J.Abercrombie – Best Served Cold (The first law)

Min bedre halvdel går grundig til verks når han leser. Han tar for seg en og en sjanger, leser seg opp på forum for å finne ut hvilke bøker som regnes som de beste innen den aktuelle sjangeren. Han er nylig ferdig med en fantasy-periode. Det begynner å bli noen måneder siden nå, at han fortalte meg om en forfatter – som skrev slik han tenkte. Det var en connection, og slik er gøy. Forfatteren var Joe Abercrombie, som har et omfangsrikt forfatterskap innen fantasysjangeren. Han er kanskje best kjent for The First Law- triologien. Best Served Cold er den første enkeltstående boka etter denne serien.

Forfatter: Joe Abercrombie

Tittel: Best Served Cold (The First Law)

Sideantall: 673 sider

Plot: Det er vår i Styria, og det betyr krig. Monzcarro  "Monza" Murcatto aka "Talins slange" er den dyktigste leiemorderen i Hertug Orsos forsvar. Boken åpner med at hertugen føler Monza har blitt for populær hos folket, og at han frykter hun planlegger et kupp. Resultatet er at han bestiller henne og broren drept. Men nederst i en fjellskrent våkner en hardt skadd Monza til bevissthet, med nesten alle ben i kroppen knust og store sårskader. En fremmed starter et slags Frankensten-liknende lappeprosjekt for å bringe Monza tilbake i funksjonell stand. Hun sverger å hevne hertugens svik og brorens liv. Slik begynner den actionfylte ferden for å drepe de syv mektige mennene hun holder ansvarlig. Hun rekrutterer et lite, men dødlig crew som skal hjelpe henne ta hevn. Rett skal være rett.

I et nøtteskall: Kill Bill møter a Game of Thrones med et hint krigerprinsessen Xena, for de som husker henne. Mørk og actionfylt fantasy som minner deg på viktigheten av å brenne for flere ting enn en.

Fordi Best Served Cold har vært med meg på tur (CPH-Arlanda-Oslo), kommer en liten bildespesial aka. kindleporr for de som syntes min gamle Kindle, som ser mer ut som en kalkulator enn et lesebrett er søt.

Favorittutdrag:

"Things aren't what they used to be" is the rallying cry of small minds. When men say things used to be better, they invariably mean they were better for them, because they were young, and had all their hopes intact. The world is bound to look a darker place as you slide into the grave.

It was a tide Shenkt had often observed in politics. There is a brief spell after a new leader comes to power, however it is achieved, during which they can do no wrong. A golden period in which people are blinded by their own hopes for something better. Nothing lasts forever, of course. In tine, and usually with alarming speed, the leader's flawless image grows tarnished with the subjects' own petty disappointments, failures, frustrations. Soon they can do no right. The people clamour for a new leader, that they might consider themselves reborn. Again.

Tanker i ettertid:

Monzas ferd går gjennom hele Styria, vi følger henne i kamp i Talins – der historien starter, før den fortsetter i Westport, Sipani, Visserine, Puranti, og Ospria. Det er et fragmentert rike i langvarig krig Abercrombie skildrer.  På denne måten kan maktkampene og utgangspunktet minne litt om G.R.R Martins – A Game of Thrones. Best Served Cold er, som tittelen mer enn indikerer – en fortelling om hevn. Språket er mørkt, og humoren likeså. Forfatteren er utvilsomt i stand til å skape en drivende fantasyverden med få overnaturlige elementer, jeg har ikke vanskelig for å tro dette er noe av det ypperste sjangeren har å by på.

Boken tar for seg tematikk som hevn og tilgivelse, offer og ære. Forfatteren etablerer at  "mercy and cowardice is the same" – som en slags sannhet, før dette til slutt utfordres. Jeg syntes forfatteren er på sitt aller beste i sitatene jeg har trukket ut i "favorittutdrag". Han beskriver konsist og godt hvordan folket forholder seg til politikk, på en måte som er alt annet enn rasjonell. Det siste utdraget minner meg om Obamas karriere.

Monza er så hard og kald at hun får Maggie Thatcher til å se ut som en barnehagetante. Hun håner sin mest lojale støttespiller, nordboeren Caul Shivers, for hans optimisme og ønske om å bli en bedre mann. De to starter som rake motsetninger av hverandre, forent av fysisk tiltrekning og gullet Monza har lovet Shivers for å bistå med hevnen. Snart merker hun at han endres, og undres over effekten hun har på menneskene rundt seg.

Selv om jeg likte måten Abercrombie fortalte på, var noe som irriterte meg tidlig at jeg syntes de fleste karakterene snakket med "samme stemme". De tiltalte og svarte hverandre på samme måte, noe jeg syntes gjorde dem likere enn jeg skulle ønske.Da jeg nevnte dette for en annen leser av boken, svarte han at han hadde lagt merke til det, men at han forstod det som "lingoen internt i gruppa" eller at det var resultatet av de harde omgivelsene, noe som også gir mening.

Flesteparten av de nesten 700 sidene brukes på å planlegge og utkjempe kamper. Jeg har alltid tenkt at jeg har en "maskulin" boksmak. Beige bøker med løkkeskrifttittel om umulig kjærlighet kan andre få lese. Denne boken realitetsorienterte meg litt der. Det kan bli for lite drama og for mye action, også. Jeg følte meg nesten litt smart da jeg tenkte at det motsatte av chick-lit er dick-lit. Vel, til jeg googlet det også det faktisk var noe som het det. Poenget er, for mye action på bekostning av drama-biten gjør at jeg som leser blir utålmodig og fort lei. Jeg forstår dere slåss, men jeg forstår ikke hva som står på spill – eller, jeg bryr meg ikke, for det er ikke tilstrekkelig skildret for meg. Det blir for langt mellom gullkornene i boka, som er tankerekkene Joe Abercrombie har vist at han er i stand til å formidle. 

Regner med dere er vilt imponerte over Paint-skillsa mine nå.

Dette ble for testosteronfylt for meg. Det er en smakssak og betyr ikke at boken ikke er god, eller at andre jenter/kvinner ikke kan elske den. Det er jeg sikker på at de kan.

Karakter: C

Tags: #fantasty, #standalone, #kindle, #anbefalt, #actionactionaction, #dicklit