Rosemary treffer dramatisk anlagte Harlow under studiene. Harlow kaster kantineinnredningen vilt rundt seg for å demonstrere misnøyen med kjæresten. Rosemary kan ikke unngå å la seg rive med av den slående brunetten, og knuser et par tallerkener i sympati. På denne måten får de muligheten til å bli bedre kjent under et kort fengselsopphold. Rosemary forteller Harlow om familien, en nøye redigert og fremført historie hun har fortalt mange ganger før. Det spesielle er at hun alltid bare forteller midten av historien, og utelater det som definerer relasjonene i familien. Akkurat hva som gjør Rosemarys familie så spesiell, skal du få finne ut av selv.
Forfatter: Karen Joy Fowler (USA)
Tittel: We Are All Completely Beside Ourselves (2014)
Sideantall: 337 sider
Trivialia: Fowler er venn med Ruth Ozeki, som skrev favoritten min av Man Booker bøkene i fjor. I "acknowledgments" bakerst i boken takker forfatteren Ozeki for vennskap og støtte.
I et nøtteskall: Interessant drøfting av hva det vil si å være både menneske og menneskelig, men dette er gjort bedre før.
Favorittutdrag:
Unfairness bothers children greatly. When I did finally get to see Star Wars, the whole movie was ruined for me by the fact that Luke and Han got a medal at the end and Chewbacca didn't.
I hope you haven't assumed that just because I had no friends I'd had no sex; the bar for sexual partners is much, much lower.
Ezra said he'd told Harlow that, in Chinese, close a door and open a door were represented by exactly the same character. He himself had taken great comfort from that same observation whenever times got tough. I don't know where he got this, though most of his quotes came from Pulp Fiction. I'm reasonably confident it's not true. I told him that, in Chinese, the character for woman was a man on his knees, and that it wasn't clear to me that the solution to Harlow's heartbreak would be found in the anicent wisdom of the East.
Tanker i ettertid:
I denne smarte og morsomme boken får vi innsikt i et uvanlig søskenforhold. Man blir umiddelbart glad i Rosemary, for hun forteller om familien sin med en usedvanlig ærlighet. Hun er åpen om hva hun husker, og hva hun tror hun husker - hvordan hun mener ting hendte og hvordan foreldrene mener det var. Jeg syntes det er vanskelig å diskutere boken uten å komme med spoilere, så beklager om det blir litt tynt.
Jeg syntes Fowler er inne på noen av problemstillingene som Hanya Yanagihara er innom i The People in the Trees, og Benjamin Hale drøfter i The Evolution of Bruno Littlemore. Hvor konstruert er grensen mellom oss og våre nærmeste slektinger? Hva er det greit å ofre i vitenskapens navn? Fowler gir det et nytt perspektiv, i konteksten av familien - men drøfter problemstillinger jeg mener er lagt frem av andre i bøker som jeg syntes har reflektert bedre rundt dem.
Boken er velkomponert og sidene leses raskt og med et smil om munnen. Likevel syntes jeg at det blir for mye føleri og for lite refleksjon. Jeg tror ikke denne kommer med på Shortlisten.
Anbefales: Jeg tror boken primært kommer til å begeistre kvinner.
Karakter: D
Andre som har lest den mener:
Labben syntes den var bedre enn forventet men ikke Bookerverdig.
Forfatter: Karen Joy Fowler (USA)
Tittel: We Are All Completely Beside Ourselves (2014)
Sideantall: 337 sider
Trivialia: Fowler er venn med Ruth Ozeki, som skrev favoritten min av Man Booker bøkene i fjor. I "acknowledgments" bakerst i boken takker forfatteren Ozeki for vennskap og støtte.
I et nøtteskall: Interessant drøfting av hva det vil si å være både menneske og menneskelig, men dette er gjort bedre før.
Favorittutdrag:
Unfairness bothers children greatly. When I did finally get to see Star Wars, the whole movie was ruined for me by the fact that Luke and Han got a medal at the end and Chewbacca didn't.
I hope you haven't assumed that just because I had no friends I'd had no sex; the bar for sexual partners is much, much lower.
Ezra said he'd told Harlow that, in Chinese, close a door and open a door were represented by exactly the same character. He himself had taken great comfort from that same observation whenever times got tough. I don't know where he got this, though most of his quotes came from Pulp Fiction. I'm reasonably confident it's not true. I told him that, in Chinese, the character for woman was a man on his knees, and that it wasn't clear to me that the solution to Harlow's heartbreak would be found in the anicent wisdom of the East.
Tanker i ettertid:
I denne smarte og morsomme boken får vi innsikt i et uvanlig søskenforhold. Man blir umiddelbart glad i Rosemary, for hun forteller om familien sin med en usedvanlig ærlighet. Hun er åpen om hva hun husker, og hva hun tror hun husker - hvordan hun mener ting hendte og hvordan foreldrene mener det var. Jeg syntes det er vanskelig å diskutere boken uten å komme med spoilere, så beklager om det blir litt tynt.
Jeg syntes Fowler er inne på noen av problemstillingene som Hanya Yanagihara er innom i The People in the Trees, og Benjamin Hale drøfter i The Evolution of Bruno Littlemore. Hvor konstruert er grensen mellom oss og våre nærmeste slektinger? Hva er det greit å ofre i vitenskapens navn? Fowler gir det et nytt perspektiv, i konteksten av familien - men drøfter problemstillinger jeg mener er lagt frem av andre i bøker som jeg syntes har reflektert bedre rundt dem.
Boken er velkomponert og sidene leses raskt og med et smil om munnen. Likevel syntes jeg at det blir for mye føleri og for lite refleksjon. Jeg tror ikke denne kommer med på Shortlisten.
Anbefales: Jeg tror boken primært kommer til å begeistre kvinner.
Karakter: D
Andre som har lest den mener:
Labben syntes den var bedre enn forventet men ikke Bookerverdig.
Det ser ut til at vi har omtrent samme syn på denne boken. Jeg klarte heller ikke å la være å sammenligne den med The People in the Trees, som jeg synes var en betydelig bedre bok. De er selvsagt veldig ulike, men med tanke på at de tar opp lignende temaer blir ikke sammenligningen helt urettferdig. Jeg ble i utgangspunktet positivt overrasket over boken, men det var fordi jeg hadde så lave forventninger i utgangspunktet. Jeg tviler sterkt på at denne kommer med på shortlist. "Mye føleri og for lite refleksjon" oppsummerte boken greit. Ikke en bok jeg angrer på at jeg leste, men jeg føler heller ikke jeg hadde gått glipp av noe viktig om jeg hadde latt være å lese den.
SvarSlett