E. Ferrante - Those who leave and those who stay

Ferrante sier selv at de fire bøkene, egentlig er – og bør leses som en bok. Derfor er det ikke så greit å si så mye om handlingen i bok 3. Det blir jo spoiling! Jeg skal derfor prøve å ikke si så mye om hva som skjer, men heller snakke litt rundt tematikk. Med unntak av begynnelsen, som akkurat som i de andre bøkene er satt til nå-tid med en gammel Elena – omhandler denne delen av boka Elenas etableringsfase i midten og slutten av tyveårene. I mens Lina har vært stjerna i de to første bøkene (kanskje mer den første enn den andre), tar fortelleren selv scenen i bok tre. Elena avanserer innen rammene av et politisk polarisert Italia, med harde fronter mellom sosialister/kommunister og fascister. Avstanden mellom Elena og Lina øker, og det er ikke bestandig helt klart om det er omsorg eller fandenivoldskhet som binder vennskapet sammen.

Forfatter: Elena Ferrante (pseudonym)

Tittel: Those who leave and those who stay (Min briljante venninne #3) (2013)

Sideantall: 400 sider

I et nøtteskall: Drømmer møter realiteter i etableringen av en familie

Favorittutdrag:

"…my husband never praised me but, rather, reduced me to the mother of his children; even though I had had an education he did not want me to be capable of independent thought, he demeaned me by demeaning what I read, what interested me, what I said, and he appeared willing to love me only provided that I continually demonstrate my nothingness." 

"Maybe, I thought, I’ve given too much weight to the cultivated use of reason, to good reading, to well controlled language, to political affiliation; maybe, in the face of abandonment, we are all the same; maybe not even a very orderly mind can endure the discovery of not being loved."

Midttid og hykleri
Tredje del av Napoli-kvartetten begynner med underoverskriften "Middletime". Elena har giftet seg med en ung universitetsprofessor med et kjent navn. Han er sjarmerende uflidd, og litt klønete sosialt. Han brenner for arbeidet sitt, men lever i skyggen av faren – som er en kjent professor og samfunnsdebattant. Elena har på kort tid konstruert livet hun drømte om og klatret i det sosiale hierarkiet. Hun har gått fra å være arbeiderklasse, til å tilhøre den sosialistiske eliten i øvre middelklasse. Her er alle fritt-tenkende og –talende og de elsker henne for å ha arbeidet seg opp.

Elenas selvbiografiske roman får økt anerkjennelse, og hun strever med å skrive en oppfølger. Litt inception det der. Elena Ferrante er Elena Greco slik Elena Greco er Elena Grecos protagonist. Men hei! 

Etter hvert som familie etableres kjenner Elena på samme begrensninger i den sosialistiske, feministiske og akademiske storfamilien hun nå er en del av – som hun kunne forventet hjemme i Napoli hadde hun gått i morens fotspor. Hun observerer at menn kan fortape seg helt i arbeid eller interesser uten å måtte unnskylde tiden de tar fra fellesskapet og oftest partneren sin, innen rammene av en familie. Når det påpekes, svarer partneren tørt at Elena kan arbeide med sin research og sine tekster når hun ønsker, så lenge hun ikke tar tid fra ham og hans arbeid. "Hvem andre kan hun ta tid fra?" spør en fritt-talende gjest. "Ønsker hun det sterkt nok, finner hun alltids tid." er svaret. I mens denne diskusjonen pågår, vasker Elena over gulvene, lager mat og dekker bordet uten hjelp fra noen av dem. Case in point, der altså.

Karakter: B

Tags:#vennskap?, #ambisjoner, #familieliv, #egne behov vs andres behov