Jeg har tidligere lest The Fountainhead (Kildens Utspring)
og Atlas Shrugged (De som beveger verden) – og jeg likte dem. Derfor ble jeg
nysgjerrig på Anthem, en liten flis av en bok sammenlignet med de to andre
mursteinene Rand er best kjent for. Det at boken var en dystopi tiltrakk meg,
for flere av bøkene som har vekket lesegleden hos meg i det siste har vært
dystopier. Vi snakker The Hunger Games (Dødslekene), The Handmaid's Tale
(Tjenerinnens beretning), Metro 2033 og 1984. Divergent vekket ikke så stor
begeistring, men hei.
"Omtrent slik mange gjennomgår en Jens Bjørneboe-periode i tenårene, er det ikke så rent få — spesielt blant medlemmer i Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom — som har et tilsvarende intenst forhold til Ayn Rands bøker. Ayn Rand fungerer for mange som en slags portal inn til universet av liberale tenkere. Men så er det også dem som ikke kommer lenger enn til Rand.
I akademia har Ayn Rand aldri blitt tatt veldig alvorlig. Hun har blitt avskrevet som en heller uinteressant og fundamentalistisk kvasifilosof. I næringslivet derimot, har hun blitt dyrket av generasjoner av gründere og toppledere. Ikke bare i USA. Danske Saxo Bank gir for eksempel et eksemplar av Atlas Shrugged (De som beveger verden i den norske oversettelsen), Aynd Rands magmum opus, til alle nyansatte. Banken oppgir på sin hjemmeside at selskapets verdigrunnlag er hentet fra Ayn Rands filosofi." - Dag Ekelberg, Minerva (2010).
Kort oppsummert er Anthem en god nok ide, men halvhjertet gjennomført. Hvor dystopisk er egentlig et samfunn du kan unnslippe bare ved å vandre ut i skogen og gjenoppta livet slik det var før det dystopiske samfunnet oppstod? Jeg forstår likevel at dette ikke er så viktig for Ayn Rand, hun har illustrert hva som skjer med enerne i blant oss i kollektive samfunn – men for meg som leser, har det en del å si.
Tags: #objektivisme, #kortkortbok, #politiskfilosofi, #sorthvitt, #kollektivisme, #dystopi
Tilbake til Ayn Rand. Hun er jo kontroversiell, ikke minst i
et sosialdemokratisk vi-samfunn som Norge. Russiskfødte Alisa Zinov'yevna
Rosenbaum tok navnet Ayn Rand da hun flyttet til USA i 1926. Hun er godt kjent
som opphavet til objektivismen, og var en forkjemper for vitenskap, rasjonelle
aktører som utøver egeninteresse (noe hun kaller etisk egoisme) og kapitalisme.
Hun var sterk motstander av kollektivisme, religion og altruisme. En funfact er
at hennes beste venninne i Russland var Nabokovs lillesøster, Olga (Wikipedia).
Oppveksten i Russland og Lenins revolusjon preget Rand i
ettertid. Hun så faren miste alt han hadde arbeidet for og nektet å bidra til å
bygge et kommunistisk samfunn han var fundamentalt i mot. Det er ikke vanskelig
å kjenne igjen farens historie i plottet fra Atlas Shrugged (Minerva 2010). "Omtrent slik mange gjennomgår en Jens Bjørneboe-periode i tenårene, er det ikke så rent få — spesielt blant medlemmer i Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom — som har et tilsvarende intenst forhold til Ayn Rands bøker. Ayn Rand fungerer for mange som en slags portal inn til universet av liberale tenkere. Men så er det også dem som ikke kommer lenger enn til Rand.
I akademia har Ayn Rand aldri blitt tatt veldig alvorlig. Hun har blitt avskrevet som en heller uinteressant og fundamentalistisk kvasifilosof. I næringslivet derimot, har hun blitt dyrket av generasjoner av gründere og toppledere. Ikke bare i USA. Danske Saxo Bank gir for eksempel et eksemplar av Atlas Shrugged (De som beveger verden i den norske oversettelsen), Aynd Rands magmum opus, til alle nyansatte. Banken oppgir på sin hjemmeside at selskapets verdigrunnlag er hentet fra Ayn Rands filosofi." - Dag Ekelberg, Minerva (2010).
Forfatter: Ayn Rand
Tittel: Anthem (1946)
Sideantall: 89
Plot: Vi møter Equality 7-2521 som sliter med å ifinne seg i
det kollektivistiske samfunnet han er født inn i. Familier er splittet opp i
institusjoner jeg tror Mao ville nikket anerkjennende til, og det å ha egne
tanker, gjøre noe for seg selv eller bare ytre ordet "jeg" fører til
unevnelige sanksjoner. Vi lever for våre brødre, og alle ideer verdt å ha – må godkjennes
av alle. Velkommen til et egoløst samfunn der alt som ikke står beskrevet i
Loven er forbudt.
Favorittutdrag:
Our name is Equality 7-2521, as is written on the iron bracelet which all men wear on their left wrists with their names upon it. We are twenty-one years old. We are six feet tall, and this is a burden, for there are not many men who are six feet tall. Ever have the Teachers and the Leaders pointed to us and frowned and said "There is evil in your bones, Equality 7-2521, for your body has grown beyond the bodies of your brothers:" But we cannot change our bones nor our body.
Tanker i ettertid: (SPOILER ALERT!)
I bokens forord skriver forfatteren at den største skylden
skal tillegges de som aksepterte kollektivisme som en slags moralsk default. De
som har søkt beskyttelse mot å måtte ta egne valg, må tørre å se ytterste
konsekvens av kollektivismen. Så kan de bestemme seg, hvorvidt dette er det de
ønsker seg eller ikke. Her kommer Ayn Rands formål med boken tydelig frem, hun
vil vise et totalt kollektivt samfunn – gjennom å rendyrke prinsippene som ligger
til grunn.
Første halvdel av boka er en slags referatføring av det
meningsløse livet til protagonisten i det kollektive samfunnet. Siste halvdel
handler om funnet av "jeg". I mens språket i første halvdel er dødt
og uinspirert når det om lag maniske høyder mot slutten.
Anthem er i format det motsatte av de repetitive mursteinene
Ayn Rand er kjent for. Den minner faktisk mest om en disposisjon for en Ayn
Rand bok. Vel er den en "novella" og ikke en roman, men den skraper likevel kun i overflaten på gode spørsmål. Kort oppsummert er Anthem en god nok ide, men halvhjertet gjennomført. Hvor dystopisk er egentlig et samfunn du kan unnslippe bare ved å vandre ut i skogen og gjenoppta livet slik det var før det dystopiske samfunnet oppstod? Jeg forstår likevel at dette ikke er så viktig for Ayn Rand, hun har illustrert hva som skjer med enerne i blant oss i kollektive samfunn – men for meg som leser, har det en del å si.
Anbefales: Om du bare skal lese en bok av Ayn Rand (og det
holder egentlig, siden alle handler om det samme) les heller Atlas Shrugged.
Karakter: ETags: #objektivisme, #kortkortbok, #politiskfilosofi, #sorthvitt, #kollektivisme, #dystopi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar