E. Ferrante - The Story of a New Name

Jeg må innrømme at jeg er helt bergtatt av Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Jeg leser med en interesse jeg ikke har hatt for bøker på over ett år. Kanskje lengre. Nå har jeg lest ferdig bok to: Historien om et nytt navn. Den var enda bedre enn den første boken. Jeg er ikke så nysgjerrig på hvem som skjuler seg bak pseudonymet Elena Ferrante. Forfatteren har tross alt truet med at hun vil slutte å skrive om identiteten hennes blir kjent. Kanskje er det ikke så viktig for meg, fordi jeg fortsatt har to bøker igjen av serien og således er mer interessert i den fiktive Elena enn den "virkelige Elena"? En journalist meldte i oktober i fjor at han hadde funnet ut hvem hun var. Fans over hele verden responderte med sinne. (Kilde: The "Unmasking" of Elena Ferrante.)

Bokforsiden ser såpass ut som lavkvalitets kiosklitteratur at jeg legger ved lydbokomslaget i steden for ikke å skremme vekk folk og gi feil inntrykk av boka. Jeg leste på Kindle. 

Forfatter: Elena Ferrante

Tittel: The Story of a New Name (Historien om et nytt navn) (2012).

Sideantall: 299 sider.

I et nøtteskall: Identitet og vennskap. Å definere seg selv ut i fra andre.

Favorittutdrag:

"If nothing could save us, not money, not a male body, and not even studying, we might as well destroy everything immediately." 

"One becomes affectionate toward men slowly, whether they coincide or not with whomever in the various phases of life we have taken as the model of a man." 

"That people, even more than things, lost their boundaries and overflowed into shapelessness is what most frightened Lila in the course of her life. The loss of those boundaries in her brother, whom she loved more than anyone in her family, had frightened her, and the disintegration of Stefano in the passage from fiancé to husband terrified her."

Kvinnelige ambisjoner og statiske roller venninner i mellom

Bok to inneholder essensen av livene til de to venninnene fra slutten av tenårene til midten av tyveårene. Vi følger Lina i ekteskapet med Stefano og Elena i livet mellom eksamenene. Lila har skapt et liv for seg selv, som er eventyrlig etter standardene i de fattigslige omgivelsene hun har vokst opp i. Hun er likevel ikke fornøyd og gjør i kjent stil livene til alle rundt seg surt. 

Elena fortsetter studiene, og lever etter egen mening fortsatt i skyggen av Lila, selv om vennskapet er i oppløsning i denne boken. Elena er svært opptatt av å bli likt, og skammer seg over mye. Hun forsøker å kamuflere for omverdenen at hun egentlig ikke vet noen ting, men bare gjengir det hun leser. Hun er redd ingen av hennes ideer er originale. Dette er tanker jeg tror mange som har tatt høyere utdanning har. I tillegg skaper utdanningen hennes og språket – det at hun nå snakker raffinert italiensk og ikke den napolitanske dialekten hun er oppvokst med en avstand mellom Elena og familien.

Stranden har en egen rolle i Ferrantes bøker. Det er her man drar for å komme vekk fra det harde dagliglivet, karakterene blir frigjort fra rollene hverdagen pålegger dem. Dette er stedet karakterene i større grad er seg selv, og en rekke hendelser som former historien legges hit.

Det er også interessant i hvor stor grad dynamikken mellom to personer settes tidlig. Lina og Elena har forandret seg mye siden de første årene de lekte sammen som småjenter, men maktforholdet og synet på hverandre er tilnærmet uforandret. De dannet en identitet da, om hvem de var – alene og sammenliknet med den andre, som ingen av dem bryter fri fra. Felles for dem begge, er at de har ambisjoner.

Jeg elsket denne boken! Jeg var villig til å stå opp tidligere om morgenen bare for å få ekstra tid til å lese. Det sier vel litt. Alle som likte bok 1, leser nok bok 2. Så hvem denne anmeldelsen skal overtale er jeg ikke sikker på.

Karakter: A

Tags: #jenter, #60-tallet, #skam, #Napoli, #ekteskap, #aspirere,