Es kann nicht mehr singen Kokkoti Kokkota - jeg skal til Bayern

Denne helgen skal jeg til Tyskland. Min tysk begrenser seg til å fortelle at jeg heter Linn (Ich heisse Linn), er femten år gammel (Ich bin funfzehn jahre alt) og at jeg bor i Sande (und ich wohne im Sande). I tillegg kan jeg tilføye at min hatt har tre kanter (Mein Hut, der hat drei Ecken) min hane nylig har gått bort (mein Hahn ist tot) og at i dag er min dag (Heute ist mein tag – takk Blumchen!). Det aller meste av dette ville være ren skjær løgn. Jeg er 28, har forlengst flyttet fra Sande og har aldri eid noe annet med fjær enn en badmintonball og en undulat. Så jeg smiler masse, og sier wunderbar, sehr gut og andre ting jeg tenker formidler en positiv holdning en takknemlig husgjest bør ha. Sist jeg var i Tyskland – før sommeren, lovte jeg meg selv at det ikke skulle gjenta seg at jeg dro til Tyskland på besøk uten å ha forberedt tysken min litt bedre først. Vel, flyet går rundt seks i kveld – og det eneste jeg har foretatt meg er å laste ned en app til iPhone for de vanligste frasene. Sist forsøkte jeg å diskutere avgiftspolitikk på diesel på tysk. Denne gangen tror jeg at jeg holder det litt mer i landet "Sehr gut", med mindre noen trenger hjelp til å se at en hane er død.

Men neste gang. Da skal jeg være flinkere. Jeg tenkte jeg kunne skaffe en tysk lydbok som jeg hørte på når jeg reiser til og fra jobb. Kanskje Harry Potter eller noe litt fengende, noen som har noen forslag?