De siste ukene har jeg hatt null energi. I slutten av april sprakk blindtarmen min under operasjon av akutt blindtarmbetennelse på sykehuset, og jeg har hatt bukbetennelse og vært i dårlig form i etterkant. I mens jeg var innlagt hørte jeg på lydbok - Never Let Me Go av Kauzo Ishiguro. Helt siden jeg leste The Buried Giant, som tok meg med storm for snart tre år siden, har jeg tenkt at jeg må bli bedre kjent med denne forfatteren.
Katie, Tommy og Ruth vokser opp på en institusjon ved navn Hailsham i Storbritannia. Veilederne er svært opptatt av kultur og kunst, og barna oppfordres til å skape egne verk, diskutere og leve kreative og sunne liv. Det lurer selvfølgelig noe bak fasaden.
Forfatter: Kazuo Ishiguro
Tittel: Never Let Me Go (2005)
Sideantall: 288 sider
Sitat:
“Memories, even your most precious ones, fade surprisingly quickly. But I don’t go along with that. The memories I value most, I don’t ever see them fading.”
“The problem, as I see it, is that you've been told and not told. You've been told, but none of you really understand, and I dare say, some people are quite happy to leave it that way.”
Er det egentlig noe moralsk dilemma som noen ville hatt forskjellige meninger om her?
Det største tankekorset er hvor lett samfunnet aksepterer noe som er dypt urettferdig når det er beleilig.
Resten av boken synes jeg slo inn åpne dører - og fra et moralsk eller filosofisk standpunkt var den ganske uinteressant, fordi alle ville være enige om at det som egentlig praktiseres på Hailsham er totalt uakseptabelt uavhengig av gevinst. Kanskje med unntak av det kinesiske kommunistpartiet, ut i fra det jeg leser om politiske fanger i kinesiske arbeidsleire. Plottet er også kjent fra et 50-talls ulike bøker og filmer i ulike variasjoner, så det føltes ikke originalt.
Ellers var historien sober, usentimental og fokuserte på relasjonen mellom tre barndomsvenner fra Hailsham. Noe jeg synes fungerte godt.
Jeg sitter igjen med at jeg kanskje misset noe her - for jeg trodde jeg skulle elske den, fordi jeg synes The Buried Giant var så tankevekkende. Men etter å ha tenkt på den ei uke, klarer jeg fortsatt ikke å finne noe mer. Jeg ser imidlertid at boken har sanket "full score" fra mange på Goodreads.
Karakter: C-
Katie, Tommy og Ruth vokser opp på en institusjon ved navn Hailsham i Storbritannia. Veilederne er svært opptatt av kultur og kunst, og barna oppfordres til å skape egne verk, diskutere og leve kreative og sunne liv. Det lurer selvfølgelig noe bak fasaden.
Forfatter: Kazuo Ishiguro
Tittel: Never Let Me Go (2005)
Sideantall: 288 sider
Sitat:
“Memories, even your most precious ones, fade surprisingly quickly. But I don’t go along with that. The memories I value most, I don’t ever see them fading.”
“The problem, as I see it, is that you've been told and not told. You've been told, but none of you really understand, and I dare say, some people are quite happy to leave it that way.”
Er det egentlig noe moralsk dilemma som noen ville hatt forskjellige meninger om her?
Det største tankekorset er hvor lett samfunnet aksepterer noe som er dypt urettferdig når det er beleilig.
Resten av boken synes jeg slo inn åpne dører - og fra et moralsk eller filosofisk standpunkt var den ganske uinteressant, fordi alle ville være enige om at det som egentlig praktiseres på Hailsham er totalt uakseptabelt uavhengig av gevinst. Kanskje med unntak av det kinesiske kommunistpartiet, ut i fra det jeg leser om politiske fanger i kinesiske arbeidsleire. Plottet er også kjent fra et 50-talls ulike bøker og filmer i ulike variasjoner, så det føltes ikke originalt.
Ellers var historien sober, usentimental og fokuserte på relasjonen mellom tre barndomsvenner fra Hailsham. Noe jeg synes fungerte godt.
Jeg sitter igjen med at jeg kanskje misset noe her - for jeg trodde jeg skulle elske den, fordi jeg synes The Buried Giant var så tankevekkende. Men etter å ha tenkt på den ei uke, klarer jeg fortsatt ikke å finne noe mer. Jeg ser imidlertid at boken har sanket "full score" fra mange på Goodreads.
Karakter: C-
Håper det går bedre med helsa :) Flott omtale, gode refleksjoner. Synd du ikke likte boken bedre, selv ga jeg den en 5`er, så jeg var nok hakket mer fornøyd enn deg.
SvarSlettHei Tine, beklager rekordlang svartid på veldig hyggelig kommentar. 5'er ja, da er du godt fornøyd! Det er bra. Skal ta en titt på din omtale.
SlettSynd ikke boken falt i smak. Selv har jeg ikke lest den ennå, men den ligger i ventebunken. Ønsker deg masse god bedring! :-)
SvarSlettHei Beathe, sånn er det jo noen ganger. Jeg synes jo ikke den var dårlig, den var bare ikke spesielt tankevekkende heller. Takk for hyggelig kommentar og ønsker om god bedring. Jeg føler meg helt fin igjen nå!
SlettHm, tror jeg ga 4/5 stjerner og var begeistret en gang i tiden, men jeg har alltid puttet den nesten-nederst på lista når jeg rangerer (det jeg har lest) av Ishiguros bøker. Tenkte dog aldri over at det kanskje var selve plottet som var svakt (som du sier, det er jo egentlig ikke noe dilemma). Trodde jeg ikke ble ordentlig revet med fordi jeg delvis hadde fått spoilet plottet. Så er det jo et svakhetstegn i seg selv at det å kjenne "overraskelse-momentet" gjør at kvaliteten på hele leseropplevelsen synker, synes jeg. Et problem jeg har med flere av Ishiguros bøker foresten, - liker ikke bøker hvor alt står og faller på en plott-twist. Fint å lese dine refleksjoner om denne, ga meg litt å tenke på.
SvarSlett( The Buried Gigant <3 <3 <3)
Jeg fikk ikke boken spoilet, men skjønte jo ganske fort hvor det bar. Er enig i at det er kjedelig når alt står og faller på en plot twist, for ofte vet man jo litt om bøkene før man begynner å lese dem. (The buried giant <3x3 indeed)
SlettFørst: Herregud til blindtarmsprekk. Det var min største skrekk som barn, kunne ikke tenke meg noe verre, (sikkert fordi morra mi truet med det til enhver tid, i 'Mor Sa' ånd. - hvis du spiser for mange blåbær, hvis du stikker hånda ut av bilvinduet, prater med fremmede, erter søstera di -. Trodde den skulle sprekke hver gang jeg kjente noe som helst mageubehag.. føler meg litt sånn sensasjonslystennysgjerrig, og skal derfor unnlate å spørre om hvor vondt det var, hvordan det kjentes, etc etc. UNNLATE.. (Håper alt er bra nå)
SvarSlettIshiguro. Ble fullstendig tatt på senga, overrasket og sjarmert av denne i sin tid. Aner ikke hva jeg ville ha syntes nå. Tror det jeg fant sterkest var den manglende viljen til oppgjør, kanskje fordi den er mer realistisk enn - alle mann til barrikadene, ledet av et karismatisk individ (= de fleste YA bøker)??
haha, du altså. Alt er bra nå. Jeg kan fortelle uoppfordret ;) Jeg var faktisk ikke sikker på om det var det som var galt med meg før jeg fikk det bekreftet etter operasjonen var over. Jeg tenkte i det lengste at jeg kanskje bare hadde fått noe omgangssyke. Så flyttet vondten seg ned til høyre etterhvert og jeg oppsøkte legevakta. Men det var ikke SÅ smertefullt. Derfor var jeg ikke sikker. Selve operasjonen var i full narkose og kikkehullskirurgi. Gjennom navelen blant annet. Ugh. Tenker på den scenen i the Matrix. Men mye bedre enn å få operert et digert kryss på magen slik de gjorde når den sprakk før. Min sprakk under operasjonen. Jeg fikk blodoverføring (2 liter) etterpå og hadde ganske høye infeksjonsverdier. Ble liggende noen dager på sykehuset, noe som drev meg til vanvidd fordi jeg ikke klarte å ligge å sove. Endte opp med å sittesove i besøkssofaen grunnet luftsmerter i skulderen etter operasjonen. Det som var skikkelig vondt var etter operasjonen, etter jeg ikke hadde tatt det nok med ro og fikk noen skikkelige "tak" i magen. Nesten som rier. Aner ikke hva dette var, men de gikk over.
SlettDu har rett i at det er det mest interessante i denne boka. Den manglende viljen til å gjøre opprør og at det mest realistiske er at man ifinner seg. Historien har nok eksempler.
Jeg leste denne i fjor og ble også litt skuffet. Jeg synes det var en god del bra der, men boken i sin helhet gjorde lite inntrykk. Jeg forventet en tankevekkende bok som virkelig ville vekke noen følelser hos meg, men twisten jeg hadde hørt om var så mye mindre enn antatt. Mulig det har med at det har kommet så mange bøker, filmer og serier med lignende plott, men først og fremst var karakterene for distanserte til at jeg klarte å engasjere meg så mye. Det skal sies at jeg leste første del av boken på norsk, og jeg likte den noe bedre da jeg byttet til den engelske versjonen.
SvarSlettBokbetennelse og blindtarmsprekk høres veldig vondt ut. Håper du er bedre og nyter finværet:-)
For en utrolig sommer vi har hatt allerede. Jeg har kost meg i sola, men ikke lest så mye som jeg skulle ønske. Håper du har hatt det bra og at du har fått lest og blogget mer enn meg! Er enig i at det var en skuffelse hvor lite original twisten var. Jeg tenkte bare; denne boken har jeg sett på tv og lest før.
SlettJeg elsket boka da jeg leste den for noen år siden. Ikke lest noen ting om den på forhånd, og visste derfor ikke hva jeg gikk til. Enig i at plot-twisten er viktig for boka, men så skriver Ishiguro godt da. Har The Buried Gigant liggende. Kanskje på tide å ta den frem. Ishiguro er nemlig en av de få forfatterne som har fått bli med meg i bokform over i nytt hus (grunnet mangel på plass).
SvarSlettGodt det går bedre med den manglende tarmen. De fjernet min i huj og hast i 6-års alderen. Like syk etterpå. Viste seg å være tarmslyng. En tarm mindre å bekymre seg for, men jeg får like forbanna vondt når jeg spiser mer enn 1 kg plommer på kjappen... haha... noe gidder man aldri å ta til seg. La høsten komme ;)