorittutdrag:
I no longer had a self of my own, except the one full of love for her, and as everyone knows, that's a self that invites abuse quicker than it does affection.
"Why never under your real name?"
"For the sake of privacy", I said.
"And so you post under this other name here, this YazFanOne?"
"Right, YazFanOne. That's me. This Dr.Paul C. O'Rourke, D.D.S, he's someone else. Except not, because that's also me. I'm Dr.Paul C. O'Rourke, D.D.S"
"So for the sake of your identity," she said, "you avoided using your real name, which effectively allowed someone else to use your real name and steal your identity".
Tanker i ettertid
Utgangspunktet er godt, og jeg ler masse. Jeg liker Paul. Greit han er litt needy, men han er dyktig i jobben og han observerer menneskene rundt seg på en måte som er både intelligent og humoristisk. Jeg forventer meg en bok om hvordan sosiale medier har evne til å endre ikke bare hvordan andre oppfatter deg, men også oppfatningen du har av deg selv. Eller noe i den duren.
Jeg koser meg med denne boken, og forteller kjæresten at denne må han bare komme i gang med. Så kommer resten – og jeg blir mindre og mindre sikker på at dette er en bok jeg liker.
To Rise Again går fra å være en slags komedie til å bli klaustrofobisk teologisk. Jeg mister handlingen litt i alle disse skriftene. Føler at spenningen som ble bygget opp i første del av boka dør ut. Ferris er utvilsomt en dyktig forfatter, dialogene karakterene i mellom er enestestående. men dessverre tapte denne boka seg for meg underveis. Jeg sitter igjen med følelsen av ikke å ha forstått hva Ferris forsøkte å fortelle meg.
Karakter: D
Andre mener:
Clementine syntes det var en smart og herlig bok
Paul forteller tålmodig eierne av råtnende tannsett og tannkjøtt at de må bruke tanntråd. Et råd de fleste ignorerer. Den førti år gamle tannlegen eier sin egen praksis på fasjonable Upper East Side i New York kommer til å få deg til å trekke på smilebåndet med sine betraktninger av omverden. Han hater sosiale medier, men klarer ikke legge fra seg iPhonen sin (som han omtaler som me-machine). Han regner seg selv som ateist, men søker konstant fellesskapet religion tilbyr. Han blir gjort oppmerksom på at foretaket har fått en webside, som ingen vedkjenner å ha laget. Det rare er at tannlegekontorets webside også har en kryptisk liten tekst om religion. Kort tid etter dukker det opp en facebook- og twitterkonto i hans navn – der det også postes om religion. Hvem skriver alt dette, og hvorfor?
Forfatter: Joshua Ferris
Tittel: To Rise Again on a Decent Hour (2014)
Sideantall: 340 sider.
I et nøtteskall: En nihilist og ateist, full av motsetninger, på søken etter tilhørighet.
Favorittutdrag:
I no longer had a self of my own, except the one full of love for her, and as everyone knows, that's a self that invites abuse quicker than it does affection.
"Why never under your real name?"
"For the sake of privacy", I said.
"And so you post under this other name here, this YazFanOne?"
"Right, YazFanOne. That's me. This Dr.Paul C. O'Rourke, D.D.S, he's someone else. Except not, because that's also me. I'm Dr.Paul C. O'Rourke, D.D.S"
"So for the sake of your identity," she said, "you avoided using your real name, which effectively allowed someone else to use your real name and steal your identity".
Tanker i ettertid
Utgangspunktet er godt, og jeg ler masse. Jeg liker Paul. Greit han er litt needy, men han er dyktig i jobben og han observerer menneskene rundt seg på en måte som er både intelligent og humoristisk. Jeg forventer meg en bok om hvordan sosiale medier har evne til å endre ikke bare hvordan andre oppfatter deg, men også oppfatningen du har av deg selv. Eller noe i den duren.
Jeg koser meg med denne boken, og forteller kjæresten at denne må han bare komme i gang med. Så kommer resten – og jeg blir mindre og mindre sikker på at dette er en bok jeg liker.
To Rise Again går fra å være en slags komedie til å bli klaustrofobisk teologisk. Jeg mister handlingen litt i alle disse skriftene. Føler at spenningen som ble bygget opp i første del av boka dør ut. Ferris er utvilsomt en dyktig forfatter, dialogene karakterene i mellom er enestestående. men dessverre tapte denne boka seg for meg underveis. Jeg sitter igjen med følelsen av ikke å ha forstått hva Ferris forsøkte å fortelle meg.
Karakter: D
Andre mener:
Clementine syntes det var en smart og herlig bok
Kjempeinteressant å lese, og jeg er enig i at boken mister en del nerve underveis. Ikke minst interessant å lese det du skriver om teologien, og det bekrefter på en måte noe av det jeg så for meg, at denne boken er mest interessant for amerikanere fordi alt det teologiske harsellerer med en så integrert del av samfunnet der, her blir det bare mer snålt. Likte forresten slutten, som viser at Paul er blitt endret til det bedre?
SvarSlettHei, takk for lang og god kommentar, Clementine! Du har et godt poeng når du peker på i hvor forskjellig grad religion er integrert i det amerikanske samfunnet sammenlignet med vårt, og at det blir litt snålt i Europeisk kontekst. Jeg syntes Paul var ganske likendes fra starten av, og vet ikke om jeg syntes religionen eller fellesskapet gjorde ham så mye bedre.
SvarSlettJeg skal forsøke å få lest denne ferdig før 9. september, men med mindre den tar seg veldig opp tror jeg neppe den blir blant mine favoritter. Ikke kun fordi jeg irriterer meg over det jeg mener er en feilaktig kobling mellom Paul og såkalt ny-ateisme, eller fordi jeg synes den til en viss grad bekrefter vanlige fordommer mot ateister i USA, men også fordi den rett og slett ikke fenger. Foreløpig synes jeg den er ganske kjedelig, selv om det ikke akkurat er spesielt konstruktiv kritikk. Får lese den ferdig og prøve å skrive noe mer fornuftig om den da.
SvarSlett