Totalt MIA hele februar. Til mitt forsvar: jeg var i Budapest. Ok, det var tre dager. De andre 25 dagene er det litt verre med. Jeg hadde bursdag en av dem, og sånn ellers har det vært generelt hektisk. JA, altså jeg rakk å se Netflix. Yoga derimot. Det rakk jeg ikke. Ikke å lære å prioritere heller, tydeligvis. Men nok utenomsnakk, for jeg har rukket å lese litt i februar og her kommer anmeldelsen av Manhattan Beach.
Tittel: Manhattan Beach (2017)
Forfatter: Jennifer Egan
Tittel: Manhattan Beach (2017)
Sideantall: 438 sider.
Plot: Anna er ung og er med faren i jobbærend. Primært for å få mistenkelige møter der konvolutter utveksles til å se mindre mistenkelige ut. Det er depresjonstid. Anna blir 12år og faren bestemmer seg for at hun ikke lenger bør være med på ærendene. Annas siste besøk med faren er til gangsteren Dexter Styles. Senere forsvinner faren, og familien lever i uvisshet om hva som egentlig skjedde.
Ti år senere er USA i krig (andre verdenskrig) og kvinner må til for å fylle mennes stillinger. Dette gir Anna muligheten til å bli dykker. Hun reparerer krigsskip på Brooklyn Navy Yard. På en nattklubb møter hun Dexter Styles - er han nøkkelen til å finne ut hva som egentlig skjedde med faren?
Mottakelse: Må si den har fått en varm mottakelse. Den har vært nominert til flere priser:
- National Book Award Nominee for Fiction (2017),
- Women's Prize for Fiction Nominee for Longlist (2018),
- Andrew Carnegie Medal for Fiction (2018),
- Goodreads Choice Award Nominee for Historical Fiction (2017) (Kilde: Goodreads)
Not a ship in sight - skjer det noe snart?
Jeg har tidligere lest A Visit From the Goon Squad (2010) fra samme forfatter. Manhattan Beach er mer tilgjengelig i det at den eksperimenterer mindre i formatet. Her er ikke flere sider med to-ords setninger, eller hele kapitler i powerpoint-format. Tanken om at fortiden innhenter oss, som stod sentralt i A Visit From the Goon Squad er premissgivende også i Manhattan Beach. Jeg skal ikke nevne alle måtene dette manifesterer seg på, for det vil være å spoile - men parallellene i tematikk er påfallende. Et sted i Manhattan Beach referer hun også til en Goon Squad.
Denne boken fant aldri helt formen synes jeg. Jeg ventet hele tiden på at den skulle bli mer drivende, men det ble den aldri. Den har en sterk kvinnelig hovedkarakter, med viktige oppgaver fremfor seg - men blir likevel ikke særlig spennende.
Min favorittdel av boken var farens refleksjoner rundt forholdet til sin yngste datter gjennom boken.
Karakter: C-
Tags: #historisk, #thegreatdepression #wecandoit, #gangsterlovin #savnerlekenhetentilgoonsquad, #skjerdetnoesnart? #notashipinsight
Hei!
SvarSlettVille bare legge igjen en liten kommentar, og si tusen takk for at du legger ut disse anmeldelsene.
Jeg kom over bloggen din for ganske mange år siden. (Tror kanskje det var rundt 2011-2012 jeg trykker meg inn hit for første gang). Og selv om jeg dessverre ikke har vært innom hver eneste måned disse årene er det så godt å vite at du fortsatt leser og deler dine tanker. Du inspiserer og motiverer til å plukke opp nye (og gamle) bøker.
Så igjen, tusen takk for at du fortsatt holder på :-)
Hei Irina, det tror jeg faktisk er en av de desidert hyggeligste kommentarene jeg har fått siden 2011, så tusen takk for den! Jeg glemmer nesten at det er noen andre enn meg selv og et lite knippe folk jeg vet hvem er som leser denne bloggen. Hva leser du om dagen, og har du noen anbefalinger til meg? Takk for at du stoppet innom og for at du la igjen et hyggelig spor.
SlettJeg har akkurat begynt på Frankenstein - Mary Shelley (igår).
SlettBle nysgjerrig på de originale bøkene etter å ha sett serien Penny Dreadfull, så jeg prøver sakte men sikkert å komme meg gjennom disse bøkene. Har unnagjort The picture of Dorian Grey og Strange case of Dr. Jekyl and Mr. Hyde, så nå er det Frankenstein, og Count Dracula igjen.
Vet ikke helt om det er verd å anbefale Dr. Jekyl and Mr. Hyde, eller Picture of Dorian Grey (jeg har litt blanda følelser angående disse to) men det var samtidig interessant å vite hvordan de originale historiene utformet seg, i tillegg har de et interessant syn på datiden samfunn og mennesket.
Så kanskje det kan være noe, om du vil lese 'grøssere' fra 18-1900 tallet?
Hei Irina! Klassikere altså, så herlig - og de gamle grøsserne er et supert alternativ til påskekrim. Jeg har ikke sett Penny Dreadful, men har tenkt jeg skulle lese Frankenstein. Jeg skjønner hva du mener med at de hadde et interessant syn på datidens samfunn og mennesket. Jeg leser Little Women som er full av "rett og galt" - men heldigvis ikke fra et "gjør du slik blir du ikke godt gift, jente - perspektiv". Takk for gode tips. Håper du får en super helg om litt!
SlettDa hopper jeg over denne. Likte Goon Squad godt, men det var nettopp formen som var noe av det jeg likte best. Husker egentlig ikke så mye fra den, men tenker enda på den autistiske (?) gutten som var så opptatt av stille pauser i musikk.
SvarSlettSelv rakk jeg både yoga og netflix i februar, men ikke lesing. Sånn kan det gå.
Upwardfacing dog hilsen med øye i panna. Det er slik en planlagt yogi hilser en annen, nei? Går mest i småbarnsbøker om dagen her. Og ofte blir teksten for lang for en utålmodig toåring som helst vil bla før vi er ferdige, så det blir like ofte impro til bildene. Ja, Goon Squad var fin i formen. Jeg rakk bare å betale fakturaen for yogaen jeg ikke har gått på. Dobbeltdårlig deal.
SlettKnis til yoga-hilsen. Fikk nettopp no-show-gebyr x 2 for to timer jeg ikke kan huske å ha booket en gang (en pilates?? Jeg har aldri i mitt liv utført pilates). Hvor lenge kan man ha (skylde på) ammetåke? Til ungen starter på skolen sier du? OK, takk.
SlettDet går nesten utelukkende i dinosaurer og kjøretøy her for tiden, aldri tekst, alltid lyder. Noen ganger når ungen er akkurat passe trøtt, klarer vi å lese 50% av Pelle Politibil , da er jeg lykkelig. Spurte nettopp min far om man noensinne slutter å være trøtt og får tid til å lese igjen etter småbarnsperioden, han svarte nei.
Akk, kunne ikke faren din tatt en nødløgn og gitt oss litt håp? Nyttekjøretøy er tingen her, særlig brannbil og brøytebil. Jeg har en kollega som sa det skjer noe magisk ved 2.5 år at alt blir lettere da, at da sover de mer om natta og roer seg litt fordi språket blir bedre mm. Jeg klamrer meg til den kommentaren!
Slett