Fra februar til slutten av juli skal vi bokbloggerne lese bøkene på kortlisten til Bokbloggerprisen. Bøkene på kortlisten er som følger (klippet rett ut fra Dagbladets artikkel om Bokbloggerprisen):
Silje har laget en fin oversikt over hva som skal leses og blogges om når, og på hvem sin side du kan finne linker til alle omtalene:
Silje har laget en fin oversikt over hva som skal leses og blogges om når, og på hvem sin side du kan finne linker til alle omtalene:
- Februar: Lisa Aisato: Fugl - ansvar: Silje Risøy Helgerud (Siljes skriblerier).
- Mars: Agnes Ravatn: Fugletribunalet - ansvar: Lise Grimnes (Knirk)
- April: Herbjørg Wassmo: Disse øyeblikk - ansvar: Gro Skrøvset (Groskros verden)
- Mai: Ruth Lillegraven: Urd - ansvar: Line Tidemann (Lines bibliotek)
- Juni: Siri Pettersen: Odinsbarn - ansvar: Elin Brend Bjørhei (Bokelskerinnen)
- Juli: Roy Jacobsen: De usynlige - ansvar: Rose- Marie Christensen (Rose- Maries Litteratur – og filmblogg)
Så, til poenget:
Her er min omtale av bildeboken Fugl av Lisa Aisato.
Det er uvant for meg å lese barnebøker og forsøke å gjøre en form for evaluering av kvaliteten. Jeg ser vi omtaler Fugl som en bildebok og det er fint - det er bildene som først og fremst fanger meg.
 |
| Bilde: Forlaget |
Forfatter: Lisa Aisato
Tittel: Fugl (2013)
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 40 sider
Plot (hentet fra bokens bakside): Har du noengang ønsket du kunne fly? Det er det eneste jenta i denne boka tenker på - å kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Dessverre syntes fuglene at jenta er litt for mye menneske og litt for lite fugl til at de kan ta henne med seg. Men av og til, hvis man virkelig, virkelig ønsker seg noe, så kan det merkeligste skje..."
I et nøtteskall: liten rødhåret pike -> fugl.
Tanker i ettertid:
Tegningene i boken er virkelig utsøkte. Jeg blir sittende lenge å se på hver enkelt av dem. Jeg husker jeg som barn var ganske kresen på både bøker og tegnefilmer, det verste jeg visste var lavbudsjettsserier eller det jeg opplevde som slurvete tegninger. Jeg ville elsket denne boken for de vakre tegningene. Selve historien syntes jeg imidlertid er mer problematisk. Primært fordi jeg ikke forstår noe.
Hvorfor ønsker den lille jenta å bli en fugl? Vel, for å reise vekk om vinteren, forklarer boka. Er vinteren et bilde på alt som ikke er bra, undres jeg da? Vil hun egentlig bare vekk fra alt? Hvor er alle andre enn bestefaren, har hun ingen venner, søsken eller foreldre? Er dette en historie om at en dag vil man kunne forlate alt som ikke er bra gjennom å utvikle seg til noe som gjør at man kan dra der i fra? Er det å bli voksen å bli en fugl? Jeg griper etter strå her.
Slutten syntes jeg er litt Kafkas Metamorfose møter Roald Dahl. Jeg sitter igjen med en ubehagelig følelse, og 100 spørsmål.
Se andre bloggeres omtale på Norske Bokblogger.
Fin anmeldelse, Linn :-). Det er forresten ikke på min blogg at oversikten over omtalene ligger, men på Bokbloggtreffbloggen.
SvarSlettTakk, da skal jeg korrigere det med en gang :)
SlettFørst - vakre vakre bilder.
SvarSlettEllers er jeg enig med deg i at slutten er problematisk og sympatiserer mer med bestefaren enn jenta. Jeg mistenker selvfølgelig at dette har med alder å gjøre. Det yngre the reader, det mer mot utfartstrangen vil sympatien ligge. Kanskje. Noe egoistisk barnlig, oppvekst, og alt fokus mot framtida, og blikket vekk fra de som blir igjen. Der endte jeg opp, som 'voksen' leser -)