Eileen var kortlistet til den –etter min mening- mest interessante litteraturprisen vi har, Man Booker. Vinneren av prisen ble Paul Beatty med The Sellout, som er neste bok som anmeldes på bloggen. Noen av årets beste leseropplevelser pleier å være i bunken av nominerte til Man Booker. I år var ikke noe unntak, min favoritt så langt har vært His Bloody Project, som er en bok jeg tror kan fenge mange.
Eileen liker virkelig ingenting ved seg selv, kanskje med unntak av at morens klær er alt for store til henne og at hun ergo ikke er voksen. Eileen er ekstremt selvbevisst, hun er av typen som holder munnen lukket hele tiden fordi hun synes det er for intimt at noen skal se tannkjøttet hennes. Hun bruker riktignok leppestift, men det er fordi hun mener at leppene har samme farge som brystvortene og det eneste anstendige er å dekke dem til. Hun bor i et forfallent hus med den alkoholiserte faren og jobber i et fengsel for unge gutter. Eileen får en ny kollega, den vakre og glamorøse Rebecca. Kasjmirkledde Rebecca har en grad fra Harvard og skal lage et undervisningsopplegg for de innsatte. Det danner seg et begynnende vennskap mellom de to kvinnene, og Eileen kan knapt tro at Rebecca ønsker å tilbringe tid med henne. Eileen idoliserer henne, hun er faktisk nesten litt forelsket. Så tar det hele en uventet vending (da-ta-DAAAAA).
Forfatter: Ottessa Moshfegh
Tittel: Eileen (2015)
Sideantall: 272 sider
Eileen liker virkelig ingenting ved seg selv, kanskje med unntak av at morens klær er alt for store til henne og at hun ergo ikke er voksen. Eileen er ekstremt selvbevisst, hun er av typen som holder munnen lukket hele tiden fordi hun synes det er for intimt at noen skal se tannkjøttet hennes. Hun bruker riktignok leppestift, men det er fordi hun mener at leppene har samme farge som brystvortene og det eneste anstendige er å dekke dem til. Hun bor i et forfallent hus med den alkoholiserte faren og jobber i et fengsel for unge gutter. Eileen får en ny kollega, den vakre og glamorøse Rebecca. Kasjmirkledde Rebecca har en grad fra Harvard og skal lage et undervisningsopplegg for de innsatte. Det danner seg et begynnende vennskap mellom de to kvinnene, og Eileen kan knapt tro at Rebecca ønsker å tilbringe tid med henne. Eileen idoliserer henne, hun er faktisk nesten litt forelsket. Så tar det hele en uventet vending (da-ta-DAAAAA).
Forfatter: Ottessa Moshfegh
Tittel: Eileen (2015)
Sideantall: 272 sider
I et nøtteskall: Eileen om Eileen
Favorittutdrag:
Det er viktig for Eileen at du skal forstå akkurat hvordan hun er, så det bruker hun første halvdel av boka på å fortelle deg. Mange ganger. Men så tar det seg opp drastisk i siste halvdel. Det som gjør boken spesiell, er også det som gjør den litt frustrerende å lese. For det er en interessant historie der, men den er ikke Eileen sin. Den havner i bakgrunnen, for i forgrunnen er en oppmerksomhetssyk Eileen. Likevel er det akkurat denne hungeren etter samhørighet og anerkjennelse som kommer til å forme Eileens bane.
Jeg likte boken veldig godt, og har bare likt den bedre og bedre i dagene etter jeg var ferdig med den.
Karakter: B
Favorittutdrag:
"This is not a love story. But just one last bit about Randy before the real star of my story appears. It’s funny how love can leap from one person to another, like a flea."
"You can always tell something when a woman is overdressed—either she’s an outsider, or she’s insane."
"Idealism without consequences is the pathetic dream of every spoiled brat, I suppose."Tanker i ettertid:
Det er viktig for Eileen at du skal forstå akkurat hvordan hun er, så det bruker hun første halvdel av boka på å fortelle deg. Mange ganger. Men så tar det seg opp drastisk i siste halvdel. Det som gjør boken spesiell, er også det som gjør den litt frustrerende å lese. For det er en interessant historie der, men den er ikke Eileen sin. Den havner i bakgrunnen, for i forgrunnen er en oppmerksomhetssyk Eileen. Likevel er det akkurat denne hungeren etter samhørighet og anerkjennelse som kommer til å forme Eileens bane.
Jeg likte boken veldig godt, og har bare likt den bedre og bedre i dagene etter jeg var ferdig med den.
Karakter: B
Tags: #galekvinnfolk, #sarastridsbergish, #manbookershortlist2016, #boston, #60-tallet, #syktselvbevisst
Ah, det var en overraskende konklusjon, siden dette er boka det ser ut som de fleste er misfornøyde med. Hadde på bakgrunn av dette slått den fra meg. Helt enig med deg angående Bloody Project, absolutt favoritt, ved siden av vinneren Beatty. Makter ikke helt bestemme meg for hvilken jeg likte best = strålende fornøyd med årets bookerresultat.
SvarSlettSå bra du er fornøyd! Det var mange gode bøker på kortlisten i år. Jeg skjønner Eileen kan ha gnidd folk feil, men jeg likte den.
SvarSlett