Jeg kjenner jeg er litt rusten på bokblogginga om dagen, men jeg må fortelle dere om en spennende bokserie jeg har lest! Wikipedia klassifiserer den som social science fiction, hva nå enn det er – men en god bok er en god bok, uavhengig av sjanger, så ingen grunn til å gi den en kald skulder selv om du ikke er romskipentusiast.
Dark Eden er en fascinerende beboelig planet der etterkommere av to strandede astronauter er fanget i påvente av at noen fra jorden skal komme tilbake for å hente dem. Den solløse planeten er varmet opp fra kjernen og de eneste lyskildene er lanternene på trærne og vegetasjonen og noen av dyrene. Når vi entrer historien består Familien av litt over 500 mennesker som alle er etterkommere av astronautene Angela og Tommy, hvis romskip havarerte i atmosfæren utenfor Dark Eden. Kollegaene deres har forsøkt å reise tilbake til romskipet med landingsfartøyet for å be jorda om hjelp til å komme hjem. Familien har ikke flyttet seg fra landingsplassen til Angela og Tommy, selv om det er gått flere generasjoner. De mener det er her de har størst sjans for å bli funnet igjen, om en redningsaksjon kommer. Den første boka følger 15-åringen John, som mener Familien må spre seg over større områder for å kunne sikre seg nok mat. Det gjør at vi oppdager mer av Eden og gir rot til en konflikt som går hele trilogien igjennom. Kommer det noen gang til å komme noen fra jorda for å hente beboerne av Dark Eden hjem og hvor mange generasjoner kan det gå før jorda ikke lenger er å anse som hjemme?
Forfatter: Chris Beckett
Tittel: Dark Eden trilogy bestående av:
- Dark Eden (Dark Eden #1), 400 sider, utgitt januar 2012.
- Mother of Eden (Dark Eden #2) på 468 sider, utgitt mai 2015
- Daughter of Eden (Dark Eden #3) 400 sider, utgitt oktober 2016.
I et nøtteskall: Eden versjon 2.0 - sosiologi og innavl i verdensrommet. Noe av det mest originale du kommer til å lese i år.
Favorittutdrag:
"In fact sometimes whole groups would turn on one another like when Hitler and the Jar Men turned on the Juice."
"Having a soft spot for someone you never knew was another way of not having to be with equals, wasn’t it? Dead people can’t talk back, and you can choose what you want to hear them say, and know they’ll never tell you you’re wrong."
"Science will take us all kinds of places, but it will never take us home."
Klokt om vitenskap vs religion
Jeg elsket denne triologien og leste alle bøkene raskt etter hverandre. Den var eksotisk, humoristisk og spennende, samtidig som den hadde slagkraft. Jeg synes den skrev klokt om vitenskap og religion og demonstrerte vitenskapens manglende gjennomslagskraft, selv i lys av ganske overveldende bevismengde. Beckett sier selv at han ville ta historien om Eden fra Bibelen og snu den på hodet. To mennesker befolker Eden, men det er et sted man ønsker seg vekk fra. På samme måte som ganske hverdagslige historier i gamletestamentet antar mytiske proposjoner, har Dark Eden en liknende utvikling (Intervju av Chris Beckett, Kirkus Reviews. 2 april 2014, oppgitt som kilde i Wikipediaartiklen).
Den første boken var kanskje den som fenget meg mest, for jeg likte så godt skildringene av Dark Eden og det å få utforske plante- og dyrelivet der. Språket i boka bærer begge preg av at alle er i familie og er fortalt de samme historiene om ting fra jorda som er abstrakte for dem. Det er ingen utenfra som kan korrigere og forvitringen danner nesten grunnlag for et nytt språk. Etter hvert som det blir mer krevende å jakte slutter man også med undervisning fordi man trenger barna til å hjelpe til å sanke mat. Innavlen og næring som ikke er tilpasset oss mennesker gjør også at fysikken gradvis utvikler seg dårligere. Man sier for eksempel ikke at man er "very hungry", men at man er "hungry hungry". Å ligge sammen, altså "sleep together" har blitt "slip" eller "slippy", "Jews" har blitt "juice" – de er forøvrig i konflikt med "Jar men " og det var Hitler som korsfestet Jesus, "radio" har blitt "rayed-yoo" og "vehicle" er "veekle". Du ser hvor dette bærer. Bøkene er spennende og forteller om konflikter rundt kjønn - hvordan kvinner utøver makt på en annen måte enn menn, behovet for å tro på noe større enn seg selv og hvordan konflikter og maktkamper oppstår i samfunn og ulike måter å lede samfunn på.
Jeg vil ha en 4. bok – eller i det minste en filmatisering! Isteden har jeg nøyet meg med å google FanArt og snakke med kjæresten som også likte bøkene godt. Han har ikke lest siste bok enda, så jeg må jobbe hardt for ikke å spoile, siden jeg veldig gjerne vil diskutere slutten med ham. Om noen andre vil diskutere slutten med meg, ta kontakt!
Jeg synes hele serien fortjener: B
Første og siste bok er sterkest, midterste bok engasjerte meg litt mindre. Sånn er det vel ofte når det er tre bøker i en serie.
Tags: #DarkEden, #vitenskapogreligion, #SocialScifi, #sosiologi, #familieifleng, #nyverden #JarMenLeaveTheJuiceAlone
Hurra, håper dette livstegnet betyr at du kommer til å være aktiv når Bookersesongen kommer! (og ellers).
SvarSlettJeg har en drøss med bøker på leselisten min som jeg aller helst skulle lest nå, men denne serien fristet såpass at jeg må vurdere å droppe alt det andre og finne frem Kindle. Utrolig spennende konsept som jeg ser for meg kan bli veldig bra, både med tanke på spenning, underholdning og driv, men også ved å gå i dybden på interessante problemstillinger og ved å gi leseren noe å tenke på og å diskutere som ikke kun er begrenset til innholdet i boken. Ble faktisk så giret at jeg skal begynne på dem nå! Gir en lyd når jeg er klar for diskusjon, får se om jeg liker den første godt nok til å komme meg gjennom alle tre på kort tid.
Labben! Så herlig å høre fra deg. Jeg har stalket deg på insta og kost meg med bilder av de herlige firbente med bart. Jeg gleder meg til Bookersesongen!
SvarSlettJeg ble kjempeglad når du sa du skulle lese denne serien. Jeg vet jo hvor mange bøker som står på vent. Jeg håper du kommer til å like den. Jeg tror også du hadde likt The Book of Strange New Things som navigerer det samme farvannet som Dark Eden i tematikk og sjanger - men det kan komme senere!
De herlige firbeinte med bart er mine små gledesspredere, umulig å ikke bli glad av å ha dem i nærheten :D Gøy at du følger med.
SlettSå bra at du er med på Bookersesongen, det er alltid spennende å lese dine omtaler. Dessuten pleier det å være lurt å følge med på dine favoritter for jeg har en følelse av at det ofte er de som vinner. Faber skal jeg lese, men jeg lurer på om jeg begynner med The Crimson Petal and the White, som skal være veldig bra. Ikke helt i scifi-gaten så vidt jeg vet, men jeg gleder meg til den.
Jeg leste for øvrig første Eden på to dager og tenker jeg fortsetter med neste etter en liten pause med en Booker-potensiell. Dark Eden synes jeg begynte interessant, var litt treg i første halvdel (men slik blir det jo gjerne siden forfatteren må gi oss et bilde av verdenen han introduserer oss for før karakterene begynner å endre verden) og siste halvdel klarte jeg knapt å legge fra meg.
Jeg synes spesielt dette med at samfunnet endrer seg fra å bli styrt hovedsakelig av kvinner til å bli styrt av menn er spennende. Man kan finne en god del problemer med begge styresettene vi har blitt introdusert for så langt, selv om kvinnestyre virker mye mer fredelig (dog ikke veldig levedyktig til syvende og sist). John blir virkelig usympatisk etter hvert, men ideen han har i utgangspunktet er god, de måtte komme seg vekk fra dalen. Dessverre ser det ut til at litt makt og innflytelse ikke var nok. Fascinerende å se et samfunn fra starten og hvordan det utvikler seg. Det blir gøy å hoppe noen århundrer inn i fremtiden og se hvordan utviklingen har vært på lengre sikt.
Med tanke på hvor glad jeg blir av bildene alene, er ikke det vanskelig å forestille seg at de er gledesspredere. Kommer du på bokbloggertreffet i høst?
SlettTakk for det, jeg liker godt å lese dine anmeldelser og - vi er ofte enige, men mest fascinerende er det å lese anmeldelsene dine når vi ikke er det og du har sett noe jeg ikke så i en bok. Slik som Satin Island. Jeg er kjempefornøyd med at du har lest Dark Eden.
Kvinnestyret er ikke så verst og fremstår vel egentlig som det beste alternativet av de to. Dette spiller forfatteren videre på i bok to. Siste halvdel av siste bok løftet serien som helhet for meg, selv om første bok fenget meg mest. John slutter å være likendes etter en stund, selv om ideene hans er gode blir han for opptatt av å være leder og egoet tar litt overhånd. Jeg skjønner de som sammenlikner den med Lord of the Flies.
Googlet The Crimson Petal and the White. Enig i at den så interessant ut. Jeg skal følge med på bloggen din for å se hva du har lest/leser om dagen :)
Det blir ikke noe bloggtreff på meg. Jeg blir 30 uken etter og mamma har bedt meg holde av helgen. Hun vil at vi to skal feire, og hun planlegger et eller annet. Det blir nok veldig gøy. Men i oktober er jeg klar for Bookertur til London om du er :D
SlettKvinnestyret er nok et bedre alternativ ja, problemer er bare at de ikke kommer seg videre under kvinnestyret. Mest sannsynlig ville de dødd ut.. Men de ville hatt det bedre og mer harmonisk i den tiden de hadde.
Sier som Labben: håper dette betyr at du er klar til bookerdyst!
SvarSlettNoterte meg denne (disse) allerede når jeg så et bilde du la ut på insta, - tror dette er helt i min gate. Må bare lese ferdig fantasytriologien jeg har begitt meg ut på først. Tenker å bruke tiden fram til booker på utelukkende tvangsfri lesing, så det passer jo fint.
Det er jeg! Jeg tror også denne er i din gate, tenkte faktisk på deg! Hvilken fantasytriologi har du begitt deg ut på? Tenkte å ta en tur innom bloggen din for å se hvordan du balanserer livet med ny sjef og bøkene og om du får lest noe. Her går det mest i pekebøker om dagen, så det er langt mellom bokanmeldelsene. Det siste jeg leste ferdig var Brave New World - som jeg burde ha lest for lenge, lenge siden - men hei. Interessant å se en helt annen type totalitær stat.
SvarSlett