G M Burnet - His Bloody Project

Jeg kom over His Bloody Project fordi den var nominert til Man Booker-prisen. Men før jeg sier noe annet. BURIAL RITES folkens!  His Bloody Project har masse til felles med Burial Rites som var en av favorittbøkene mine i 2014. Tipper flere har lagt merke til likhetstrekkene mellom disse to bøkene.

Året er 1869 og Roedrick "Roddy" Macrae er fengslet i påvente av dødsstraff for mord på tre personer.  Livet i et lite skotsk landbrukssamfunn, der de fleste leier jorda de dyrker er åpenbart hardt.Vi går igjennom vitnemål, rettslegens notater og den eksepsjonelle skriftlige forklaringen til Roderick, samt notater fra rettssaken. Selve mysteriet er ikke hvorvidt Roddy begikk mordene som rystet det lille jordbrukssamfunnet i Culdie eller ikke. Det innrømmer han åpent. Spørsmålet er hvorfor. Her er det mange svar, som rangerer fra rettslegens fabuleringer om at han har åpenbare trekk til felles med "den kriminelle klassen". Psykisk utilregnelig i gjerningsøyeblikket argumenterer forsvarsadvokaten. Men hva med Roddys egne grunner til å avslutte livet til Culduies lokale autoritet, Lachlan Broad.

Du har kanskje lagt merke til at Roddy og forfatteren deler etternavnet Macrae? Forfatteren kom over gamle nyhetsartikler om saken mot Roderick Macrae da han drev slektsgranskning og forsøkte å lære mer om bestefaren sin Donald "Tramp" Macrae, som bodde i nabobygda til Culduie. Etter noe søk ved hjelp fra en lokal arkivar, fant han Roderick Macraes memoar, som på tross av noe usikkerhet rundt autentisitet (i overkant velskrevet av en 17-årig knøl sier kritikerne). utgjør store deler av boka.

Bilde: Youtube

Forfatter: Graeme Macrae Burnet

Tittel: His Bloody Project (2015)

Sideantall: 280 sider

I et nøtteskall:  Burial Rites i Skotland og betydningen av en mor (sistnevnte er jeg kanskje spesielt mottakelig for akkurat nå).

Utdrag:

"While taking care not to condone his actions, John Murdoch, who was later to establish the radical newspaper The Highlander, saw in Roderick Macrae 'a figure driven to the edge of his reason - or beyond - by the cruel system which make slaves of men who wish only to eke an honest living from a borrowed patch of land." 

"I carried out a detailed inspection of the subject's cranium and physiognomy. The forehead and brow were largely heavy, while the scull was flat on topp and markedly obtruding to the back. On the whole, the cranium was quite mis-shapen and not dissimilar to many of those I had examined in my capacity as prison surgeon. The ears were considerably larger than average, with large, flattened lobes. As to the visage: the eyes, as already noted, were small and deep-set, but alert and darting. The nose was protuberant, though admirably straight; the lips thin and pale. Likewise, the cheekbones were high and prominent as, it has recently been pointed out, is often the case among the criminal breed." 

"This second ale tasted a good deal better than the previous one and I concluded that the first must have been off."

Boka som dro meg ut av ammetåka, endelig!
Denne boken ble lest på et par dager, hvorav 70 % ble lest sammenhengende. Det var herlig å kjenne på leselysten igjen og å ha en bok mellom hendene man ikke vil legge fra seg.

Akkurat som Burial Rites beveger den seg i krysningen mellom historisk roman og krim der mange av svarene gis innledningsvis, men spenningen likevel er stor gjennom hele boken. De er begge bøker som er mindre okkupert med "hva" enn "hvorfor", med unge protagonister i påvente av dødsstraff. Men nok Burial Rites prat, His Bloody Project står godt for seg selv.

Memoarene til Roddy er godt skrevet, det er liten tvil om det. Jeg kan forstå de som stiller spørsmål ved hvorvidt de er skrevet av en 17åring uten særlig utdanning. Vitnemålene fra naboene og andre involverte er også fornøyelig lesing. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av vitnemålet til doktor James Bruce Thomson. Han var en autoritet på feltet kriminalantropologi og argumenterte på bakgrunn av at det fantes "en kriminell rase/klasse" med egne fysiske trekk. Han er også en av bokens minst genuine karakterer, og for meg er han også en slags skurk.

Jeg husker jeg stusset over den i ettertid, var dette en Man Booker shortlist bok? Jeg har ikke lest longlisten i år, så jeg vet ikke hvordan de andre bøkene den konkurrerte med var og hvordan årets liste er sammenliknet med tidligere år. Likevel synes jeg valget av denne boken var overraskende og jeg er glad den er med!

Karakter: B+

Tags:#ManBooker2016, #fengende, #gavetips, #burialrites2, #mørkehardetider, #landbrukogmord