Little Women

Lesesirkelen til Labben leser Little Women i januar, et bokvalg jeg var glad for. Når jeg er ferdig med den skal jeg se mini-serien fra 2017. Rettighetene til NRK nettTV har utløpt, men får nok tak i den på et vis. Jeg er ikke ferdig å lese i tide og må stå på!

Hittil er Little Women veldig from og ganske hyggelig. Moralen så langt er at man må huske å være glad for det man har, for det er lett å ønske seg mer og være en "ungrateful little wretch". Så selv om man i utgangspunktet er både snill og god er selvforbedring et fulltidsgesjeft for de fire søstrene.  Når Jo forteller moren at hun sliter med temperamentet og av og til blir sint og sier stygge ting, erkjenner moren at hun har det likt (tenke seg til). Og gjennom å snakke om det og se at moren har samme feil og mangler som hun selv, blir det lettere for Joe å ta seg i det når hun holder på å miste besinnelsen. Jeg mistenker at dette er hovedformålet med hele boka. Å inspirere og lede folk til å bli mer takknemlig for det de har, og søke selvforbedring.

Jeg forsøkte å bildegoogle Little Women, for å få opp noen bilder av hvordan søstrene ser ut i ulike filmatiseringer og tegninger. Et av de første treffene var et datingprogram for kortvokste. De neste var miniserien som kom i fjor.

Little Women - synes de ser litt store ut? Meg (helt til høyre) er 16 år når serien starter og Amy (blondinen i midten) skal være 12. Men mulig dette er et stykke ut i fortellingen. Dette ser mer ut som Pretty Little Liars ala 1860.

Nå har jeg sytet litt, men jeg liker boken godt. Det er gode verdier den promoterer - og jeg gleder meg resten. Anmeldelse kommer så snart jeg er klar.

 

 

C.Ng - Little Fires Everywhere

Denne boken ble Goodreadslesernes favoritt i året som gikk og det gjør den jo til et ganske hett lesetips. Jeg har i tillegg hørt bra ting om "Everything I Never Told You" av samme forfatter.

Hva gjør noen til en mor? I dyreverden er saken enkel, barnet hører til kroppen som har født den, husker jeg moren i "Vær snill med dyrene" resonnerte. Med oss mennesker er det litt vanskeligere. Hva hvis moren etterlot babyen i en pappeske på vinteren, og babyen i tillegg var kraftig underernært og full av utslett som tydet på mange timer i møkkete bleier? Har hun fortsatt rett til å oppdra barnet om hun angrer seg? Shaker Heights splittes i spørsmålet om adopsjonssaken til lille Mirabelle. Det, i tillegg til det at Izzie Richardson mistenkes for å ha brent ned familiens hus er det folk snakker om. Hun passet tross alt aldri inn med Dr.Martens støvlene sine i BrooksBrothers-land.

Screenshot fra Goodreads

Forfatter: Celeste Ng

Tittel: Little Fires Everywhere (utgitt september 2017)

Sideantall: 338

I et nøtteskall: Drivende, men hypet historie om hva som skaper en familie, hvorvidt A4 er noe å trakte etter og om planlegging noen gang kan være en tilstrekkelig forsikring mot kaos.

Favorittutdrag:
“One had followed the rules, and one had not. But the problem with rules... was that they implied a right way and a wrong way to do things. When, in fact, most of the time they were simply ways, none of them quite wrong or quite right, and nothing to tell you for sure what side of the line you stood on.”

“It bothers you, doesn’t it?” Mia said suddenly. “I think you can’t imagine. Why anyone would choose a different life from the one you’ve got. Why anyone might want something other than a big house with a big lawn, a fancy car, a job in an office. Why anyone would choose anything different than what you’d choose.”


Drivende, lettlest og til tider fryktelig irriterende bok
I Celeste Ngs Little Fires kommer vi inn i en småby rett utenfor Cleveland. Shaker Heights er et planlagt samfunn, der det er regler for det meste.  Innbyggerne er øvre middelklasse, hovedsakelig hvite og føler seg betrygget av disse reglene. De tre tillatte byggstilene på hus har foreksempel et utvalg aksepterte malingfargevalg, folk som ikke klipper plenen får varsel fra offentlig hold - før det etter tre dager kommer noen for å klippe og sender bot. Her er alt på stell. Alltid. 

Mia Warren er fotokunstner og bytter bosted så fort hun har fullført et fotoprosjekt. Nye steder gir henne ny inspirasjon. Med seg har hun tenåringsdatteren Pearl, som bytter skole 2-3 ganger i året. De leier halvdelen av et hus av den velhavende familien Richardson i Shaker Heights, og Mia lover Pearl at de skal bli boende denne gangen. Pearl tilbringer mye tid med familien Richardson og deres tenåringsbarn Moody, Lexie, Trip og Izzie. Moren ser med engstelse at Pearl fascineres og påvirkes av Richardsonfamilies oppgraderte A4-liv. Men engstelsen går også andre vei. For moren til Richardson-barna ser at deres barn, særlig Izzie tilbringer mye tid med Mia, som de anser som en oppvigler og egoist basert på livsvalgene hun har tatt.

Jeg synes boka var fengende, men det er to ting som irriterer meg 
1. Forfatteren overestimerer hvor mottakelige folk (alle slags folk) er for litteratur og kunst. F.eks ønsker en selvsentrert tenåring å flytte til New York fordi hun har lest om byen i en klassiker (husker ikke hvilken) som liten. Resten av karakteren virker som hun ville være mer mottakelig for hva Kardashians driver med. Det blir litt lite troverdig. Jeg husker dette plaget livet av meg i My Absolute Darling også, der alle karakterene hadde en 1001-bok i fanget til enhver tid. Det virker som forfatteren skinner gjennom og vil hylle noen bøker som betydde mye for dem under oppveksten eller noe slikt, og det bryter illusjonen av historien fordi det er så lite troverdig i måten det gjennomføres. I Little Fires Everywhere avhenger også slutten av historien av akkurat denne mottakeligheten for kunst.

2. Alt overforklares. Det er en god historie, og drivende også, men gudbedre - du trenger ikke bruke en kalori på å tenke selv.

Så alt i alt, det er mye bra her - men det gjennomføres på en litt irriterende måte, og det er vitterlig ikke det beste som er skrevet i 2017.

Karakter: C

#ohthehype, #goodreadsbestof2017, #americanlit, #kunstner #A4påspeed #Audible2018

Lynomtale: Exit West og Elmet

Jeg har hatt det travelt og ikke rukket å skrive om to bøker jeg har lest i forbindelse med Man Booker i fjor, de får derfor en liten lynomtale i dag.

Mohsin Hamid - Exit West (2017) 231 sider

How to get filthy rich in rising Asia var en av 2013s beste bøker, synes jeg - så jeg var veldig nysgjerrig på Exit West. Dette er en kjærlighetshistorie der trusselen om borgerkrig driver et ungt par på flukt. Nadia går tradisjonelt kledd i fotlang sort kåpe, med tildekket hår. Hun er liberal og ikke religiøs, men har funnet ut at livet er lettere om hun ser ut som hun er det. Saeed er religiøs og på mange måter mer konservativ enn Nadia, han er en mild mann og han forguder henne. Når man leser en bok om flyktninger er man forberedt på å lese om selve flukten. Den er totalt fraværende her, i stedet beskrives livet på hvert nye sted paret ankommer – som om de har falt ned fra himmelen og landet akkrurat der. Eller bare gått gjennom en dør.  Det er et uventet og kreativt grep som jeg likte. Jeg ble dessverre ikke så grepet av Exit West. Jeg har sagt det før, men jeg står ved min oppsummering av denne boken: Ungt par forlater et land og entrer et annet (via en dør), røyker en joint og glir litt lengre fra hverandre. Repeat.

Fiona Mozley - Elmet (2017) 320 sider

Elmet er navnet på et lite sted der Daniel bor med Cathy og faren. De bor i et hus faren har bygget selv på en tomt som tilhører en lokal bonde med mye ego. Slikt blir det bråk av. Det blir ikke bedre av at moren til Daniel og Cathy er ungdomskjærligheten til nevnte bonde. Faren pleide å tjene penger på å sloss i turneringer på sosiale tilstelninger som underholdning. Han var ubeseiret i regionen, men er blitt eldre. Han er ikke sikker på om han fortsatt har det som trengs for å vinne, når bonden utfordrer ham til en siste kamp om retten til tomta huset er bygget på. Historien fortelles fra Daniels perspektiv, han er sin fars rake motsetning. En stille og tander gutt som mange tror er jente ved første øyenkast. Søsteren Cathy er den av dem som likner mest på faren, hun gjør noe forferdelig (dog ikke uberettiget) som leder hele familien til et kritisk punkt. Dette var en god bok! Lavmælt, men sterk. Anbefales! 

Little Fires Everywhere

Amazons Book of the year 2017! Jeg er forgapt i Little Fires Everywhere av Celeste Ng. Er snart halvveis og klarer knapt å legge den fra meg. Synes den er såpass drivende at jeg gledelig tar husarbeidet for å kunne høre lydbok. Det er ikke verst.

Når jeg er ferdig med denne skal jeg starte på Little Women, i anledning Labbens boksirkel.

Bildet er lånt fra Paperback Paris.

C.McCullers - The Heart is a Lonely Hunter

Forfatteren var bare 23 år da hun skrev denne kloke lille perlen av en bok i 1940. Hun inntar imponerende mange standpunkt på en troverdig måte. Tittelen kan gi inntrykk av at det er snakk om en kjærlighetshistorie, men det er det ikke. The Heart is a Lonley Hunter handler om å stå alene (eller føle at man gjøre det) ovenfor sitt livs kamp.

Modern Library har rangert den som #17 i sin liste over de 100 beste engelskspråklige romanene i det 20.århundre.

Forfatter: Carson McCullers

Tittel: The Heart is a Lonely Hunter (1940)

Sidetall: 368 sider

I et nøtteskall: Ensomhet og det å føle seg misforstått er sentrale temaer. Felles for flere av karakterene er at de har drømmer om å oppnå noe prisverdig (like rettigheter for sorte og hvite, bedre vilkår for ansatte og særlig ufaglært arbeidskraft, muligheten til å skape kunst) men at suksessen uteblir.

Favorittutdrag:

“The most fatal thing a man can do is try to stand alone.”

“It was like she was cheated. Only nobody had cheated her. So there was nobody to take it out on. However, just the same she had that feeling. Cheated.”

“We live in the richest country in the world. There's plenty and to spare for no man, woman, or child to be in want. And in addition to this our country was founded on what should have been a great, true principle - the freedom, equality, and rights of each individual. Huh! And what has come of that start? There are corporations worth billions of dollars - and hundreds of thousands of people who don't get to eat.”

Om å stå alene
John Singer er døvstum og hans faste bord på cafeen til Biff Brennon har blitt den lille sørstat-byens skrifterom. Han er en sympatisk og mild mann, men hvor mange av de som utleverer seg til ham kjenner ham egentlig? De tilskriver ham personlighetstrekk og en bakgrunn som passer deres egen.

Mest frustrert er Benedict Copeland, en sort doktor som er skuffet over barna sine – som han har lagt "hele sjela si i" å forme, men som han mener ikke utmerker seg slik han hadde håpet. Han døpte en av dem Karl Marx. Det synes jeg sier litt om nivået på forventningene. En annen som er opptatt av Marx er fylliken Jake Blount, som deler hele verden opp i "de som vet og de som ikke vet". Han ser det som sin oppgave å informere "de som ikke vet" om hovedbudskapet i kommunismen og egger opp til fagforeningskamp. Det er to sentrale sosiale kamper som pågår i boken, rasekampen og kampen for ansattes rettigheter. Copeland og Blount er langt på vei enige om målet, men ikke om metoden. De klarer ikke å engasjere andre og mobilisere.

Mick Kelly kan ikke bli voksen raskt nok. Hun drømmer om å kjøpe et piano og komponerer musikk inspirert av klassiske verk. Vi følger henne fra gutte-jente i shorts til ung kvinne. Hun kunne under andre omstendigheter blitt en kunstner, men realitetene innhenter henne. Det er likevel håp i boken. Det finner jeg hovedsakelig i nestekjærligheten og omsorgen som gis gjennom vennlige gester.

Jeg likte boken, og kommer nok til å tenke på den en stund.

Karakter: B

Tags: #southerngotic, #hjerteknuser, #amerikanskklassiker, #rasekamp, #sosialurettferdighet, #littformyeMarxformeg

Å føre statistikk over det man leser - last ned excelmal her

På fredag skal jeg møte en gjeng bokbloggere på Kulturhuset for tvangslesing. Det gleder jeg meg veldig til, for det er lenge siden jeg har sett "kollegaene". Flere av oss har tatt en gjennomgang av det vi leste i fjor, for meg var det en kjapp affære - 21 titler synes jeg ikke ga grunnlag for noen videre analyse utover hvem som var de tre beste. Tidligere år har jeg ført i Excel, jeg jobber med statistikk og analyse - så selvSå når det i et kommentarfelt hos Moshonista ble etterlyst Excelbistand tenkte jeg at jeg kunne hjelpe til.

En statistikk over lesevanene våre er nok ikke noe som kommer til å tiltrekke mange lesere utover andre bokbloggere (om noen). Men gudbedre så tilfredsstillende det er å lage grafer. Dessuten kan man måle en hel haug av ting. F.eks var 2017 et bedre leseår enn 2016? Om du har et slags numerisk "karaktersystem" om enn bare for deg selv, så kan du regne gjennomsnitt pr. mnd og pr år. Du kan også se variasjoner i gjennomsnittlig leste sider pr. måned eller dag eller år, en bok er jo ikke en bok. Jeg synes det er ok å fokusere på sider i tillegg til antall bøker lest, det motiverer meg i større grad til å lese flere mursteiner.

Jeg har laget et excelark som dere kan begynne å føre i. Det er bare å legge til eller slette kolonner med ting å måle. Kanskje setter du ikke karakter, eller du vil ha med måling av noe jeg ikke har lagt opp til. Om du ikke får redigert Excelarket slik du ønsker, kan du sende meg det på mail (linn.k.pettersenALFAKRØLLgmail.com) med instuksjoner eller møte meg på Kulturhuset i Oslo fredag 12. januar mellom 15.30 og 18.00ish. Jeg er hun som ser ut som hun ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende på to år. Hvilket er nærmere sannheten enn jeg skulle ønske. Men hei.

EXCELMAL I GOOGLEDOCS KAN LASTES NED HER
NB! Inne i Google Docs, trykk file-> download as og velg Excelfil før du begynner å gjøre endringer. Gjør du endringer direkte i googledocs spreadsheeten du kommer til med lenken endrer du malen. 

Om du sliter med å få det til å virke, eller heller vil ha det på e-post, så send meg en mail.

I Excelmalen har jeg valgt å inkludere:

• Forfatternavn
• Tittel
• Årstall boken er publisert
• Sidetall (pleier å hente dette og årstall boken er publisert fra Goodreads om jeg ikke har det for hånden når jeg skal føre inn i Excel)
• Når boken ble lest. Du skriver inn start og sluttdato, excel regner antall dager du brukte og hva som var gjennomsnittlig lesefart (antall sider/antall lesedager).
• Forfatterens nasjonalitet
• Om boken er bok, e-bok eller lydbok
• mm

 Det er bare å slette og legge til kolonner.

Her er noe av statistikken jeg laget for meg selv med liknende oppsett i 2015.

De tre beste leseopplevelsene mine i 2017

Jeg leste 21 bøker i 2017. Det er helt klart færre enn planlagte og ønsket å lese, men jeg er optimist og skal jobbe med å få mer tid til å lese i 2018. Jeg vil likevel si at året som gikk var et år med mye leseglede. Det jeg leste var stort sett bra, etter mine egne standarder. Favorittene i året som gikk var:

Lincoln in the Bardo av George Saunders. 

Boken handler om president Lincoln og elleveåringen hans, Willie som dør av sykdom rett før borgerkrigen i 1862. To dager etter begravelsen tilbringer Lincoln natten ved graven. Boken følger handlingen gjennom natten - og her skjer det ikke rent lite – det er mange ånder (!) som har mye på hjertet. Historisk med en skikkelig kreativ tvist med andre ord. Dette er en bok som må oppleves. Jeg tror den enten treffer skikkelig godt, eller ikke i det heletatt hos de som leser den. For meg gjorde kombinasjonen av originalitet, humor og dybde den til en innertier. Denne fungerer også utmerket som lydbok. Jeg vet flere norske bokbloggere elsket denne boka, flere av oss leste den i forbindelse med Man Bookers litteraturprisutdeling i 2017 - som den vant.

Napoli kvartetten av Elena Ferrante (Min Briljante venninne i Norge). 

Jeg må innrømme at jeg er helt bergtatt av Napoli-kvartetten til Elena Ferrante. Jeg leser med en interesse jeg ikke har hatt for bøker på over ett år. Det er interessant i hvor stor grad dynamikken mellom to personer settes tidlig. Lina og Elena har forandret seg mye siden de første årene de lekte sammen som småjenter, men maktforholdet og synet på hverandre er tilnærmet uforandret. De dannet en identitet da, om hvem de var – alene og sammenliknet med den andre, som ingen av dem bryter fri fra. Felles for dem begge, er at de har ambisjoner. Ekstraordinært fortalt om sylskarpe, men ikke alltid særlig sympatiske venninner i kamp med omgivelsene i Napoli. Min favoritt var bok to, men les alle sammen i riktig rekkefølge. 

Brave New World av Aldous Huxley
Den siste boken jeg vil nevne er Brave New World av Aldous Huxley som minnet meg på at noen av den mest ramsalte samfunnskritikken (som treffer bedre i dag enn da den ble skrevet) og de mest originale ideene kan finnes i gamle klassikere. Brave New World er fra 1932 og fremstår som den totalitære motsatsen til 1984. Her har man en slags ulitmat kapitalistdystopi, om man kan si det slik. En verden der alle er opptatt av konsum og nytelse i form av uforpliktende relasjoner og kjemisk stimuli (soma) og helt grunnleggende verdier og institusjoner - som forhold til natur og familie, er borte. Menneskene dyrkes i laboratorier for å bli Alfaer, Betaer, Gammaer og lavere klasser - med dedikerte yrkesmuligheter og begrensninger. Jeg lot meg fascinere og skal lese flere klassikere i 2018. Jeg er godt i gang, årets første bok i 2018 er The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers.

Hva var dine beste leseopplevelser i året som gikk? Jeg tar veldig gjerne i mot tips til bøker.

S + O.King - Sleeping Beauties

Godt nyttår kjære lesere! Håper 2017 ble et godt år for dere, og at 2018 blir et spennende leseår der vi får nye favorittbøker. Kanskje har dere allerede plukket opp årets første bok, hva leser dere på?

Den siste boka jeg fullførte i 2017 var Sleeping Beauties. Jeg leste også Elmet og Exit West som jeg ikke har anmeldt enda. Førjulstiden var hektisk!

Stephen og sønnen – Owen King har samskrevet boken Sleeping Beauties. Jeg leste kort hva den handlet om og klikket den hjem som lydbok. Hvorfor føler jeg meg alltid litt "skyldig" når jeg kjøper slike bøker? Jeg er ikke like ivrig etter å fortelle at jeg leser Stephen King i en alder av 33. Det er snobbete av meg! Litt som å bli sett med en stor hamburger i januar. Som om noen bryr seg, egentlig. Les det du vil. Spis det du vil. Amen. 

Alle kvinnene i den lille amerikanske byen Dewling spinnes inn i kokonger når de sovner. Kort tid etter melder nyhetene at det samme skjer med kvinner over hele verden. Det blir en kamp mot klokka, der kvinnene kjemper for å holde seg våkne. Ingen vet hva som skjer med "mumiene" som er omfattet av det nyhetene omtaler som Aurora-epidemien (etter Tornerose). Det eneste de vet er at man under ingen omstendighet må åpne kokongen for å vekke kvinnene, da blir de ekstremt voldelige. En kvinne sovner og våkner som normalt i en verden populert av menn, vakre Evie. Er hun svaret på Aurora-gåten?


Forfatter: Stephen og Owen King

Tittel: Sleeping Beauties (2017)

Sidetall: 702 – så murstein.

Favorittutdrag (hentet fra Goodreads, jeg brukte lydbok og fikk ikke markert i Kindle underveis)

“sometimes you get what you want, but mostly you get what you get.”

“All Frank knew was that the ones you really had to watch out for in this world were the ones that couldn’t love even a cat or a dog.”

Gikk for feministisk – landet på sjåvinistisk
Hvordan blir verden om alle av ett kjønn blir borte? I 2 x Kings bok er det kvinnene som forsvinner. På denne måten får man synliggjort den uvurderlige innsatsen og kompetansen hos det andre kjønn. Kingene har gitt kvinnene rollen som samfunnets "coolies". Dette var tradisjonelt de som kastet vann på de glohete maskinene for å unngå overoppheting og påfølgende katastrofe i den gamle bergverksindustrien. 

Det går få timer før mennene er totalt ute av kontroll og tyr til våpen. Alle kvinnene har ikke engang rukket å sovne før noen får ideen om å brenne kokongene kvinnene sover i (de hadde tross alt alltid hatt litt lyst). Og herfra blir mennene bare dummere, sintere og farligere, med unntak av "helten" og et knippe brukbare sidekicks. Jeg ser poenget til King. Menn er drivere for mye av faenskapen i verden, det er historisk ubenektelig – men når man leser boken får man inntrykk av at menn er onde og enkle og at kvinner er ofre og engler. Når kvinner i boken gjør grusomme ting (som å drepe sin egen baby eller ektemann) er det fordi en mann har satt dem i stand til det innledningsvis. Boken hadde vært bedre om den holdt litt tilbake – for flere av poengene er gode, men slik den var skrevet ble den bisarr og parodisk. Den føles markedsmessig opportun og catrer til en slags sjåvinisme der kvinner er overlegne menn på alle måter. Den hadde imidlertid underholdningsverdi. Særlig i starten.

Karakter: D

Tags: #StephenKingogOwenKing, #sleepingbeauties, #dennekanduslippeaalese, #feminismepaasteroider, #y-thelastman, #kjonn, #sci-fi