Presidenten som elsket bøker: Obamas favoritter fra 2018

Ved hver årsslutt lages det en liste over Barack Obamas favorittbøker fra året som har gått. Jeg sjekket opp hvilke bøker som var på 2018-listen hans, fordi han oppga Fates and Furies av Lauren Groff som sin favorittbok i 2015, han skrev til og med et brev til henne der han fortalte hva han likte så godt med den. Om du ikke har lest Fates and Furies, anbefaler jeg den varmt.

Bildet er lånt fra CNBC 

Favorittboken hans i 2018 var Becoming skrevet av kona, Michelle Obama. Jada, vi tenker det samme nå. Lykke til med å ha valgt en annen bok som nummer 1. Klok mann. Kanskje derfor et av kallenavnene hans var "No Drama Obama". Wikipedia opplyser at sittende POTUS går under kallenavnene The Donald og Conspiracy Theorist-in-Chief. Men nok om ham, la oss fokusere på den siste gode presidenten USA hadde, og bøkene han har lest og likt.

Barack Obamas beste leseropplevelser i 2018

1. “Becoming” av Michelle Obama
2. “An American Marriage” av Tayari Jones
3. “Americanah” av Chimamanda Ngozi Adichie
4. “American Prison” av Shane Bauer
5. “Arthur Ashe: A Life” av Raymond Arsenault
6. “Asymmetry” av Lisa Halliday
7. “The Broken Ladder: How Inequality Affects the Way We Think, Live, and Die” av Keith Payne
8. “Educated” avTara Westover
9. “Factfulness” av Hans Rosling
10. “Feel Free” av Zadie Smith
11. “Florida” av Lauren Groff
12. “Frederick Douglass: Prophet of Freedom” av David W. Blight
13. “Futureface: A Family Mystery, an Epic Quest, and the Secret to Belonging” av Alex Wagner
14. “A Grain of Wheat” av Ngugi wa Thiong’o
15. “A House for Mr Biswas” av V.S. Naipaul
16. “How Democracies Die” av Steven Levitsky and Daniel Ziblatt
17. “Immigrant, Montana” av Amitava Kumar
18. “In the Shadow of Statues: A White Southerner Confronts History” av Mitch Landrieu
19. “The Largesse of the Sea Maiden” av Denis Johnson
20. “Life 3.0: Being Human in the Age of Artificial Intelligence” av Max Tegmark
21. “Long Walk to Freedom” av Nelson Mandela
22. “The New Geography of Jobs” av Enrico Moretti
23. “The Return” av Hisham Matar
24. “There There” av Tommy Orange
25. “Things Fall Apart” av Chinua Achebe
26. “Warlight” av Michael Ondaatje
27. “Washington Black” av Esi Edugyan
28. “Why Liberalism Failed” av Patrick Deneen
29. “The World As It Is” av Ben Rhodes

Min favoritt, av de whopping fem bøkene jeg har lest på lista er Florida, som også er skrevet av Lauren Groff. Den var også nevnt på min (vesentlig kortere) liste over de beste bøkene jeg leste i 2018

De fire andre jeg har lest er:

• Americanah” by Chimamanda Ngozi Adichie. Lurer på hva Obama tenkte, da han leste at han ikke ville blitt valgt om Michelle Obama hadde hatt sitt naturlige krusete hår? Uansett, lenke til min omtale av boken her. 
• There There” by Tommy Orange (omtale kommer)
• Washington Black” by Esi Edugyan (lest i forbindelse med Man Booker 2018, men ikke omtalt i egen post)
• Educated av Tara Westover. Fantastisk memoar! Anmeldelse kommer.

Jeg har Warlight av Michael Ondatie liggende. Jeg har også bestilt noen bøker fra lista som jeg venter på å få levert i disse dager, nemlig How Democracies Die av Steven Levitsky and Daniel Ziblatt (kunne knapt tenkt meg en mer deprimerende tittel) og Factfulness av Hans Rosling som jeg burde ha lest allerede.

An American Marriage har jeg også veldig lyst til å lese, noen som har lest den, eller andre bøker fra lista som kan anbefales?

Lynomtaler: The song of Achilles og The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle

Lite bokblogging, men heldigvis noen bøker lest og lyttet til likevel! Her kommer lynomtaler av to av de siste bøkene jeg har lest.

The Song of Achilles av Madeline Miller (2011) - 352 sider

Kort tid (vi snakker minutter) etter jeg var ferdig med Madeline Millers fortryllende Circe (2018), begynte jeg på The Song of Achilles (2011). Begge er nytolkninger med utgangspunkt i gresk mytologi. Akkurat som Circe har hovedkarakteren i The Song of Achilles, unge prins Patroclus blitt sendt i eksil etter å ha begått en forbrytelse. I motsetning til Cice slipper han å tilbringe dagene på en ensom øy. Kong Peleus åpnet sitt slott og sin arme for utstøtte unggutter. Et usannsynlig vennskap formes mellom Patroclus og kongens sønn, Achilles. Vennskapet mellom de to utvikler seg til hemmelig kjærlighet. Idyllen brytes når nyhetene om at rikets vakreste kvinne, Helena fra Sparta har blitt kidnappet og menn kalles til Troja for å krige. The Song of Achilles er en god bok, men den engasjerte meg aldri på samme måte som Circe gjorde. Så derfor; jeg anbefaler at du leser Circe først om du ikke allerede har lest den.

The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle av Stuart Turton (2018) - 438 sider

Jeg har også lest the seven deaths of Evelyn Hardcastle av Stuart Turton (2018). Denne fungerte også godt på Audible, for de som foretrekker lydbøker.  Forfatteren vant debutantprisen til Costa for med denne i 2018, og boken beskrives som en kombinasjon av Agatha Christie og Black Mirror på Book Depository. Slik en faceslap når man tror man har en original tanke, for så å lese den gjengitt omtrent ordrett et annet sted – for jeg husker jeg også tenkte dette da jeg leste den. Konklusjonen min er imidlertid at jeg syntes boken åpnet sterkt, men at forfatteren gikk seg bort mot slutten. White bear– som er en episode av Black Mirror (Netflix) tar opp mange av de samme etiske problemstillingene, men på en måte jeg synes er mer presis og mer interessant.

Gudbedre, for noen bokomtaler: "Jeg har lest Song of Achilles og The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle, men anbefaler deg å lese Circe og se en episode Black Mirror (episode 2 sesong 2 White Bear for å være spesifik)."

Årets første bok: M.Miller - Circe

Først en bekjennelse: det var en lydbok (Audible). Så lenge NSB insisterer på å frakte pendlende etter KonMari-metoden er det å lese bøker under togreisen vrient. Det blir derfor en god del lydbøker på meg.

Forfatter: Madeline Miller

Tittel: Circe

Utgitt: 10. april 2018.

Sidetall: 393 sider

Magiske Circe
Circe var Goodreadslesernes favoritt innen kategorien Fantasy i 2018. Jeg vet ikke helt om jeg er enig med sjanger, men vet ikke hvilken annen sjanger den skulle vært. Det er en nyskriving av gresk mytologi om heksen og nymfen Circe. Forfatteren har oppgitt følgende utgangspunkt:

Kilde: Sunday Times på Twitter.

Jeg hadde ikke lest Song of Achilles først. Det burde jeg kanskje ha gjort, men Circe fungerte fint sånn for seg selv også. Jeg leser  lytter til Song of Achilles nå, fordi jeg ville ha mer av det samme når boken tok slutt.

Circe er en av døtrene til solguden Helios. Hun er ikke den vakreste, eller den mektigste - og faller raskt i familiens unåde. Circe finner selskap og trøst i mennesker. Hun forelsker seg i en fisker, men vet godt at et ektemål med ham er umulig.I sin søken etter løsninger for å kunne leve med ham oppdager hun at hun har krefter som skremmer gudene. Dette er starten på hendelsene som leder til at Circe må leve i eksil på den ellers ubebodde øyen Aeaea.

På et tidspunkt besøker Medea, som Circe er tanten til, og prins Jason øya som Circe er forvist til. Dette minnet meg på at jeg har lest en annen nyfortelling av gresk mytologi fra et kvinneperspektiv - boken Medealand av Sara Stridsberg. Den er virkelig noe for seg selv. Stort mørkere blir det ikke.

Favorittutdrag:
I asked her how she did it once, how she understood the world so clearly. She told me that it was a matter of keeping very still and showing no emotions, leaving room for others to reveal themselves.

I had no right to claim him, I know it. But in a solitary life, there are rare moments when another soul dips near yours, as stars once a year brush the earth. Such a constellation was he to me.

Anbefales!

Karakter: B+

De tre beste leseropplevelsene mine i 2018

Godt nytt år! Kalenderen viser 2019 og 2018 er historie. Det beste som skjedde, sånn veldig lokalt - var at vi kjøpte et hus. Det verste var at blindtarmen min sprakk.

Jeg leste 21 bøker i fjor. Det er akkurat like mange få som i 2017, selv om jeg hadde planer om mer enn å doble antallet bøker - og satte meg et mål på 50. For 2019 setter jeg meg et mål på 30. Med så 21 bøker lest ser jeg ikke noe poeng i å gjøre statistikk med grafer, men jeg noterer meg at 12/21 bøker ble utgitt i 2018 og at samtlige bøker var skrevet på engelsk. Så, det går stort sett i ny internasjonal litteratur. Jeg leste to klassikere: The Heart is a lonely Hunter (1940) og Little Women (1862).

De tre beste leseropplevelsene mine i 2018 var

The Immortalists av Chloe Benjamin. Denne boken er utrolig! New York 1969. Fire søsken oppsøker en omreisende klarsynt rumener for å få vite datoen de skal dø. Spådommen former hvordan Simon, Klara, Daniel og Varya lever de neste femti årene. for. To av søsknene kaster seg ut i det: Simon rømmer til San-Fransisco sammen med Klara på 80-tallet. I den mest liberale av USAs storbyer kan han endelig være seg selv. Klara slår seg opp som magiker og drømmer om å endre hvordan tilskuerne betrakter verden. De to som blir igjen er mer forsiktige av seg. Daniel søker trygghet i stillingen som militærlege etter 9/11 og Varya har tatt en akademisk karriere som forsker. Hva er et fullverdig liv, er det et langt liv eller et spennende liv der man satset alt? Finnes frie valg? Mine favorittdeler av boken var Klara og Varya sine historier, men alle delene var gode.

The Overstory av Richard Powers. En foreleser dør foran en hel klasse med elever. Han får hjerteinfarkt, men ingen foretar seg noe. De ler nervøst, tror han tuller. Alle belager seg på at om det virkelig var alvorlig ville vel en eller annen gjort noe. Akkurat slik er det med folk flest og avskoging også. Om det var så viktig ville vel noen gjort noe? Så står flere milliarder mennesker og ser på at skogene forsvinner og havene fylles av plast. Og de som foretar seg noe, kanskje det eneste som gir mening, er "slitsomme aktivister". I løpet av få minutter feller vi et tre som har vokst i over tusen år. Dette var min favoritt til Man Bookers litteraturpris 2018. Vinneren ble Milkman av Anna Burns, som også er en god bok.

Florida av Lauren Groff (novellesamling). Her har jeg ikke fått skrevet en anmeldelse enda, men denne står helt klart igjen som et høydepunkt i 2017. Om du ikke har gjort det anbefaler jeg at du leser romanen hennes Fates and Furies. Den er en av Obamas favoritter. Der. Det bør ha overtalt deg. En av mine favoritter er den innledende historien om den sinte moren som går kveldsturer, jeg kommer for alltid til å tenke på opplyste vinduer på kveldstid som "domestic aquariums" etter å ha lest den.

Hvilke bøker gjorde inntrykk på deg i 2018 og hvorfor? 

Dette var mine tre favoritter i 2017.


Dette var bøkene som ble lest i 2018

1. Carson McCullers, The Heart is A Lonely Hunter, 1940, 368 sider
2. Celeste Ng, Little Fires Everywhere, 2017, 338 sider
3. Jennifer Egan, Manhattan Beach, 2017, 438  sider
4. Gail Honeyman, Eleanor Oliphant is completely fine, 2017, 336 sider 
5. Louisa May Alcott, Little Women (and Little Wifes), 1862, 449 sider
6. Elena Ferrante, The Lost Daughter, 2008, 140 sider
7. Anuk Arudpragasam, The Story of a Brief Marriage, 2016, 218 sider 
8. Chloe Benjamin, The Immortalists, 2018, 346 sider
9. Ali Smith,  Winter 2017, 322 sider
10. Julian Barnes, The Only Story, 2018, 272 sider 
11. Kazuo Ishiguro, Never Let Me Go, 2005, 288 sider
12. Belinda Bauer, Snap 2018, 352  sider
13. Sophie Mackintosh, The Water Cure, 2018, 248  sider
14. Richard Powers, The Overstory, 2018, 502 sider
15. Anna Burns, The Milkman, 2018, 352 sider
16. Donal Ryan, From a low and quiet sea, 2018, 192 sider
17. Rachel Kushner, The Mars Room, 2018, 338  sider
18. Esi Edugyan, Washington Black, 2018, 432 sider
19. Lauren Groff, Florida, 2018 275 
20. Margaret Mitsutani, The Emissary, 2018, 138 sider
21. Sigrid Nunez, The Friend: A Novel 2018, 213 sider

Sånn helt til slutt legger jeg ved et bilde jeg malte i året som gikk. Planen er å male flere i 2019. 

Flott shortlist til Man Booker

Det er litt potet å skrive en bloggpost om at man er spent på de nominerte til Man Bookers kortliste kort tid før denne slippes, for så ikke å følge opp med en post i etterkant før to uker senere. Potet-Linn. C'est moi.

Det begynner å bli noen år siden jeg klarte å lese alle de tretten nominerte før longlist blir shortlist. Det begynner å bli noen år siden jeg sov uavbrutt gjennom natten også. Det gjør meg til zombie-Linn på toget, som var det stedet jeg pleide å lese mest. Nå stirrer jeg bare tomt ut av vinduet (og sikler litt og drømmer om å ha en hjerne). Takk og lov for Audible. Jeg rakk å lese syv bøker fra longlist, og tre av dem kom på shortlist. Jeg er godt fornøyd med lista som ble seende slik ut:

Det er ei fin liste. Ikke helt slik jeg håpet på - men helt klart en liste der de fleste bør kunne finne en favoritt. Både Milkman og Mars Room har kvinnelige hovedkarakterer som stalkes av menn - dog i ganske ulike settinger. The Overstory er en fantastisk bok jeg fortsatt sliter med å yte rettferdighet i omtalen. Jeg har hørt mye positivt om både Washington Black og The Long Take.

De jeg har lest på lista er (lenket til omtaler):

• Anna Burns - Milkman
• Rachel Kushner - The Mars Room
• Richard Powers - The Overstory

De jeg ikke har lest er:

• Esi Edugyan - Washington Black. Er ca 100 sider inn i den nå og liker den veldig godt.
• Daisy Johnson - Everything Under. Påbegynt, men lagt til side
• Robin Robertson - The Long Take . Hørt bra ting!

Håper å få lest minst Washington Black og Everything Under ferdig innen prisen deles ut 16 oktober. Selv om det meste er greit, så lenge The Overstory vinner. Jeg skjønner selv at det kan bli en stretch. Jeg mener det var Labben som pekte på at det ville bety at man kåret en amerikansk mannlig forfatter til vinner for tredje året på rad. Sånn sett har kanskje Milkman av irske Anna Burns best sjanse i år?

Det beste hadde såklart vært å fått lest ferdig alle, men ti dager på tre bøker er litt knapp tid for meg om dagen. Brukte alt for lang tid på å vente på shipping fra BookDepository i steden for bare å lese på Kindle. Tenkte jeg skulle ta fine bilder av bokomslag med tekopper, katten og tepper og greier. Bah! Feilvurdering.