Det er bedre å komme sent til festen, enn å gå glipp av den. Og med det i mente leste jeg Min Briljante venninne. Det har forresten vært en fin uke som har gått, jeg har fått et par kilo julestemning i posten fra Egmont i form av julehefter - og sitteplass på torget hver morgen og ettermiddag har gjort at jeg har fått lest og pendlet samtidig. Men nok om strekningen Drammen-Skøyen, tilbake til Napoli.
Dette er en bok om et vennskap som er så tett at det tangerer symbiose. Rett utenfor Napoli, i en liten nokså fatterslig by bor Elena og Lila med familiene sine. Begge er skoleflinke småjenter fra arbeiderkår, Lila skiller seg fra de andre barna i det at hun er svært egenrådig og ikke syntes å trenge noen. Denne selvsikkerheten tiltrekker Elena, som vil gå gjennom ild og vann for å være Lilas venninne, selv om Lila kan være både kontrollerende og slem. Vi følger de to småjentene gjennom oppveksten på 50-tallet frem til de blir unge piker på femten-seksten år. Dette er en bok som kan fenge mange.
Forfatter: Elena Ferrante
Tittel: My Brilliant Friend (2011) Bok #1
Sideantall: 331 sider.
I et nøtteskall: Tuppen og Lillemor i postkrig-Italia. Raust med ørefiker og nabodrama.
Trivialia: Bokserien om de to venninnene blir TV-serie. Den blir castet med italienske skuespillere og språket blir også italiensk. Tror denne kan fenge mange, om den hedrer bøkene.
Favorittutdrag:
“Two more years: then I’ll get my diploma and I’m done.” “No, don’t ever stop: I’ll give you the money, you should keep studying.” I gave a nervous laugh, then said, “Thanks, but at a certain point school is over.” “Not for you: you’re my brilliant friend, you have to be the best of all, boys and girls.”
“At that moment I knew what the plebs were, much more clearly than when, years earlier, she had asked me. The plebs were us. The plebs were that fight for food and wine, that quarrel over who should be served first and better, that dirty floor on which the waiters clattered back and forth, those increasingly vulgar toasts. The plebs were my mother, who had drunk wine and now was leaning against my father’s shoulder, while he, serious, laughed, his mouth gaping, at the sexual allusions of the metal dealer. They were all laughing, even Lila, with the expression of one who has a role and will play it to the utmost.”
Dette er en bok om et vennskap som er så tett at det tangerer symbiose. Rett utenfor Napoli, i en liten nokså fatterslig by bor Elena og Lila med familiene sine. Begge er skoleflinke småjenter fra arbeiderkår, Lila skiller seg fra de andre barna i det at hun er svært egenrådig og ikke syntes å trenge noen. Denne selvsikkerheten tiltrekker Elena, som vil gå gjennom ild og vann for å være Lilas venninne, selv om Lila kan være både kontrollerende og slem. Vi følger de to småjentene gjennom oppveksten på 50-tallet frem til de blir unge piker på femten-seksten år. Dette er en bok som kan fenge mange.
 |
| Bildet er hentet fra: New York Times, jeg leste på Kindle |
Forfatter: Elena Ferrante
Tittel: My Brilliant Friend (2011) Bok #1
Sideantall: 331 sider.
I et nøtteskall: Tuppen og Lillemor i postkrig-Italia. Raust med ørefiker og nabodrama.
Trivialia: Bokserien om de to venninnene blir TV-serie. Den blir castet med italienske skuespillere og språket blir også italiensk. Tror denne kan fenge mange, om den hedrer bøkene.
Favorittutdrag:
“Two more years: then I’ll get my diploma and I’m done.” “No, don’t ever stop: I’ll give you the money, you should keep studying.” I gave a nervous laugh, then said, “Thanks, but at a certain point school is over.” “Not for you: you’re my brilliant friend, you have to be the best of all, boys and girls.”
Tanker i ettertid:
Herlig genuin bok om vennskap mellom to smarte og driftige ungjenter. Både Lila og Elena er briljante og likhetene og forskjellene deres, selve måten de smelter sammen og glir fra hverandre igjen på, er kjernen i boken. Av og til virker det som Lila er ute av rekkevidde, at hun ikke kan nåes av noen, selv ikke bestevenninnen Elena. Elena på sin side får muligheter Lila bare kunne drømt om når hun sendes på skole for å lære latin og gresk. Lila skaper sine egne muligheter ut av de begrensede ressursene som er i hjembyen. Jeg likte denne boken godt og synes det store persongalleriet bidro til å vekke hele byen til live. Hvem som er den briljante venninnen er ikke så godt å si for både Elena og Lila er ekstraordinære. Jeg kommer definitivt til å lese neste bok i serien.
Karakter: B+
Har du lest denne serien og lurer på hva du skal lese nå? Same same, but different er Stål av Silvia Avallone.
Andre mener:
Tine synes Ferrante har skrevet en stor og filmatisk roman
Artemisia er ikke helt solgt, og peker også på paralleller til Stål.
Bjørn mener boken fortjener alle kritikernes superlativer
Clementine har aldri lest bedre om vennskap mellom to kvinner, og ber leseren se forbi tåpelig cover (hear, hear!)
Avisene er også bergtatt
Har du lest denne serien og lurer på hva du skal lese nå? Same same, but different er Stål av Silvia Avallone.
Andre mener:
Tine synes Ferrante har skrevet en stor og filmatisk roman
Artemisia er ikke helt solgt, og peker også på paralleller til Stål.
Bjørn mener boken fortjener alle kritikernes superlativer
Clementine har aldri lest bedre om vennskap mellom to kvinner, og ber leseren se forbi tåpelig cover (hear, hear!)
Avisene er også bergtatt
Tags: #Napoli, #vennskap, #lesemer, #hurradeterenserie, #snakkis, #julegave
Jeg har forresten lyst til å tegne de to venninnene. Skal se om jeg får tid til det en kveld etter kosepoteten (det er babyen, ikke kjæresten som er så heldig å ha det navnet) har sovnet. Blir det tegning lover jeg å dele den med dere, lenge siden sist pantone tria marker-tusjene har fått svingt seg nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar