Forfatter:
"Duane Hanson’s plastic sculpture ‘Supermarket Lady’. A woman, obese, in a pink top and turquoise skirt, pushing a loaded shopping trolley. She has curlers in her hair, a fag dangling from the corner of her mouth. Her shoes are worn down, barely covering the swollen, aching feet. Her gaze is empty. On the bare skin of her upper arms you can just make out a violet mark, bruising. Perhaps her husband beats her. But the trolley is full. Filled to bursting. Cans, cartons, bags. Food. Microwave meals. Her body is a lump of flesh forced inside her skin, which in turn has been crammed into the tight skirt, the tight top. The gaze is empty, the lips hard around the cigarette, a glimpse of teeth. The hands grip the trolley handle. And the trolley is full. Filled to bursting. David drew in air through his nostrils, could almost smell the mixture of cheap perfume and supermarket sweat. Death… Every time his ideas dried up, when he felt hesitant, he looked at this picture. It was Death; the thing you struggle against. All the tendencies in society that point towards this picture are evil, everything that points away from it is…better." Jeg er søt og legger ved et bilde for å illustrere poenget.
"One of the definitions of man is that he is an animal who is conscious of the fact that he will die. Perhaps the only one. The events of last night will force us to reformulate the conditions of our own existence."
Tanker i ettertid: Lindquist klarer å formidle en historie som er ganske "out there" på en måte som likevel klarer å holde på meg, som er en over gjennomsnittet kjip og kritisk leser. Jeg tror hovedgrunnen til det er at Lindquist klarer noe få spenningsbøker (og ingen krimbok jeg noengang har bladd i) har klart - å lære leseren noe om mennesker og seg selv. Handlingen i boken overmanner ikke forfatterens budskap om hva det vil si å være menneske. Dette høres litt kleint ut, men jeg har bestandig vært mer intressert i de gode tankerekkene og dialogene man finner i bøker, enn i selve plottet, derfor leser jeg nesten aldri krim, og sjelden spenning.
Anbefales: Dere som liker spenning og krim, og begynner å bli litt lei vampyrer - go zombies!
Karakter: C+
Tanker i ettertid: Lindquist klarer å formidle en historie som er ganske "out there" på en måte som likevel klarer å holde på meg, som er en over gjennomsnittet kjip og kritisk leser. Jeg tror hovedgrunnen til det er at Lindquist klarer noe få spenningsbøker (og ingen krimbok jeg noengang har bladd i) har klart - å lære leseren noe om mennesker og seg selv. Handlingen i boken overmanner ikke forfatterens budskap om hva det vil si å være menneske. Dette høres litt kleint ut, men jeg har bestandig vært mer intressert i de gode tankerekkene og dialogene man finner i bøker, enn i selve plottet, derfor leser jeg nesten aldri krim, og sjelden spenning.
Anbefales: Dere som liker spenning og krim, og begynner å bli litt lei vampyrer - go zombies!
Karakter: C+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar